Har du noen guilty pleasures blant julemusikk? Litt pinlig å bli rørt av, liksom? Eller blir du irritert av julemusikken som spilles i bakgrunnen i butikkene, men kommer i akkurat den rette julestemninga av akkurat den rette juleplata på akkurat det rette tidspunktet?

Julemusikk er så omfattende  (og likedan) i store deler av verden, at når Spotify lager sine årlige statistikker spesialsydd til hver enkelt av oss, om hvor mange minutter du lyttet til musikk i året som gikk, hva som var musikken og artistene du hørte mest på osv, så er ikke engang desember med. De regner med at det vil forvrenge årets statistikk så mye at den da blir ubrukelig. Da hører vi nemlig på julemusikk. Punktum. Og der spiller personlig smak mindre rolle enn resten av året.

Vi som forsker på musikk er godt kjent med personlighetstyper og musikksmak. Men når det er jul, blir denne mindre markant. Til tross for at jeg i voksen alder har blitt en typisk konsument av «reflektiv og kompleks musikk», som feks vestlig kunstmusikk og jazz (personlighetstype: åpen for nye erfaringer, balansert introvert/ekstrovert, noe dårlig i sport, flink med ord og politisk liberal mot venstre), så kan jeg i jula høre på sjangeren «trivelig optimistisk og konvensjonell musikk», slik som pop og religiøs musikk (personlighetstype: ekstrovert, medgjørlig, pliktoppfyllende, god i sport og politisk konservativ). Er det rart Spotify blir forvirret?

Men hvorfor er det slik?

Hvorfor blir vi ikke lei?

Vi skjønner alle at dette har med episodiske minner å gjøre. Vi hører på julemusikken som vi har hørt på i julene før, og dermed så besørges julestemningen. Men hva med slitasjen? Hjernen vår krever jo sitt, og blir musikken for kjent (særlig når det er snakk om mindre kompleks musikk, slik mye av julemusikken kan sier å være), så kjeder hjernen seg, og vi hopper til neste spor.

Her kommer vår tendens til å like musikken bedre dersom den passer svært godt til anledningen. Musikken får litt ekstra «good-will» av hjernen vår, kan du si, dersom det er andre ting som klaffer maksimalt. Som feks Wagners bryllupsmarsj. For en kjip melodi! Virkelig – nynn den for deg selv! («Here comes the bride»). Men i bryllup…ååå…den er så stemningsfull og vakker! Klump i halsen og tårer i øynene.

Timing er alt

Slik er det med julemusikken også. Og derfor blir vi irriterte når butikkene starter med julemusikk på høyttalerne for tidlig.  Vi skjønner at vi kommer til å bli lei lenge før musikken skulle ha gjort sin effekt på julestemningen vår. Det må være på riktig tidspunkt for at det skal virke. Tidlig start resulterer i irriterte innlegg på Facebook om jul i butikkene sist i oktober. Nei nei nei! Nå er alt ødelagt! Vi har ikke kommet helt DER ennå, vi må være nærmere jul for at hjernen vår skal godta at musikken er så passende til situasjonen at den overser at vi har hørt denne musikken tusenvis av ganger allerede og derfor egentlig opplever den som litt kjedelig.

Så vi venter. Julemusikk skal kun spilles når det nærmer seg jul. For noen er det første søndag i advent, for andre er det nøyaktig 1. desember, atter andre er så utholdende at de har én spesifikk sang de spiller kun på julaften morgen for å lage jul i systemet sitt. Og dermed så forsterker vi følelsen av at DETTE er julestemning. Denne lydkulissen er kun forbeholdt jul. Da kan vi kjøre på med «Last Christmas» med Wham!, «O helga natt» med Jussi Björling eller «En stjerne skinner i natt» med Oslo Gospel Choir (for å nevne noen guilty pleasures jeg har fått oppgitt), uavhengig av hva slags musikk vi hører på ellers i året. Vi mister verken oss selv eller identiteten vår av den grunn.

Kald nostalgi

Men hva med hemmeligheten til «White Christmas»? Jo, det har seg nemlig slik at vi blir mere nostalgiske når det er kaldt. Snø og kulde bidrar med andre ord ikke bare til julekort-julestemningen, men også at vi blir i stand til å bli så nostalgiske at vi gjerne hører på den samme musikken jul etter jul. Så der har vi teksten til «White Christmas», Irvin Berlins vemodige og melankolske julesang. Verset starter slik: «The sun is shining the grass is green, the orange and palm trees sway». Den arme Irving Berlin satt i et sommervarmt Arizona og lengtet nordover, til kulde, snø – og julenostalgi.

(Så sier iallefall historien).

God (kald) jul!

De siste sju årene har NTNU laget en musikalsk julehilsen. I år har Henning Sommerro vært musikalsk leder for «Hei fær æn vakker julsong».

Se alle de tidligere julehilsenene på NTNUs nettsider.

""
Nora B. Kulset
Postdoktor ved NTNU | Nettside

Forsker på musikkens betydning i menneskelivet ved Institutt for musikk. Kulset har også en egen forskerblogg hvor hun formidler både egen og andres forskning og ytringer om musikkens betydning for mennesker.