Viktige ting
Denne uken åpnet utstillingen ting i Medisinsk museum. Utstillingen viser ting, eller gjenstander fra Medisinsk museums samling. Tingene har vært i bruk på sykehuset eller universitetet tidligere, i behandling, diagnostikk og forskning.
Innlegget er tilrettelagt fra åpningstalen.
Hvorfor trenger vi en utstilling som dette?
Ved å stille ut gjenstander fra tidligere praksis, og gjenskape miljøer, kan både helsepersonell og pasienter studere den historiske utviklingen som har ført frem til dagens helsetjeneste. Dette er et viktig arbeid for å kunne verdsette det vi har i dag, og lære for å kunne bli enda bedre.
Et museum gjør at vi bedre kan forstå samtiden i lys av historien, og akkurat dette museet er et godt eksempel på det nære båndet mellom sykehuset og universitetet. Takket være initiativ fra Jon Lamvik ble Medisinsk Museum planlagt som en del av det integrerte universitetssykehuset, og åpnet offisielt i januar 2014.
Museet eies og driftes i fellesskap av St. Olavs hospital og Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, og rapporterer til Felles ledermøte.
Integrerte ildsjeler
Heldigvis finnes det ildsjeler både ved sykehuset og fakultetet som har lagt ned en innsats i å utvikle museets aktivitet. Tusen takk til dem!
Som en felles formidlingsarena bidrar museet til å skape identitet, og å synliggjøre sykehuset og universitetets sammenfallende historie og utvikling.
Museet åpner det integrerte universitetssykehuset for publikum, både gjennom digitale- og fysiske utstillinger og andre aktiviteter. Det er særlig en god arena for til formidling mot skolebarn, og ungdom og studenter.
Gjennom museets samling, utstillinger og aktivitet illustreres sammenhengen mellom pasientbehandling, utdanning, forskning og innovasjon. Merverdien som oppstår i møtet mellom sykehuset og universitet er kjernen i det integrerte universitetssykehuset. Det er mange konkrete eksempler på dette, fra utvikling av medisinsk ultralyd på 70-tallet, hvor vi nå er verdensledende, til Covid19-testen, som har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.
Hvorfor er tingene viktige?
Når dere etterpå går rundt og titter på utstyret i utstillingen er det meningen at dere selv skal forsøke å finne ut hva utstyret det ble brukt til, og etterpå titte på fasiten i katalogen. Er det noen som kan finne de ulike klyster-variantene? Går vi tilbake noen hundre år og til den franske adelen, var det å sette klyster en viktig del av folkekulturen. I fine franske miljøer spiste man kaker og hvitt brød, og forsto nok ikke at fiber var viktig for god tarmhelse. Fiberrik mat var noe de fattige spiste. De rike tømte tarmen ved hjelp av fancy klyster-innretninger av det fineste tinn eller porselen, gjerne med automatiske innsprøytingsmekanismer og innebygd musikkboks. Enkelte fikk satt klyster til taktfast spilling av Marseillaisen! [1]
Kanskje dere finner dere den lille beskyttelsesesken for menn som skulle forebygge kjønnssykdommer? Før antibiotika gjorde behandling enklere, og ikke minst effektiv, er det mange rare metoder som ble brukt. På 1700-tallet var bruken av kvikksølv utbredt. [2]
Se gjerne filmen Mitt Afrika [3], om livet til den danske forfatteren Karen Blixen. Filmen beskriver utfordringer Blixen hadde som smittet av syfilis. Behandlingene som ble gitt i tidligere tider kunne gjerne gi verre plager enn sykdommen selv. I tillegg har filmen fantastisk musikk og flotte landskapsscener.
På 1500-tallet hadde Trondheim en slags posisjon som syfilis-by [4] , og mange av de første pasientene som var innlagt på Trondhjems sykehus der vi i dag har det oppussede 1902-bygget, hadde kjønnssykdom som diagnose.
Hudleger i Norge er også spesialister i kjønnssykdommer. Dette har blant annet en historisk årsak da syfilis kunne ligne på psoriasis og andre sykdommer med manifestasjoner i huden. Jeg husker selv hvordan det var å være fersk assistentlege på hudavdelingen for over 20 år siden i det flotte bygget som nå for lengst er revet der Gastrobygget står i dag. Psoriasis-pasientene lå inne flere uker om gangen, og ble godt innspurt med tjære og gikk til lysbehandling nede i kjelleren. I dag behandles psoriasis i stor grad poliklinisk med avanserte medisiner, og tjærebehandling er en del av historien. Men jeg må innrømme at jeg savner lukta av tjære, som gjerne minnet meg om sommer, sol og båtliv.
Finner dere det medisinske utstyret som kalles spekulum, og som fortsatt brukes til gynekologiske undersøkelser? Et tips til om en film som gir innblikk i medisinsk historie, og hvor viktig det er for kvinner å få rett til å bestemme over egen kropp og å få kyndig legehjelp dersom et svangerskap er uønsket, er Siderhusreglene [5]. Filmen er laget etter boken med samme navn av forfatteren John Irving. Jeg har sett filmen flere ganger, og den er like sterk hver gang. Anbefales på det varmeste, og husk lommetørkle!
Ta gjerne en grundig titt på jernlungen, den eldste form for respirator [6]. Denne ble spesielt brukt i behandling av poliomyelitt, eller polio. Den minner oss i dag om hvor viktig det er med vaksinering. Poliovaksinen kom i 1952, men vaksinering hadde ikke vært mulig uten den kunnskapen vi i dag har om bakterier og virus. Den mest kjente norske legen i medisinsk historie er Gerhard Armauer Hansen (1841-1912). Han identifiserte i 1873 de stavformede bakteriene, leprabasillene, i mikroskop [7]. Leprabasillen er årsak til spedalskhet. Dere finner flere eldre mikroskop i utstillingen.
Dere finner også diverse utstyr til sterilisering og noe så enkelt som vaskefat og såpe. Tenk hvor viktig håndvask har vært nå under covid-19-pandemien! Dette kan vi takke den ungarske legen Ignaz Semmelweis fra 1800-tallet for [8]. Han innførte håndvask for å få ned dødstallene som følge av barselfeber. Han trodde at legene og medisinerstudentene som drev med obduksjon av lik, og rett etterpå assisterte ved fødsler, overførte et «likstoff» som forårsaket barselfeber. På denne tiden viste man ikke om bakterier og virus, og selv om Semmelweis fikk ned dødstallene ved å innføre håndvask med klorkalk ble han motarbeidet og latterliggjort av sine kolleger. Han endte opp på sinnsykeasyl, og døde der. Først i ettertiden ser vi hvor viktig hans arbeid har vært for folkehelsen.
Nettopp slike viktige deler av medisinsk historie ønsker vi å synliggjøre gjennom utstillingen ting.
Velkommen!
Kilder:
[2] Ubehandlet syfilis – fra Oslo til Tuskegee_Tidsskriftet Den norske legeforening desember 2016
[4] Syfilis: Pokker til sykdom! – Sykepleien 2017
[5] Siderhusreglene – Wikipedia
[6] Død etter 60 år i jernlunge – NRK nyheter 2009
[7] Bakgrunn: Vaksinens historie – forskning.no 2004
[8] Ignaz Semmelweis – Store norske leksikon
Se flere bilder fra åpningen og utstillingen her
Utstillingen ting er i Medisinsk museum i 3. etg i Kunnskapssenteret. Museet er ubetjent og åpent alle dager. Åpningstidene er som for Kunnskapssenteret, men er du allerede inne i byggene og på vandring tidlig eller seint så finner du døren til museet åpen. Katalogen er tilgjengelig i utstillingen.
På museets hjemmeside er det mer informasjon om utstillingen og andre ting.
