Slik unngår du å gå i juleselskapsfella – med 6 tips fra 1700-tallets selskapsliv

Det er høytid for julebord, juleball og selskapeligheter. Og dans. Men hvordan kan du få en fin fest og samtidig unngå skandaler og bondeanger? Hvordan skal du oppføre deg i julens selskapelige sammenhenger; hvilke regler gjelder, hva er god skikk og bruk i dag? Hvordan hilse? Hvordan by opp til dans? Slike spørsmål hadde også Christianias overklasse på 1700-tallet. Forskjellen var bare at de fikk grundig opplæring.

Rammene for hvordan vi omgås hverandre er annerledes i dag enn på 1700-tallet, hvor dannelse og korrekt oppførsel svært viktig for det øvre sosiale lag i Norge. Å kunne danse bra og bevege seg elegant var en viktig del av dannelsen. Barn og unge av velstående familier fikk opplæring i dans og etikette av en dansemester, og denne utdannelsen var helt nødvendig for å kunne te seg skikkelig i både selskapslivet og hverdagslivet. Fransk hoffkultur var toneangivende, og overklassen i Norge ville gjerne adoptere europeiske vaner. Dansene var siste mote fra Frankrike, og det gjaldt å henge med på de siste trendene for å imponere på dansegulvet.

Doktorgrad om dans

Tidligere i år disputerte jeg med doktoravhandling om dans som sosial dannelse i Norge i perioden fra 1750 til 1820. Gjennom arbeidet med avhandlingen fant jeg at 1700-tallets overklasse hadde et blomstrende selskapsliv med dans og ball flere ganger i uken.

Dans på 1700-tallet

Fransk 1700-talls hoffdans hadde et rikt repertoar av dansesatser, som menuett, bourrée, sarabande, gigue og chaconne, for eksempel. I Norge ble det danset mange kontradanser; det er danser for mange par på rekke. En kort dansesekvens med turer danses om og om igjen, og parene bytter plass for hver gang, slik at alle får danse med alle. Det sosiale preget var nok med på å gjøre denne danseformen så populær. I et samfunn med strenge regler for hvordan man skulle forholde seg til det annet kjønn, ble dansen en arena for å komme litt nærmere hverandre, holde hånden og bevege seg sammen. Men selvsagt innenfor datidens sømmelighetsgrenser.

Menuett

Den franske hoffmenuetten hadde lenge en sentral rolle på ball ved europeiske hoff. Det er en dans for kun ett par av gangen, som krevde måneder med øvelse for å mestre dansen teknisk og utføre den med eleganse og selvsikkerhet i alles påsyn. Etter den franske revolusjon i 1789 blir ikke hoffmenuetten lenger danset på ball, men dansemestrene fortsatte å bruke den som en grunnleggende opplæringsdans. Menuetten ble sett på som særlig egnet til å lære god teknikk, balanse og hilsener. Det var nok ikke uten grunn at dans var en sentral del av den militære treningen i Norge.

Slik så de gamle dansebøkene ut, med notasjon for dansetrinn sammen med notene. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Dans som dannelse

Da jeg begynte å forske på dans i Norge på 1700- og 1800-tallet, så jeg raskt en tydelig kobling til dannelse og korrekt oppførsel og hvor viktig det var å bevege seg elegant og oppføre seg skikkelig i både i selskap og til hverdags. Dansen ble både en arena for opplæring og praktisering av god dannelse. Dansemesteren underviste ikke bare i dans, men også å gå, stå og hilse, by opp til dans, ledsage en dame og bruke lommetørkle, snusdåse og luktevannsflaske, for eksempel.

Alle disse reglene virker nok fjernt fra vår tid. Man overlever som regel fint både uten å kunne danse og bukke dypt med føttene i første posisjon. Takk og lov for det, kan man kanskje si, men har vi mistet noe på veien?

6 tips til skikk og bruk i selskapslivet

Her får du seks tips fra 1700- og 1800-tallet som kan være til hjelp for deg som ønsker å manøvrere deg elegant gjennom julens selskapeligheter:

1. Lær deg å danse! Da kan du entre dansegulvet med større selvsikkerhet og ha det moro uten å være redd for å dumme deg ut. På 1700-tallet var grunntrening i dans obligatorisk for å få «en friere utvungen Stilling, en raskere Gang, en rankere Holdning, og en mere ugeneret Compliment», og i tilegg «Tækkelighet, Anstand, forenet med Ynde».
2. Lær deg å hilse skikkelig. Å introdusere seg selv og gi andre høflig oppmerksomhet er et godt utgangspunkt for en hyggelig kveld. Heldigvis er kravene i dag mindre kompliserte enn før, da måtte de gjøre Compliment (bukke/neie) én eller to ganger til hele selskapet, men for all del ikke flere ganger for da ble det bare latterlig. Om det var en person man kjente, kunne man hilse spesielt på ham eller henne, og når man forlot et rom måtte man aldri snu ryggen til selskapet, men gå baklengs ut av døren.
3. Ikke overdriv. Dette gjelder på de fleste områder i sosiale lag, og på 1700-tallet ble overdrivelse i dans ansett som direkte skadelig, siden «en eneste for voldsom Dands kan tilintetgjøre et heelt Livs Helbred».
4. Ikke ta fullstendig av! Når du har våget deg utpå dansegulvet, kan det likevel være greit å utøve en viss selvkontroll, også på 2000-tallet. På 1700-tallet måtte særlig damer må passe på å ikke la seg rive for mye med i dansen; det ble sagt at dansen gir en slags rus og man glemmer å passe seg. Når blodet bruser må man prøve å beholde fornuften og ikke slippe løs temperamentet.
5. Dans i takt. Et tydelig råd til 1700-tallets overklasse var å ikke danse i utakt eller komme ut av rytmen ved å danse unødvendig mange trinn og hopp. Om man lot seg friste til å prøve avanserte trinn som man ikke hadde øvd på kunne man ende opp som stakkars Christian Thaulow, som «kom aldeles ud af Takt, snublede og styrter lige i min Dames Favn, hvis Balpynt, tarvelig som den var, dermed blev adskillig derangeret».
6. Vis hensyn til dansepartneren. 1700-tallets herrer måtte føre damen elegant og hensynsfullt, og når de var kommet halvveis i en engelskdans må de ikke begynne å danse mer skjødesløst, ikke trenge seg frem og «ikke gribe plump på fruentimmere av stand, trykke eller svinge dem for voldsomt».

Følger du disse seks rådene fra fortiden, så er jeg sikker på at du kommer helskinnet gjennom alle jule- og nyttårsfester.

Lykke til!

Kilder

• Hauch, C. Minder fra min Barndom og min Ungdom: Med et Prospect af Malmanger Prestegaard. København: Reitzel, 1867.
• Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen. Christiania Theaterhistorie. Kjøbenhavn: Den Gyldendalske Boghandel, 1876.
• Knigge, Adolph. Om omgang med mennesker: En klassisk «Skikk og Bruk» fra året 1797. Bjørnemyr: Frifant Forlag, 1997.
• Kydland, A., Modalsli, T., Ystad, V., Gorset, H., Svarstad, E., & Thaulow, C. Sang og dans i det unge Norge : Og Beskrivelse over en Julehøitid og et Julebal i   Gusdals Præstegaard i December 1819 av Christian Thaulow. Oslo: Dreyers forlag, 2017.
• Kaastrup, Poul J. Veiledning for mine Dandselærlinger til at beholde de Trin og Toure i Hukommelsen, som de under mig have gjennemgaaet. Thisted: Translateur og Bogtrykker J.G. Lund, 1825.
• Svarstad, Elizabeth. «‘Aqquratesse i alt af Dands og Triin og Opførsel’: Dans som sosial dannelse i Norge 1750–1820.» Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2017.
• Svarstad, Elizabeth, and Jon Nygaard. ‘A Caprice – The Summit of Ibsen’s Theatrical Career.’ Ibsen Studies 16, no. 2 (2016): 168–85.
• Walcke, Sven Henric. Grunderne uti Dans-Kånsten: Til Begynnares Tjenst. Götheborg: L. Wahlström, 1783.

Mer om dans på 1700-tallet

• Ekte mannfolk danser menuett – Om Svarstads doktorgradsarbeid hos Gemini.no

Elizabeth Svarstad

Tidligere stipendiat ved NTNU | Nettside

Elizabeth Svarstad har doktorgrad i dansevitenskap fra NTNU med avhandlingen «Aqquratesse i alt af Dands og Triin og Opførsel: Dans som sosial dannelse i Norge 1750–1820».  Hun underviser i historiske danser ved blant annet NTNU, Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Stavanger. Hun er utdannet ved Norges dansehøyskole og er utøvende dansekunstner og koreograf. Hun har medvirket i en rekke produksjoner med anerkjente tidligmusikkensembler i Norge og internasjonalt og i TV-produksjoner som Anno (NRK) og En bit av historien (TV2).