Covid 19 har gjort oss både grønnere og mer digitale. Paradoksalt nok, kan store koronautgifter føre til at vi går glipp av den virkelig store muligheten til grønn og digital omstilling.  Men det er ennå tid…

Av dekan Ingrid Schjølberg og prodekan Kjell Sand ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, ved NTNU.

Finansdepartementet har hatt hendene fulle med brannslokking, koronatilskudd og midlertidige stimuleringstiltak til mennesker og næringsliv. Vi er heldige som har penger nok på bok til at det har vært mulig, men vi må også se forbi akuttfasen og investere i framtiden. Den digitale omstillingen har så vidt begynt og Norge fortjener og tjener på å være med på det som skjer.

Nylig var vi så heldige å være med på et møte med både finansminister og distrikts- og digitaliseringsminister. Tema var teknologiutvikling, digitalisering og automatisering; – fagområder vi både forsker på og underviser i.  Ett av spørsmålene som ble diskutert var: Hvordan skal vi forholde oss til EUs gigantsatsing på digitalisering?

Det handler om at EU nå lanserer et enormt program som skal gå fra 2021 til 2027 og om Norge skal bli en del av denne satsingen. Prosjektet heter Digital Europe Programme (DEP) og som EØS-medlem kan Norge få delta.  Vi mener at det bør vi så absolutt gjøre, og her får du ti gode grunner for det. 

  1. Europa trenger å bli sterke sammen. Asia og USA leder an i den teknologiske utviklingen. Apple, Foxconn, Microsoft,  Amazon, Samsung eller Huawei. Ingen av verdens ti største teknologiselskaper kommer fra Europa. Like fullt er det mulig å utvikle sterke fagmiljø og godt samarbeid med næringslivet. Digital Europe er et virkemiddel for å bygge digital kapasitet i Europa. Det er viktig!
  2. Digital omstilling er grønn omstilling. I alle fall hvis det gjøres riktig. Vi har forpliktet oss gjennom FNs bærekraftsmål til å bidra til å nå klimamålene dette tiåret. Her kan digitalisering bli et viktig verktøy og vi skylder både oss selv og storsamfunnet å bidra med vårt. 
  3. Vi skal doble inngangsbilletten. Norge skal bruke ca. 2,5 milliarder norske kroner for å være med i klubben. Da får vi bl.a. mulighet til å etablere europeiske digitale innovasjonsorganisasjoner i Norge slik at vi får EU-midler til å forsterke det arbeidet vi allerede gjør. Vi får minst fordoblet innsatsen.
  4. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.  Selv om det koster å delta, vil vi få store verdier tilbake. Disse pengene går til å levere tjenester til små og mellomstore bedrifter og til offentlig sektor. Målet er å gjennomføre den digitale omstillingen på best mulig måte.
  5. Det vil gi hjelp til både offentlig sektor og til bedrifter. De digitale ambisjonene er store. Allerede før pandemien, hadde enhver bedrift eller etat med respekt for seg selv, mål om å utvikle digitale strategier. Ved å få tilgang til den store europeiske satsingen, vil utviklingstjenestene kunne bli nesten gratis. De får anledning til å teste nye løsninger, hjelp til å gjøre nye anskaffelser og til å finansiere disse.
  6. Energiske møteplasser gir resultater. Gode idéer må luftes, spisses og utvikles. Norge og EU kan sammen etablere økosystem for god samhandling mellom Europas fremste fagfolk. Det er dyrt å rulle ut en løsning som var fin på powerpoint, men ikke leverte som forventet. Dette kan vi unngå gjennom å skape gode utviklingsarenaer med krav om å levere resultater. Rent konkret kan Norge få muligheten til å etablere flere såkalte Digital Innovation Hubs. En hub kan vi forstå som et knutepunkt, en organisasjon, en arena der vi får tilgang til store felles fasiliteter og ressurser. Det er altså ikke et forskningssenter, men et felles virkemiddel for å få fart på den digitale omstillingen i samfunnet. En hub, er en butikk som årlig leverer kostnadsfrie tjenester og opplæring til bedrifter og offentlig sektor på 20 millioner kroner/år over en 7-årsperiode.
  7. Økt digitalisering krever utvikling, etter- og videreutdanning. Dette er noe hele universitets- og utdanningssektoren tar på alvor. Vi legger ikke skjul på at vi ved NTNU ønsker å være godt plassert på banen her. Vi har ambisjoner for den digitale utviklingen av Norge.  Slike ambisjoner håper vi også politikerne våre har.
  8. Nå bør vi forsterke den utviklingen vi har fått en flying start på. Pandemien har skutt fart på digitaliseringen av samfunnet og bidratt til å holde hjulene i gang både i offentlig og privat sektor. Vi er i gang med å fornye, forenkle og forbedre tjenester og samfunn. Like fullt er vi bare i startgropen. Nå er det viktig å bruke den drahjelpen koronaen har gitt oss og som EUs satsing kan få ytterligere fart på.
  9. Få hjelp til å navigere i nytt landskap. Det blir sagt at i kunstig intelligens, robotisering, automatisering, tingenes internett og stordata så ligger det uendelige muligheter. Møte med ny teknolog, kan bli som å møte en mur av muligheter. Hva er døgnfluer? Hva er langsiktige, holdbare løsninger? Hvilke løsninger er bærekraftige økonomisk, så vel som klimamessig? La oss unngå murer av muligheter og heller skape felles mulighetsrom.
  10. Få hjelp til å ivareta cybersikkerheten. DEP fokuserer bl.a. cybersikkerhet. Når alt kommer på «nett» blir cybersikkerhet krevende. Med det trusselbildet vi ser i dag hvor personer, organisasjoner og stater angriper digitale systemer og infrastruktur, er nasjonal og europeisk digital kapasitet, infrastruktur og kompetanse viktige tiltak mot slike trusler.

Sett på langlysene nå når høsten kommer. Denne høsten skal det avgjøres om vi skal være med og hvilke norske aktører som da skal bidra. Norsk økonomi har hatt nærlysene på, og har måttet foreta mange unnamanøvrer dette året. Selv om pandemien ikke er over, så trenger vi også bevilgende myndigheter med langlysene på. Vi mener det er strategisk viktig for Norge som kunnskapsnasjon å gripe denne muligheten til å forsterke investeringen i morgendagens digitale samfunn.