Plastic horrastic
Plast. Vi bruker alle plast hver dag. Plast pakker inn lunsjen vår, den bærer hjem varene våre, og gjør at klærne varer lengre og er vanntette – og at kosmetikken blir flytende og kremete. Vi er glad i plasten for den er billig, lett, stabil, fleksibel og pen. Og vi er sjokkert over at sjeldne hvaler strander og dør på grunn av at magen deres er full av plastposer.
Havet er fylt med plast – i mange områder finnes det mer plast enn plankton allerede i dag, og millioner av dyr dør hvert år som resultat av plastforsøpling. Hvem er ansvarlig? Ikke oss, vel? Vi kildesorterer jo søppelet vårt!
Uheldigvis er det ikke så enkelt, og vi er alle ansvarlige for problemet. Det er sant at den største delen av plastsøppel som svømmer rundt i havet stammer fra den tredje verden. Men de har ikke skylda alene. Her i Nord-Europa resirkuleres bare rundt 30 prosent av all plast, mens 40 prosent forsvinner i underveis – blåser bort med vinden, flyter ned i elvene og svømmer i havet til slutt.
Plast har en nedbrytningstid på flere tusen år, og derfor er det bekymringsfullt at vi bruker dette materialet så lettsindig. Hoveddelen av alle plastprodukter brukes i under en time før de kastes: emballasje til mat og drikke, plastposer, sugerør og fat. I naturen brytes plasten ned i bittesmå biter som kalles mikroplast. Ved siden av det fæle inntrykket av plastdekte strender og dyr som dør fordi de spiser søppelet vårt, er plasten farlig for folks helse også. Små mikroplastbiter fungerer som magneter for andre, skadelige stoffer som for eksempel Bisfenol A (BPA). Partiklene klynger seg sammen til små giftbobler som spises opp av planter og dyr, og akkumuleres i næringskjeden. Jo lengre opp i næringskjeden man er, jo mer gift tar man opp.
Med idealisme og kompetanse mot plastforsøpling
Jeg er ph.d.-stipendiat ved Institutt for psykologi, NTNU, og jeg forsker på forbrukeradferd med fokus på marine ressurser. Marin plastforsøpling har vært et tema som har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Derfor bestemte jeg meg i fjor for å forske på løsninger her i Norge. Å finne løsninger fungerer bedre når man er ikke alene. Derfor var «Eksperter i Team» som arrangeres hvert år i vårsemesteret en ideell mulighet. Ekspertene er mastergradsstudenter fra forskjellige fagområder i små, tverrfaglige grupper. Gruppene jobber med noen av de største utfordringene i dag, for eksempel klima, helseproblemer og energiforsyning, og oppgaven deres er å finne innovative, realistiske løsninger.
Befri Norge for plast!
Min landsby, Befri Norge for plast, startet 9. januar, og 30 masterstudenter fra kjemi, (marin) biologi, økonomi, materialteknologi, filosofi og mange andre fag var klare for å kjempe mot plastforsøpling. Studentene fikk informasjon rundt marin plastforsøpling, plastforbruk og hvordan man unngår søppel med støtte fra Fredrik Myhre fra WWF Norge og Kristine Ullaland fra «Grønare Kvardag» som kom på besøk. I små grupper begynte de med idémyldring, diskusjoner, intervju og litteratursøk. Etter ei uke tid kom de fram med fem geniale idéer og gruppene fikk navnene du kan lese under.
Plastikke
Plastposer er blant de største årsakene til plastforsøpling. Gruppa Plastikke bestemte seg for å kutte ut plastposer i norske butikker. Studentene utviklet et pantsystem, hvor forbrukerne får låne forskjellige gjenbruksposer gratis: små handlenett til frukt og grønt og større polyesterposer til resten av varene. Det er ikke et problem når man glemmer nettet hjemme – for man kan jo låne et nytt nett og levere det tilbake neste gang. Butikkenes fordel er at de får et bærekraftig image, lojalitet fra kundene og muligheten til å ha butikkens logo på handlenettene.
Plastic Horrastic
Gruppa regnet ut hvor mange kilo tamponger og bind som brukes av ei kvinne i løpet av livet. Det sjokkerende resultatet var: nesten 100 kilo! Fredrik Myhre som dykker i norske fjorder fortalte at tamponger og bind er en stor del av marint søppel. Dessuten blokkerer de maskiner i renseanlegg og forårsaker store kostnader.
Sanitetsartikler er veldig dyre og kan også forårsake helseproblemer. Plastic Horrastic utviklet et opplegg som skal innføres på norske skoler: Menstruasjonskopper, som består av silikon og varer i omtrent ti år, skal introduseres som del av seksualopplysningen i femteklasser. Koppene er sunne, hygieniske, økonomiske og miljøvennlige alternativer til tamponger og bind. Hver jente skal få en kopp som en startpakke. Slik reduseres både søppel og kostnader – og miljøet blir renere. Sammenlignet med kostnader som oppstår når pumpen i renseanlegget blokkeres og miljøkostnader på grunn av plastforsøpling i havet, kan utdelingen av menskopper til unge jenter bli et lønnsomt tiltak for kommunene.
Plastic Unfantastic
Jobbet med den store utfordringen: hvordan fjerne mikroplast fra avløpsvann. Gruppa kom fram med fem fascinerende og realistiske løsninger: Alt ifra innsetting av ekstra alger i renseanlegg til magnetiske vegger i avløpsrørene som tiltrekker plastpartikler på grunn av deres magnetiske egenskaper.
Pantorangen
De laget en kul, stabil aluminiumskopp som alternativ til plastglass som brukes på norske festivaler. Initiativet #egenkopp har som mål til å redusere engangsplast i samsvar med dagens tidsånd. Koppen kan festes til beltet slik at men har hendene frie for å danse, og den kan fylles opp fra bunnen for å unngå hygieniske problemer.
Plastless
Bestemte seg for å samarbeide med Sit (Studentsamskipnaden) og redusere engangsplast på campus. Det er i dag lite omfang av resirkulering på campus, og flere tusen plastbokser blir kastet hver måned ved kantinene. Gruppa utviklet gjenbrukbare lunsjbokser til studentene for å redusere søppel og matavfall. De diskuterte med NTNU og Sit rundt resirkuleringsmuligheter og utviklet en informasjonskampanje rettet mot studenter og ansatte.
Plaststeinen har begynt å rulle!
Uheldigvis varer Eksperter i Team bare i tre uker – ikke nok tid for å forandre hele systemet og «Befri Norge for Plast». Likevel begynner steinen å rulle! Etter at jeg jobbet med mine studenter hver dag i tre uker er jeg imponert over deres store engasjement, innsats, utvikling og gjennomtenkte resultater. Prosjektene overgikk mine forventninger, spesielt for de er så realistiske. Jeg håper at noen av prosjektene blir gjennomført og at den bekvemme og hodeløse plastsløsingen avsluttes. Selvfølgelig må mange institusjoner være villige til å forandre seg og å investere tid og penger i begynnelsen, men på lang sikt blir det en lønnsom investering som tilbyr bedre forhold for oss alle. Norge kan blomstre uten plastsøppel – la oss begynne!
Foto:
Øverst: Vibeke Ann Pettersen
Bilde med snøfigur: Isabel G.M. Richter
