Hvorfor prioritere tverrfaglighet i grunnskolelærerutdanningen?
Estetiske læringsprosesser gjennom tverrfaglig arbeid i musikk og kroppsøving
Bildekreditering hovedbilde: Esben Krogstad Kamstrup/NTNU
Ifølge studien Bærekraft – lærekraft: estetiske læringsprosesser gjennom tverrfaglig arbeid i grunnskolelærerutdanningen (PDF) viser det seg at studentene selv mener tverrfaglig undervisning praktiseres i liten grad i lærerutdanningen i dag. Dette samsvarer ikke med nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (Universitets- og høgskolerådet, 2018), der ordet «tverrfaglig» brukes hele 14 ganger, blant annet om tverrfaglige prosjekter, emner, sammenhenger og samarbeid.
Grunnskolen og grunnskolelærerutdanningen er i kontinuerlig utvikling. I løpet av de siste årene har ny læreplan (LK20) i grunnskolen blitt tatt i bruk med implementering av nye grunnverdier og prinsipper, nye kompetansemål og større fokus på blant annet tverrfaglighet i skolehverdagen. Regjeringens strategiplan for skaperglede, engasjement og utforskertrang (Kunnskapsdepartementet, 2019) trekker frem estetiske fag, og spesielt musikk for å aktivisere arbeidsformer og uttrykk som legger til rette for tverrfaglighet i grunnskolen og dette inspirerer til forsknings- og utviklingsarbeid av nye undervisningsmetoder på tvers av fag.
Som forsker og lærerutdanner i musikk er jeg opptatt av det tverrfaglige perspektivet der fagene gjennom sin egenart til sammen danner en helhetlig opplevelse av læring gjennom å utforske og å skape. I den forbindelse designet, planla og gjennomførte jeg sammen med kollegaer fra musikk og kroppsøving, et pedagogisk utviklingsprosjekt med lærerstudenter høsten 2018, heretter kalt Krømus.
Studenter fra valgfagene musikk og kroppsøving jobbet sammen i grupper. De ble utfordret til å utforske musikalske grunnelementer som rytme, klang og dynamikk med ulike gjenstander som basketball, koster, gym-matter samt stemme og kropp, og gjennom bevegelse og bruk av rom skapte alle gruppene til sammen en performativ hendelse, en performance med et dramatisk forløp.
Studien undersøkte hvordan Krømus motiverte studentene til utforskning og skaping og hvordan de opplevde å jobbe tverrfaglig i prosessen.
Forskningen viser fire kategorier som motiverende:
- å ha et konkret mål å jobbe mot ( her i form av en performance)
- å skape sammen andre (samspill)
- at prosjektet var praksisnært og
- at man følte trygghet i gruppa.
Ved å jobbe tverrfaglig opplevde studentene en forståelse av at fagene har en sammenheng.
Figuren under viser en visuell fremstilling av den tverrfaglige læringsprosessen i Krømus.
For å legge til rette for en motiverende tverrfaglig læringsprosess i Krømus med søkelys på å utforske, skape og oppleve er de fire komponentene: samspill, performance, praksisnært og trygghet viktig. Disse komponentene er i interaksjon med hverandre og skaper motivasjon for læring og deltakelse. Et godt samspill er i denne sammenheng å løfte fram kreative innspill og utspill fra den enkelte og improvisere og prøve ut disse i fellesskap (samspill). Å være kreativ krever mot i form av å utfordre seg selv, bryte mønster og eksperimentere og en kreativ prosess skapes best i trygge rammer, noe som her gjelder både tid, mål og en gruppedynamikk med rom for å tørre å utforske og spille/skape sammen. Å ha et klart mål med prosessen fremstår også som en viktig motivasjonsfaktor. I Krømus er målet en performance der gruppene setter sine performative sekvenser sammen til en helhet. Målet er også at studentene ser relevans til egen yrkesprofesjon, ved at de opplever prosjektet som praksisnært.
I læringsprosessen jobber grunnskolelærerstudenter med estetiske læringsstrategier på både kroppslig og sanselig plan og i tverrfaglige prosesser som denne belyses tematikker fra flere fagområder, ofte på samme tid. I Krømus opplever deltakerne en videre og dypere forståelse av begreper som aktiverer både musikkens- og kroppsøvingsfeltets fagområder ved å oppleve, sanse og gjøre samtidig. Dybdelæring er et av hovedprinsippene i LK20 og utdanningsdirektoratet forklarer at begrepet står for mer enn faglig fordypning ved at man skal kunne anvende tilegnet kunnskap i nye situasjoner og utfordringer. En tverrfaglig læringsprosess utfordrer nettopp slike læringsmål ved å tilnærme seg læring gjennom flere faglige perspektiver. Et mål fremover må derfor være å skape rammer og rom i grunnskolelærerutdanningenes studiemodeller for å implementere tverrfaglige estetiske læringsprosesser der kroppslig og sanselig læring utfordrer og oppfordrer til kreative og utforskende aktiviteter.
Anne-Lise Heide
Anne-Lise Heide er førstelektor i musikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.