Det er spørsmålet jeg og forskerkolleger ved NTNU lurer på, og i disse dager sender vi ut spørreskjema i posten til personer som er pårørende til en hjemmeboende person med demens. Vi ønsker å finne ut hvordan demenssyke i Norge og deres pårørende har det.

En studie fra NTNU avdekket tidligere i år at det dessverre ikke er uvanlig at eldre i norske sykehjem oppleve vold, overgrep og forsømmelser fra ansatte, medbeboere eller pårørende. Mye tyder på at personer med demens er spesielt utsatt, og Verdens helseorganisasjon anslår at 2 av 3 personer med demens har blitt utsatt for en eller annen form for vold, overgrep eller forsømmelser.

Fortvilt eldre kvinne og eldre mann
Mange demenssyke bor hjemme, med ektefelle eller barn som nærmeste pårørende. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

I Norge har mer enn 100 000 personer en demenssykdom, og de fleste av dem bor hjemme. Pårørende, som ektefeller, barn eller andre nære, står ofte for det meste av omsorgen og er den viktigste støttespilleren for personen med demens. For noen tilsvarer dette en fulltidsjobb. Det kan være givende for pårørende, men det kan også medføre store utfordringer å gi omsorg til en person med demens.

Selv om de aller fleste pårørende gir god omsorg, kan belastningen noen ganger bli for stor, noe som kan føre til ulike former for vold, overgrep og forsømmelser mot personen med demens. Pårørende kan også selv oppleve å bli utsatt for vold fra personen med demens. Det er da viktig at helsetjenesten har nok kunnskap slik at de kan gi pårørende og personer med demens den støtten og hjelpen de trenger.

I denne studien ønsker vi å finne ut hva som hva det er som påvirker risikoen for at personer med demens blir utsatt for vold, overgrep eller forsømmelser.

  • Får demenssyke og pårørende god og nok hjelp?
  • Er det spesielle symptomer ved demens som er særlig utfordrende for pårørende?

Studiens overordnede hensikt er å gjøre de kommunale helsetjenestene bedre i stand til å forebygge vold og overgrep mot hjemmeboende personer med demens. Kunnskap fra denne studien vil derfor ha betydning for beslutningstagere og helsepersonell i planlegging av kommunale tiltak rettet mot en sårbar gruppe pasienter og pårørende for å forebygge overgrep hos hjemmeboende personer med demens.

Eldre dame holder rundt eldre mann
Studien ønsker å finne ut om både demenssyke og de pårørende får god og nok hjelp. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Er du pårørende?

Vi håper du som pårørende vil svare på spørreundersøkelsen du får tilsendt i posten. Kanskje kan dine svar bidra til å gjøre de kommunale helsetjenestene bedre i stand til å forebygge vold og overgrep mot hjemmeboende personer med demens? Dersom du er pårørende til en person med demens som bor hjemme, og som ikke har fått spørreskjema i posten, kan du ta kontakt med oss for å få et tilsendt (kontaktinformasjon nederst). Svarene vi får fra spørreskjemaene er selvsagt anonyme.

En del av spørsmålene i undersøkelsen tar for seg områder de aller fleste opplever som sensitive, og det kan være ubehagelig å svare på disse. Dersom undersøkelsen på noen måtte vekker ubehag og du i ettertid har behov for å snakke med noen oppfordrer forskerne deg til å ta kontakt med Vern for eldre eller Demenslinjen.

  • Vern for eldre er en nasjonal kontakttelefon. Åpningstidene er mandag – fredag mellom kl. 9 og 15. Telefon: 800 30 196

Vold og overgrep mot eldre er et alvorlig tema som få snakker høyt om. Vi må få fram fakta og gjøre noe for at personer med demens og deres pårørende har et godt og trygt liv.

.

Dersom du har spørsmål om denne NTNU-studien eller ønsker å få tilsendt spørreskjema, kan du ta kontakt med:

Gunn Steinsheim
Gunn Steinsheim
Profilside NTNU | + posts

Stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.