All læring er kroppslig læring
Bildekreditering hovedbilde: Dagfinn Vold
I Fagfornyelsen 2020 brukes begrepet kroppslig læring for første gang i en norsk læreplan, men begrepet finnes kun i praktiske og estetiske fag som direkte adresserer kroppen. En ny bok fra Universitetsforlaget med flere forfattere fra NTNU, slår fast at det er tid for å ta et oppgjør med forståelsen av at kropp og hode er splittet i læringsprosessen.
– Vi må erkjenne at all læring er kroppslig og ta et oppgjør med tanken om et oppdelt og fragmentert syn på mennesket. Mennesket er ikke delt mellom hode og kropp.
Det skriver kapittelforfatter Thomas Dahl, professor ved NTNU i den ferske boken «Kroppslig læring – perspektiver og praksiser». Professor Tone Pernille Østern, førsteamanuensis Øyvind Bjerke og førsteamanuensis Anne Grut Sørum, alle fra NTNU, og professor Gunn Engelsrud fra Høgskulen på Vestlandet, er redaktører for boken som kom ut i kjølvannet av den fagfornyede læreplanen LK20. Der er begrepet kroppslig læring for første gang inkludert i en norsk læreplan, som del av et kjerneelement i faget kroppsøving, og i læreplanen for utdanningsprogrammet musikk, dans og drama i videregående skole. Men slik Dahl påpeker, så foregår det kroppslig læring også utover de fagene som man forbinder med praktiske og estetiske fag.
– Tradisjonelt sett, så tenker vi at mennesket er delt mellom hode og kropp, og dermed har synet på læring blitt basert på denne delingen. Men også læringsstrategier som å reflektere og bruk av verbale og skriftlige aktiviteter, involverer kroppen, sier Dahl.
Enkelte praktiske og estetiske skolefagene, som for eksempel faget kunst & håndverk domineres av handlingsbåren kunnskap. Handlingsbåren kunnskap skjer i skapende prosesser, i møter mellom materialer, verktøy og kropp, og er en kunnskapsform som bokas forfattere bidrar til å verdsette i dagens skole og lærerutdanning. Redaktørene håper at en større bevissthet om kroppslig læring bidrar til å løfte frem denne kroppslige, ofte kalt «tause», kunnskapen.
– Vi håper at bokens kapitler skaper muligheter for kritisk vurdering av kroppslig læring, gir innspill til diskusjoner i ulike fagmiljø og ikke minst kan bidra til å gi leserens egne kroppslige erfaringer og læring plass i livet, profesjonsutøvelse og forskning, sier redaktør Engelsrud.
Boken er en antologi og kapitlene er skrevet av 31 forfattere med faglig tilhørighet i lærerutdanning eller annen høyere utdanning i Norge, Norden og New Zealand, og er skrevet for profesjonsorienterte forskere, lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i etter- og videreutdanning.
– Kroppslig læring har en sentral plass i lærerutdanninga, fordi opplevelsene lærerstudentene får i praksisperiodene, for eksempel i undervisning, relasjonsbygging, kommunikasjon og klasseledelse er opplevelser som er grunnleggende kroppslige. Profesjonsutøvelse er kroppslig, sier kapittelforfatter Trine Ørbæk, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Bla gjennom boken:
Kommunikasjon, Institutt for lærerutdanning, NTNU