Hva hemmer og fremmer jordvern?
Menneskers arealforbruk anses å være den største trusselen mot tap av naturmangfold. Norge har kun tre prosent matjord av totalarealet, og har derfor en av verdens strengeste lovverk i jordloven, og konkretisering i målet om jordvern. Likevel er matjord utsatt for nedbygging i kommunale arealplaner.
Kamp om ressurser er et sentralt tema i sosiologien. I doktoravhandlingen min analyserer jeg kamper om å definere sannheten om jordressursen i ulike politiske prosesser. For å gjøre dette anvender jeg metodologien situasjonsanalyse for å analysere komplekse empiriske spørsmål som utspiller seg på flere arenaer.
Avhandlingen: Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk
Jordvern i fire perspektiver
Avhandlingen går inn i det konkrete og empiriske, og beskriver jordvern som et situert fenomen i fire case:
- Det historiske jordvernet i jordloven og endringer i denne,
- jordvernet i kommuneplan Trondheim, som er avhandlingens dybdestudie,
- jordvernets tilsynelatende suksesshistorie, med Toronto som kontrastcase, og
- jordvernet i organisasjonssfæren på nasjonalt nivå i Norge.
Fordeling av ressurser
Jordloven forbyr i utgangpunktet å bruke matjord til andre formål, utenom i «særlige tilfeller». Hva som regnes som «særlige tilfeller», er sosialt skapt. Disse særlige tilfellene defineres i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplaner.
Kommuneplanens arealdel er både et dokument, et kart og en prosess, men også en styringsteknologi, som legger rammer for fordeling av ressurser. Planen beskriver hvilke områder en kommune i framtiden skal bruke til ulike samfunnsformål. Beslutninger gjennom planer kan oppfattes som rasjonelt og demokratisk.
Kampen om definisjonsmakten
Avhandlingen antyder at det norske verneinstituttet undervurderer hvor sentralt både diskurser og virkelighetsforståelser er i politikkutformingen
om disse arealene.
Kampen om definisjonsmakten foregår innenfor større, overordnede førende tankesystemer på samfunnsnivå, såkalte diskurser, som kan bli førende for hva som framstilles som de viktigste problemene, og hvilke løsninger som oppleves som mulige og gyldige.
Meningsskaping om jordvern
Arbeidet identifiserer språklige handlinger som på ulike måter orienterer seg mot atferden til andre aktører ulike steder i jordpolitikkfeltet. Mange av handlingene handler om å søke å definere virkeligheten for å oppnå ulike mål.
Avhandlingen tematiserer hvordan kunnskap etableres og brytes i møtet mellom arenaer, der begrepet «jordvern» åpner og lukker ulike diskurser.
Formålet har vært å identifisere meningsskaping om jordvern, og hvordan ulike typer kunnskap virker i ulike situasjoner og på ulike arenaer.
Heidi Vinge
Heidi Vinge er sosiolog og forsker ved RURALIS. I doktorgradsprosjektet sitt har hun studert hva som hemmer og fremmer jordvernet i de samfunnsmessige prosessene på ulike nivå, fra kommune til region og stat, og i organisasjonssfæren. Avhandlingen er levert ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.