Humanistiske arkitekter
I tre uker var vi tre studenter utplassert i praksisopphold hos Agraff arkitektur gjennom emnet Humanister i praksis (HiP).
Her er et blogginnlegg om våre erfaringer fra praksisoppholdet.
«Vi jobber jo med samfunnsutvikling – vi skulle hatt dere med på laget!»
Sitatet over kom fra en av arkitektene ved lunsjbordet hos Agraff arkitektur. Helt uoppfordret påpekte han at humanistisk kompetanse er viktig i deres arbeid og at de til og med kunne trengt oss med på laget! Uttalelsen er en uformell bekreftelse på at arkitektfeltet har behov, ikke bare for arkitekter, men også for kompetanse fra folk med utdanning innen for eksempel nordisk språk, europastudier og likestilling og mangfold.
Brukermedvirkning i utforming av skolegårder
Oppdraget fra Agraff var å innhente tilbakemeldinger fra ferdigstilte skolegårder. Vi valgte to skoler vi kunne kontakte og avtalte møte med dem første uka. Vi hadde innledningsvis et møte med Agraff for å kartlegge deres forventninger til tilbakemeldingene og benyttet disse til å lage en intervjuguide. Allerede før praksisoppholdet hadde vi diskutert behovet for et generelt evalueringsverktøy til bruk for innhenting av tilbakemeldinger. Oppdraget vårt hos Agraff ble dermed også å lage et opplegg for brukermedvirkning i utforming av skolegårder. Vi benyttet tilbakemeldingene til å lage et undervisningsopplegg forankret i læreplanen for fagene kunst og håndverk, samfunnsfag og norsk. Kompetansemålene er hentet fra hele grunnskolen og er slik relevant for alle klassetrinn.
Agraffs uttalelse fra innledningsmøtet «Hva er det egentlig som er viktig og vellykket for de som skal bruke skolegården? Det får vi sjelden vite» har gjennomsyret prosjektet vårt. Dette var vårt overordnede fokus, og sitatet brukte vi som undertittel på selve opplegget som sendes ut til skolene. Det er viktig at elevene som skal gjennomføre opplegget vet hvorfor deres tilbakemeldinger er betydningsfulle.
Tittelen på prosjektet «TRAPP = SKRÅNING = AKEBAKKE!» er et sitat fra en vaktmester. Vedkommende påpekte at én av trappene i skolegården kanskje var lite hensiktsmessig og at den like gjerne kunne vært tatt bort for å gjøre skråningen tilgjengelig som akebakke. Vi synes dette viser til kreativiteten hos barn, og hvordan de har flere måter å benytte skolegården på. Tittelen er også en hyllest til Agraff, som vektlegger kreativitet og mangfold i sine prosjekter.
Opplegget er som nevnt tverrfaglig og omfavner hele grunnskolen. Det sendes ut i sin helhet til skolene som ønsker å gjennomføre det og inkluderer et informasjonsskriv, kompetansemål og et tilbakemeldingsskjema. For å sikre at tilbakemeldingene blir presentert systematisk for Agraff, skal skjemaet sendes uansett gjennomføringsform. Vi oppfordrer også både skolene og Agraff til elevmedvirkning med forslag om blant annet skolebesøk hos arkitektfirmaet.
Responsen fra Agraff har vært positiv. De kommenterte blant annet hvordan de kan vise til tidligere tilbakemeldinger når de arbeider med nye prosjekter for å styrke deres kompetanse når det gjelder utforming av skolegårder. De ser også muligheten for utvikling innad i firmaet, både hva gjelder økonomi og forbedring.
God planlegging nøkkel til vellykket praksisprosjekt
For oss studenter har Humanister i praksis lært oss mye. Vi ble presenter for flere planleggingsverktøy. Planleggingstrappa er et introduksjonsverktøy der punktene hvorfor, hvem, hva og hvordan skal fylles ut. Vi lærte at planleggingsprosesser ofte går rett til hvordan, uten å kartlegge hvorfor prosjektet skal gjennomføres. Vårt hvorfor-punkt viste oss at det var tre interessenter i prosjektet: NTNU (ved HiP), Agraff og oss studenter. Slik fikk vi kartlagt og planlagt hvordan vi burde gå frem for å imøtekomme alles interesser.
Parkeringsplassen er et prosessverktøy som ga oss ro, orden og respekt for hverandre. Dette verktøyet benyttet vi gjennom å plassere et A3-ark på arbeidspulten, med post-its tilgjengelig. Hvis noen fikk en tanke eller idé under en diskusjon eller en individuell arbeidsprosess, skrev vedkommende ned dette og plasserte den på Parkeringsplassen. Ideene ble så tatt opp under et eget punkt på tidsplanen vår. Dette førte til at hver enkelt i gruppa fikk snakke ferdig eller unngikk å bli forstyrret under individuelt arbeid.
I tillegg til de ovennevnte verktøyene benyttet vi oss av en tidsplan. Vi laget en grovskisse første dag i praksis som vi fylte ut etter hvert. Etter hver arbeidsdag ble neste dag planlagt. Slik endte vi opp med mye tid til overs som vi disponerte fritt..
Humanister i praksis har også lært oss hvorfor planlegging er viktig. Planleggingstrappa satte oss i gang, tidsplanen ga oss fremdrift og Parkeringsplassen ga oss ro. Disse tre elementene er fundamentet for vår suksess og har stor overføringsverdi til arbeidslivet. I en hektisk hverdag er prioritering et nøkkelord. På en arbeidsplass kan vi innføre slike verktøy og dermed skape grobunn for effektivt arbeid og et godt arbeidsmiljø.
Tverrfaglighet i praksis
I utgangspunktet kommer vi i gruppa fra tre ulike fagfelt: nordisk språk, europastudier og likestilling og mangfold. I tillegg hadde alle erfaring fra pedagogisk arbeid og undervisning, og det var her vi fant vår felles plattform og innfallsvinkler som skapte et utgangspunkt for videre arbeid. Innsikten i at vår kompetanse ikke bare ligger i vår formelle utdanning er verdifull og har gitt oss større spillerom. I fremtidige intervju- og jobbsituasjoner vil vi bedre kunne peke på hvorfor vår kompetanse er relevant. Denne bevisstgjøringen var for oss noe diffus under oppstartssamlingene, men nå priser vi HiP-faget for å vektlegge det i såpass høy grad.
En pågående diskusjon i gruppa var hvordan arkitektur påvirker samfunnet den er en del av og dermed også hvordan humanistisk kompetanse kan forme arkitekturen til fordel for samfunnet. Som ansatte i et arkitektfirma kan humanister bidra med innspill angående hvilke hensyn man burde ta til menneskene som skal benytte seg av arkitekturen. Med andre ord har praksisoppholdet bidratt til å bevisstgjøre Agraff på deres behov for humanistisk kompetanse i teamet sitt. I tillegg har vi selv fått øynene opp for at et arkitektfirma i høyeste grad kan være en potensiell arbeidsgiver for oss og andre med lignende utdanning.
Elevmedvirkning har for oss vært viktig gjennom hele praksisperioden, ikke bare med tanke på elevene i skolegårdene, men også for oss selv. Vi har fått være aktører i våre egne liv, vi har fått vist at vår kompetanse er viktig og vi har fått vist hvordan vår kunnskap kan bidra til videreutvikling av arkitekturfaget og dermed, som arkitekten ved lunsjbordet sa: samfunnsutvikling.
Nora Dörnbrack, Ingvild Marie Henriksen og Åshild Martinsen Brygfjeld
Nora Dörnbrack, Ingvild Marie Henriksen og Åshild Martinsen Brygfjeld er masterstudenter ved Det humanistiske fakultet, og tok i 2018 emnet Humanister i praksis, hvor de hadde praksis hos Agraff arkitektur.