Trenger kunnskap for holdningsendring
Denne uka har grunnskolelærerstudenter (5-10) i naturfag hatt timer med tema «Menneske og natur» og «Bærekraftig utvikling». Marin forsøpling og plastproblematikken brukes som eksempel på hvordan mennesker påvirker naturen.
I den forbindelse ble det satt opp en utstilling i 1. etg i Lysholmbygget. Det ble hengt opp en trålpose med marint avfall, som hovedsakelig er plastprodukter brukt til emballasje for mat og drikke. Ved siden av står en BigBag som rommer ca 1,3 m3, med tomme plastflasker. Trålposen og plastproduktene, som hovedsakelig har kommet til Midt-Norge med havstrømmene, er samlet inn i området rundt Mausund og Froan Naturreservat. Siden 2017, er det samlet inn ca. 3000 m3 med marint avfall i det området. Det arbeidet er gjort av profesjonelle kystrenovatører ved Mausund Feltstasjon og frivillige.
Marint avfall og plastprodukter som ikke blir ryddet opp, gror ned i terrenget. Gresset gror over, og avfallet blir ikke synlig på overflaten. Hvis det er nedgrodde plastflasker, høres det en knasende lyd når foten tråkker over dem og dermed er de mulig å rydde opp. Men nedgrodde trosser, trålposer, tau og annen plast, er vanskelig å avdekke, uten at det graves opp jordprøver. På utstillingen står det en jordprøve som viser hva som kan skjule seg under overflata.
På utstillingen er det også bilde av et reir, som en fugl har bygget med plastmaterialer. Reiret ble funnet på en øy i Froan Naturreservat og er ett eksempel på hvordan mange reir i området er bygd.
Studentene har jobbet med oppgaver i forbindelse med de ulike delene av utstillingen. Opplæringen dreier seg om utfordringer med marin forsøpling.
Utfordringene er:
- Estetisk og trivselsmessig problem
- Dyr og fugler blir sittende fast i avfallet
- Dyr og fugler får falsk metthetsfølelse
- Spørsmål om hvilke konsekvenser og effekter plast medfører, når det ligger mange år i naturen
Spesielt jordprøven, gir studentene forståelse av hvor viktig det er at marint avfall og plast blir ryddet bort før det gror ned i bakken og at kunnskap er avgjørende for å få holdningsendringer blant både barn, ungdom og voksne.
Hilde Ervik
Hilde Ervik er førstelektor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.