USSiT–Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim på studietur til Helsingfors
En mandag i oktober reiste 28 deltakere fra Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim (USSiT) på en to-dagers studietur til Helsingfors. Finland har ry for både god skole og god lærerutdanning. Universitetsskolesamarbeidet har nettopp gått fra prosjekt til drift og målet med turen var først og fremst å få inspirasjon for videre utvikling av samarbeidet. I tillegg ga turen oss også en fin mulighet til å bli bedre kjent med hverandre på tvers av både indre og ytre, synlige og usynlige, institusjonelle grenser.
Gruppa bestod av en god blanding av lærerstudenter og lærerutdannere, rektorer og lærere, forskere og ledere og deltagerne kom fra universitetsskolene (Huseby barneskole, Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole), Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune og NTNU.
Tirsdagen startet med en felles spasertur til Brobergsterrasse 5, der Den svenska lärarutbildningen ved Helsingfors universitet holder til. Her presenterte Gunilla Holm og Sonja Kosunen en oversikt over den svenske lærerutdanningen ved Helsingfors universitet. Denne er bare to år gammel. Åbo Akademi i Vasa hadde fram til da stått for den eneste finlandssvenske lærerutdanningen i Finland, men mangel på svenskspråklige lærere i Helsingforsregionen førte til nyetableringen ved Helsingfors universitet. For øvrig bygger finlandssvensk lærerutdanning på samme mal som den finske. Der den norske grunnskolelærerutdanningen nylig er blitt 5-årig master, har den finske vært det siden 1979. Dette har ofte har blitt trukket fram som en av årsakene til den finske skolens PISA-suksess.
Den svenske lærerutdanningen i Helsingfors skiller seg fra andre lærerutdanninger i Finland ved at den ikke har en «övningsskola» knyttet til seg. En «övningsskola» er en stats- og universitetseid praksisskole der store deler av lærerstudentenes praksis foregår, og der alle lærere er praksisveiledere med formell veiledningskompetanse. Mange har dessuten doktorgrad og deltar i FoU-samarbeid med forskere fra universitetet. Lærerne i øvningsskolene er ansatt på særavtaler med definert tid til veiledning. Øvningsskoler har derfor høye driftskostnader sammenlignet med ordinære skoler, og dette er så vidt vi forstod årsaken til at den svenske lærerutdanningen i Helsingfors så langt ikke har etablert en egen øvningsskole. I stedet har de knyttet til seg fire ordinære svenskspråklige skoler, omtalt som partnerskoler, i Helsingforsområdet. Disse skolene har dermed omtrent samme utgangspunkt som universitetsskolene i Trondheim.
Neste post på programmet skulle foregå på Luckan. Luckan betyr egentlig billettluke, men er i virkeligheten et svensk-finsk kultursenter – også kalt det svenske hjertet i Helsingfors. På Luckan fikk vi presentert flere pågående praksisbaserte forsknings- og utviklingsprosjekter ved Pedagogiska fakulteten, som lærerutdanningene er tilsluttet. De hadde alle innretning mot mangfold, bærekraft og sosial rettferdighet på den ene siden, og lærerutdanning på den andre. De samme tre temaene er for øvrig gjennomgående i alle fagemner i den svenske lærerutdanningen ved Helsingfors universitet.
Et slikt FoU-prosjekt var; «Sveaborg – fenomenbasert lärande», som Lilly-Ann Wolff presenterte. Sveaborg er et kystfort fra 1700-tallet som ligger på en øy i innseilingen til Helsingfors. Sveaborg har spilt en viktig rolle i Finlands historie, omtales iblant som Nordens Gibraltar og har status som verdensarvobjekt. Det bor 1000 mennesker på øya og det er en skole der. I prosjektet har forskere samarbeidet med 5. klassinger om utforskning av fenomener som fødsel og død, slik de framtrer i ulike former på Sveaborg. Vår interesse for både dette og flere av de andre FoU-prosjektene som ble presentert var stor, og vil forhåpentligvis kunne resultere i framtidig finsk/norsk samarbeid.
Tirsdag kveld inviterte vi til middag med finske kollegaer på Hanaholmen restaurant. Hanaholmen er kultursenter for Sverige og Finland og ligger vakkert til utenfor Helsingfors. Kveldens vertinne var professor emerita Anna Lena Østern fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Anna-Lena er velkjent og anerkjent i både svensk-finsk, finsk og norsk lærerutdanning, og hun bidro for øvrig sterkt i forberedelsene til studieturen. Under middagen satte hun oss i finsk stemning ved å lese fra Kalevala akkompagnert av finsk trekkspillmusikk.
Onsdag morgen startet med skolebesøk. Vi delte oss i fire grupper som besøkte fire ulike svensktalende skoler i Helsingforsområdet; to barneskoler: Åshhöjden og Mattliden, ett gymnasium: Mattliden, og en yrkesskole: Prakticum. Ca. fem prosent av Finlands befolkning snakker finlandssvensk, og de kommunene som har en større andel svensktalende befolkning må også ha egne svenske skoler.
Åshøjden skola er en «vanlig» 1-9 byskole som ligger sentralt i Helsingfors. Vi merket oss spesielt nærværet av estetiske tilnærminger som en integrert del av læringsmiljøet på skolen. Blant annet fikk vi gleden av å oppleve skolekoret, som bestod av elever fra 7.-9. klasse. Vi fikk også inntrykk av stor lærertetthet med to lærere på 12 elever, og i norske øyne – begrensede ledelsesressurser. Vi tenkte at det kanskje kan være en sammenheng mellom grad av rapporteringskrav og behov for ledelsesressurser i skolen? Et kjennetegn ved finsk skole er jo nettopp fravær av omfattende rapporteringssystemer.
Mattliden skola, som ligger i Esbo, en randkommune til Helsingfors, var den eneste av de fire skolene vi besøkte som hadde partnerskolestatus ved den svenske lærerutdanningen. De finske (og finlandssvenske) lærerstudentene har mindre praksis enn i Norge. Ved lærerutdanningen i Helsingfors er det to lengre praksisperioder i løpet av studiet. Kvaliteten på praksis med tett samgang mellom teori og praksis, er imidlertid kjent for å være svært god, og vi fikk inntrykk av at dette også var tilfellet ved Mattliden skola.
I Finland er videregående utdanning delt i gymnas og yrkesskoler. Mattlidens gymnas er det eneste svenskfinske gymnaset i Esbo, og er for øvrig naboen til Mattliden skola. Vi registrerte flere interessante trekk ved skolen og noen av dem bryter sterkt med den norske modellen. Blant annet en modulbasert opplæring som gir elevene mulighet til å gjennomføre skoleløpet på kortere tid enn normert. Videre så er den pedagogiske delen av lærernes arbeid fristilt fra rektors påvirkning og lærerutøvelsen er derfor basert på tillit der den enkelte lærer er suveren i sin profesjonsutøvelse. Man har heller ikke timeplanfestet samarbeidstid. Mattlidens gymnas holdt hus i en klassisk skolebygning med persienner for glassdørene inn til klasserommene. Lærernes verden sammen med elevene framstod derfor som langt mer lukket enn det vi etter hvert er vant til i norske skoler.
Prakticum er en stor svenskspråklig privat yrkesskole med 1200 elever. I 2017 ble det innført fleksibel skolestart og modulbaserte individuelle opplæringsplaner. Mange av modulene kan gjennomføres enten på skolen eller i bedrift. Organiseringen bar preg av imponerende, for ikke å si halsbrekkende, stor valgfrihet med tilhørende fleksible strukturer. Rektor kunne fortelle at omleggingen hadde revolusjonert lærerrollen på skolen fra tradisjonell formidling til veiledning. Skolemat og undervisning var for øvrig gratis for elevene, mens de måtte betale for læremidler.
Etter skolebesøkene gjenforentes gruppa vår i det finske Utdanningsdirektoratet. Her presenterte utdanningsdirektør Gun Oker-Blom den nye finske læreplanen. I Finland trådte ny læreplan for grunnskolen i kraft i 2016. Målet er «å skapa en verksamhetskultur som främjar lärande, delaktighet, välbefinnande och en hållbar livsstil», med andre ord svært likt formuleringene i den nye norske læreplanen. Læringsmiljøet gis stor oppmerksomhet i den finske læreplanen og vi spurte om ryktet om at alle vegger i finske klasserom nå rives er sant? Svaret var nei, men at mange skoler har igangsatt arbeid med tilrettelegging av det fysiske læringsmiljøet.
Lærersamarbeid løftes fram som et viktig prinsipp i de nye finske læreplanene. Dette vil kanskje bryte med det etablerte prinsippet om enkeltlærerens suverene autonomi og hver lærer sitt klasserom – som vi også til en viss grad var vitne til på skolebesøkene. Det blir spennende å se hvordan finske lærere og finsk skole vil balansere eventuelle dilemmaer knyttet til fellesskap versus autonomi.
Den faglige delen av turen endte på Hanäskajen hos Utbildningsstyrelsen og Gun Oker-Blom. Mange valgte å avslutte turen her, men noen av oss ble igjen for å besøke Ode, eller Oodi som det heter på finsk. Ode ble åpnet i 2018, og er Helsingfors nye storstue og kanskje verdens flotteste bibliotek. Bygningen inneholder tre etasjer som er for alle; for de elskende, for transvestittene, for de elendige, for de hjemløse, osv., som det står innskravert i trappoppgangen i sentrum av bygningen. Ode rommer alt fra f.eks. spillkonsoller, miksebord, 3D-printere, symaskiner, trykkeri, strikkekrok der strikkeelskere kan sitte i designgyngestoler og strikke sokker til byens husløse – og i tillegg selvsagt bøker. Spillerommene åpnet for øvrig ikke før etter skoledagens slutt – for å unngå konkurranse om elevene.
Hjertelig takk til Anna-Lena Østern og Hannah Kaihovirta som bidro til et mangfoldig og interessant program, og takk til alle deltakere som bidro med engasjement, godt humør og god stemning.
Ingrid Stenøien
Ingrid Stenøien er prosjektleder for USSiT - Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim.