Barn i familier med lav sosioøkonomisk status har siden barnevernets eksistens vært overrepresenterte i tjenesten. Men på hvilke måter har egentlig sosial ulikhet betydning for familiers kontakt med barnevernet i Norge? Kunnskapen vi har om dette, og om tiltakene som barnevernet setter inn i familier med lav sosioøkonomisk status er sparsom.

Fem forskningsmillioner fra Bufdir

Derfor ser jeg frem til å lede et spennende samarbeidsprosjekt som har fått 5 millioner i finansiering fra Bufdir – hurra! Jeg har med meg en gruppe erfarne forskere fra SINTEF Teknologi og samfunn, NTNU Samfunnsforskning og NTNU Senter for barnevernsforskning og innovasjon.  Gruppa som skal jobbe med prosjektet over en periode på fire år består av Kjartan Anthun, Berit Berg, Halvor Fauske, Thomas Halvorsen, Jannike Kaasbøll ,Willy Lichtwarck, Veronika Paulsen, Anita Storhaug og Hilde Marie Thrana.

Fra tidligere forskning vet vi at det sjelden fokuseres på sosioøkonomiske forhold i barnevernhverdagen. Det til tross for at det er en faktor som slår tungt inn i forekomst av barnevern på tvers av barnevernssystemer over hele verden. Sosioøkonomisk status (SES) er et samlemål for utdanningsnivå, inntekt og yrkestilknytning. Men i vårt prosjekt vil vi også utforske relasjonene mellom SES og familiens innvandrerbakgrunn og andre faktorer.

Hvem er disse familiene – og hvordan går det med dem?

Hovedformålet med vår studie er å få mer kunnskap om hvem barn og familier med vedvarende lav sosioøkonomisk status i kontakt med det norske barnevernet er, og hvordan det går med disse barna over tid. Tre deltemaer med følgende hovedproblemstillinger skal hjelpe oss å med å få undersøkt dette:

Kjennetegn ved barna og familiene

  1. Kjennetegn ved barna, foreldrene, familiens omsorgspraksiser og nærmiljø: Hvem er de?
  2. Oppfatning av egen situasjon: Hvilke erfaringer har de?
  3. Hvilke årsaker ved livssituasjonen er det som har gjort at de er kommet i barnevernet?

Barnevernets innsats

  1. Hvordan forstår barnevernet problemene i lav SES familier?
  2. Hva gjør barnevernet for disse familiene?

Virkning og kvalitet

  1. Hva er virkningene av tiltakene som gis?
  2. Hvordan går det med disse barna sammenlignet med andre barn som vokser opp i lavinntektsfamilier eller som kjennetegnes ved lav sosioøkonomisk status?

Intervjuer med barn, foreldre og kontaktpersoner i barnevernet

Prosjektet er inndelt i 2 deler: I del 1 «barnets sak» skal vi gjøre både kvantitative og kvalitative intervjuer med barn, foreldre og barnevernsarbeiderne som er knyttet til «barnets sak».

Vi skal blant annet utforske en hypotese relatert til oppdragerstil og familiens SES. Fra tidligere forskning er det dokumentert at høy stressbelastning og oppdragerstil henger sammen. Samtidig vet vi også at familiene i barnevernet kjennetegnes ved høy stressbelastning, til dels uavhengig av familiens sosioøkonomiske status (Clifford mfl., 2015). Derfor ønsker vi å undersøke hvorvidt det barnevernet oppfatter som mangelfulle oppdragerstiler kjennetegner barnevernsfamilier uavhengig av deres SES.

Delprosjekt 2 er en registerstudie hvor vi kobler data fra hele barnevernpopulasjonen med andre registre som vil kunne si oss noe om hvordan det går med barnevernsbarn med lav SES over tid i forhold til deres utdanningsnivå, inntekts -og boforhold og en del andre levekårsvariabler.

Også sammenligning med barnevern i England

I del 2 av prosjektet samarbeider vi med professor Paul Bywaters fra Coventry University og forskergruppen som han leder i UK tilknyttet prosjektet «Inequalities in Child Welfare Intervention Rates in the 4 UK countries».

Den engelske forskergruppen fant at de store forskjellene i tiltaksratene i ulike deler av landet hang sammen med deprivasjonsnivået (deprivasjon kan forklares som mangel på essensielle materielle goder) i nærmiljøet. I motsetning til hva man kanskje kunne forvente fant de at tiltaksraten var lavest i de dårligst stilte nærmiljøene. Dette kan indikere at barn i depriverte områder har et svakere barnevern enn barn i mer privilegerte deler av landet. Det er mindre sosioøkonomiske forskjeller i Norge enn i England, men det er grunn til å undersøke om det er ulikheter i barnevernet knyttet til lokale sosioøkonomiske forhold også her i landet.

Prosjektet er i gang

Forskergruppen er godt i gang med å forberede rekruttering av kommuner og gjennomføring av datainnsamling. Vi hadde nylig et møte i prosjektet, og engasjementet er stort. Vi vil gjerne knytte til oss motiverte masterstudenter i sosialt arbeid, barnevern og tilgrensende fagfelt. Disse får mulighet til å bidra i prosjektet under veiledning av forskerne, og kan samtidig arbeide med sine egne masteroppgaver.

Bente Heggem Kojan
Bente Heggem Kojan
Førsteamanuensis ved NTNU | Nettside

Sosial ulikhet og barnevern