Den helsefremmende kunsten
Kunst og teater har til alle tider vært en måte å forstå verden på. Helseverdien av å engasjere seg i drama og teateraktivitet har i senere år fått økt fokus. NTNU med Institutt for kunst og medievitenskap har her banet vei med et unikt emne om scenekunst og helse: Dramaterapi. Emnet er det eneste av sitt slag i Norge og rekrutterer deltakere fra hele landet og fra flere fagfelt: lærere, spesialpedagoger, sosial- og helsearbeidere, kulturarbeidere og teaterfolk. Felles for alle er et stort engasjement for å lære mer om kunstens evne til å skape forandring og bidra til god psykisk helse. Dramaterapi bruker scenekunsten aktivt og intensjonelt for å hjelpe folk med å oppdage og utvikle sine kreative ressurser. Vi tar utgangspunkt i hver persons autonomi og subjektive helseopplevelse.
Økende interesse
Jeg er glad for at fakultetet ga meg muligheten til å etablere dramaterapi-emnet ved NTNU Videre. Det har vært givende hver gang kurset har vært avviklet, og det har vært spesielt spennende å oppleve hvordan interessen for sammenhengen mellom kunst og helse har vært økende siden første gang kurset ble holdt i 2011.
Med mastergrad i Drama and Movement Therapy fra The Royal Central School of Speech and Drama, University of London, er jeg fremdeles en av få med sertifisert utdanning i dramaterapi her hjemme. Men jeg opplever at flere og flere får øynene opp for hvor mye kunst og kultur kan bidra positivt til psykisk helse for mennesker i alle aldre, med og uten diagnoser. Jeg er også med i flere forskningsnettverk, internasjonalt og i Norden, som har kunst, kultur og helse som omdreiningspunkt, og jeg synes det er fint at vi på Det humanistiske fakultetet ved NTNU her har gått i bresjen.
Bearbeider og regulerer følelser
Dramaterapi-kurset høsten 2019 hadde16 deltakere som møttes på Moholt campus over to samlinger, i september og november. Her ble de presentert relevant teori og praksis fra faget dramaterapi som er vel etablert internasjonalt både som profesjon og forskningsfelt. Hver dag bestod av to praksis-økter og en forelesning. Innholdet fokuserte på ulike metoder for historiefortelling, dramatisering, rolle-arbeid, bevegelse og samspill. Forelesningene ga oversikt over fagets konvensjoner og pionérer, som Sue Jennings, Peter Slade og Marian (Billy) Lindquist, men presenterte også nyere teori fra nevrovitenskap og psykologi ved universitetslektor Kjersti Zakariassen Fosse, som også er utdannet dramaterapeut. Den praktiske undervisningen med ulike dramaterapeutiske forløp ga rom for erfaringsbasert læring og etterfølgende refleksjoner mellom undervisere og studenter.
Til sammen fikk kursdeltakerne mulighet til å lære om hvordan dramaterapi kan brukes i ulike kontekster som forebyggende og rehabiliterende metode. I dramaterapi anses metaforen som en vesentlig faktor for å nå inn til den enkeltes evne til å forme nye fortellinger om seg selv. Ved å utfolde seg kunstnerisk lærer man å bearbeide og regulere følelser, og dette kan bidra til håp og nye livserfaringer.
Kobling mellom drama og helse
I Norge kan prinsipper fra dramaterapi brukes som virkemiddel der det er behov for fokus rundt selvverd, identitet, livsvalg og mestring. Teatrets iboende sosiale faktor er et viktig virkemiddel for å utvikle samhørighet, tilknytning, evne til å lytte og være sammen med andre. Som eget fagfelt er dramaterapi lite utviklet i Norge, og de få som er utdannet kommer fra Nederland og Storbritannia.
I høyere utdanning i Norge er det nå flere tilbud innen musikkterapi, danseterapi, bildeterapi og uttrykksterapi. Disse tilbudene har økt i senere år, og hvem vet – når vi får mulighet for å etablere en mastergrad ved NTNU som kan integrere de kreative terapiformene? Siden 2011 har det introduksjonsemnet i dramaterapi hatt rundt 70 deltakere, og dette viser at det er interesse for å utvikle mer kompetanse om synergieffekten mellom teater og helse.
Ellen Foyn Bruun
Førsteamanuensis i drama og teater ved Institutt for kunst- og medievitenskap.Foyn Bruun har bakgrunn som sceneinstruktør, dramaturg og dramalærer. Hun har studert teatervitenskap og regi, er utdannet dramaterapeut MA og Associate teacher of Fitzmaurice voicework.