Hva skjer når digital teknologi møter historiske minnesteder?
Hvordan påvirker et digitalt formidlingsverktøy vår opplevelse av historiske minnesteder? Kan digitaliseringen kaste nytt lys over forholdet mellom fortid og nåtid? Endrer slike verktøy vår omgang med historien, omgivelsene og hverandre?
Midler fra Kulturrådet
Vi er en forskergruppe fra Falstadsenteret og Det Humanistiske fakultet ved NTNU som har fått 1,2 millioner kroner fra Kulturrådet for å undersøke disse spørsmålene i forskningsprosjektet «Det medierte minnestedet» (MeMin). Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap som museer, minnesteder og andre aktører innen historie- og kulturarvsformidling kan dra nytte av, og som kan brukes for å sikre kvaliteten til fremtidige investeringer i digitale formidlingsverktøy.
Hvorfor skal humanister forske på bruken av ny teknologi på historiske steder? De siste årene har historiske museer og minnesteder verden over tatt i bruk nye digitale teknologier, medier og plattformer for å gi publikum ulike tilganger til fortiden. Ved hjelp av VR- og AR-teknologi kan historiske bygninger og landskaper (re)konstrueres digitalt slik man forestiller seg at de en gang så ut.
Digital rekonstruksjon med app
Siden 2016 har HERA-prosjektet iC-ACCESS (Accessing Campscapes: Inclusive Strategies for Using European Conflicted Heritage) utviklet digitale verktøy for formidling på minnesteder etter andre verdenskrig. Ett av disse er appen «Falstad digital rekonstruksjon som ble lansert sommeren 2018 ved Falstadsenteret, som holder til på stedet som i årene 1941 – 45 var fangeleir og rettersted for SS. Appen er et verktøy for minnearbeid, og den er designet med utgangspunkt i nevrovitenskapelig forskning: At hukommelsen er knyttet til sted og rom, og at evnen til å huske styrkes dersom romlig bevegelse er en del av sanseopplevelsen.
Appen er koplet til det fysiske landskapet på Falstad gjennom geolokasjon. På utlånte nettbrett får de besøkende tilgang til en VR- og AR-utgave av landskapet anno 1945. Fangebrakker, leirport og gjerde, strukturer som ble revet i årene etter krigen, blir synlige der de faktisk sto. I tillegg til 3D-modellene av topografi og arkitektur, inneholder appen hyperlenker til informasjonspakker om tema som for eksempel kvinnene i leiren. For å orientere seg i det digitale landskapet, må publikum bevege seg i det fysiske landskapet. Man velger selv hvordan man vil bevege seg, om man vil trykke på lenkene og rekkefølgen på lenkene som eventuelt åpnes.
Avansert digital teknologi
«Falstad digital rekonstruksjon» tar i bruk en relativt ny teknologi som opprinnelig ble utviklet for et annet felt (medisin), og den illustrerer en utfordring som digitaliseringen skaper for kulturformidling og kulturpolitikk: Avansert digital teknologi er tilgjengelig, men grundig kunnskap om hvordan teknologien endrer mediene og praksisene de er en del av, mangler. Her har humanister en jobb å gjøre.
Hvordan bruker folk appen?
Med dette prosjektet skal vi undersøke hvordan publikum bruker appen, studere samspillet mellom det digitale mediet og det fysiske minnestedet, og diskutere hvordan appen forholder seg til eldre formidlingsmedier og -tradisjoner. Forskningen skal gjennomføres av fire unge forskere: Ingvild Hagen Kjørholt (Falstadsenteret og NTNU), Ingeborg Hjorth (Falstadsenteret), Insa Müller (NTNU) og Anette Homlong Storeide (NTNU og Falstadsenteret).
MeMin har oppstart i juni 2019, og vi ønsker både barn og voksne velkomne til Falstadsenteret i sommerferien for å prøve verktøyet, delta i brukerundersøkelser, og slik bidra til spennende forskning i skjæringsfeltet mellom teknologifag og humaniora!
Ingvild Hagen Kjørholt
Ingvild Hagen Kjørholt er postdoktor ved Institutt for språk og litteratur.