Når norske soldater må samarbeide med overgripere
– og krigens regler ikke gir svar
Se for deg følgende scenario: Du er ute på oppdrag som norsk soldat i Afghanistan. For å løse oppdraget må du samarbeide med en gruppe som forgriper seg på et foreldreløst barn. Hvordan håndtere denne komplekse situasjonen?
Situasjonen er reel og jeg har brukt den som grunnlag i min doktoravhandling. Caset handler om en gruppe norske soldater i ISAF Afghanistan, som er avhengige av å opprette et tillitsforhold til en tungt bevæpnet gruppe mujahedin, for å løse oppdraget om å etablere sikkerhet. For at ISAF skal lykkes må de gjøre lederne av gruppen til sine samarbeidspartnere.
«Den lille damen»
Soldatene lykkes med å få en invitasjon til å møte lederne for gruppen. Stemningen under møtet er god, og det blir flere treff. På møtene dukker det også opp en gutt, på rundt ti år, som serverer te og danser for soldatene og de afghanske mennene. Gutten er oppkledd i kvinneklær og sminket som en jente. Resten av tiden sitter han i et hjørne for seg selv, og rugger katatonisk frem og tilbake. Soldatene tenker at han trolig er en foreldreløs gutt, som gruppen tar seg av (et ikke uvanlig fenomen). Etterhvert som tillitsforholdet mellom soldatene og mujahedin-lederne stadig bedres, blir tonen mer fortrolig og spøken drøyere. Afghanerne fleiper med soldatene om «den lille damen».
Systematisk misbrukt?
En kveld får soldatene et tilbud: De kan få «tilbringe tid alene med gutten». Dette er et reelt tilbud, og må betraktes som en tillitserklæring. Soldatene takker nei. På grunnlag av det de har observert på møtene, konkluderer de med at gutten sannsynligvis blir systematisk misbrukt av gruppen. Soldatene diskuterer seg imellom. Hva skal de gjøre? De er svært bekymret for barnet. Samtidig er de avhengige av å ivareta et samarbeidsklima med overgriperne.
Når kjerneverdiene testes
I tre artikler analyserer jeg dette caset i lys av Forsvarets kjerneverdier – Respekt, Ansvar og Mot. Hva betyr respekt og ansvar i lys av en slik situasjon? Hvordan kan vi forstå mot, en klassisk militær dyd, i denne komplekse situasjonen?
Hvilke handlingsalternativer har soldatene? Hva er det som står på spill – foruten deres egen sikkerhet? Hva med barnet og plikten til å beskytte? Hvordan er det å leve med egne beslutninger og handlinger i ettertid? Hva med verdiene som skal etterleves? Det er først i møte med en virkelig situasjon at kjerneverdiene testes og gir mening.
Komplekse situasjoner
Hva skal begrunnelsen for beslutning og handling være i komplekse situasjoner med mange, og konkurrerende, hensyn? Forsvaret stiller krav til norske soldater om å etterleve Forsvarets kjerneverdier: Respekt, Ansvar og Mot i alt de gjør. Dette stiller også krav til å kunne se hva som utgjør en relevant, moralsk forskjell i konkrete situasjoner. Da er det grunn til å spørre hva kjerneverdienebetyr, i situasjoner som i liten grad er undersøkt i forskning innen krigens etikk og militæretikk.
Må leve med beslutningene
En kompleks, militær virkelighet trenger en kompleks tilnærming for at vi skal kunne forstå norske soldaters virkelighet bedre. Dette er konklusjonen i min avhandling om Forsvarets kjerneverdier i en etisk gråsone. Først da kan vi ha en mulighet til å utdanne og trene dem på en hensiktsmessig måte. Norske soldater kan fort havne i situasjoner som utfordrer evnen til å utøve eget etisk skjønn, og det kan være fristende å lukke øynene. Dette reiser spørsmål som er viktig å undersøke nærmere, ettersom soldatene skal ivareta en humanitet under ekstremt utfordrende forhold. En av flere risikoer å være oppmerksom på er moralsk og følelsesmessig avstumping, fordi soldatene skal leve med beslutninger og handlinger når de kommer hjem.
Teksten er hentet fra doktorgradsavhandlingen Military Power and Ethics in the Grey Area of War – Afghanistan. A Critical Ethical-Philosophical Analysis of the Core Values of the Norwegian Armed Forces: Respect, Responsibility, and Courage.
