Språkvansker og autismesymptomer hos barn
Forfatter: Lise Reindal Tekstkonsulent: Marie Antonsen
Utvikling av talespråk og evne til å bruke språket på en passende måte i ulike sammenhenger er en viktig del av et barns utvikling, med betydning for senere sosial fungering og læring.
Fra tidligere studier vet vi at mange barn med autismespekterforstyrrelse (ASD) har språklige tilleggsvansker. Mest kjent i tilknytning til ASD er de pragmatiske språkvanskene, som er vansker med sosial bruk av språket. Sosial bruk av språk handler om å forstå kroppsspråk, fange opp sosiale signaler, gi passe mengde informasjon til samtalepartneren eller tolke noe bokstavelig.
En annen mindre studert vanske hos barn med ASD er de strukturelle språkvanskene. Disse innebærer vansker med grammatikk, språklyder og betydningen av ord og setninger, og er mer kjent i sammenheng med utviklingsmessige språkvansker, det vil si spesifikke vansker på ulike områder av språkutviklingen. Slike vansker er ikke uvanlig hos barn. Tidlig språkforsinkelse har vært knyttet til denne typen språkvansker.
I artikkelen vi presenterer her, ønsket vi å studere begge disse to typene av språkvansker i tilknytning til ASD, for å se om det kunne være en sammenheng. I den norske BUPGEN-studien har vi undersøkt forekomsten av språkvansker blant 177 barn. Dette var barn som:
1. var utredet i spesialisthelsetjenesten for autismesymptomer[i] og
2. hadde gjennomgått en språkkartlegging.[ii]
Av disse hadde 148 barn fått en autismespekterdiagnose (ASD), mens 29 barn hadde andre tilstander, men ikke ASD. Gjennomsnittsalderen til barna var 12 år, og 19% var jenter.
Vi fant at både strukturelle og pragmatiske språkvansker var vanlig. Ikke overraskende var de strukturelle språkvanskene mer vanlig hos barna med tidlig språkforsinkelse, mens de pragmatiske språkvanskene var mest uttalt hos gruppen av barn med ASD. Vi fant imidlertid en sterk sammenheng mellom strukturelle og pragmatiske språkferdigheter, uavhengig av diagnosegruppe.[iii]
De strukturelle språkvanskene er mindre studert enn de pragmatiske språkvanskene. Våre funn peker mot at strukturelle vansker påvirker de pragmatiske språkferdighetene. Det er derfor behov for å studere disse språkvanskene i sammenheng med hverandre.
Tidlig språkforsinkelse og strukturelle språkvansker sees ikke bare hos barn med ASD. Imidlertid viser funnene fra denne studien at slike vansker er vanlige hos barn med autismesymptomer, og kan være et viktig mål for tiltak. De nye utgavene av diagnosesystemene (DSM-5 og ICD-11) vektlegger også språkvansker som en mulig tilleggsvanske som ikke er en direkte del av autismediagnosen.
For klinikere kan det være vanskelig å skille mellom symptomer på autismespekterforstyrrelse og utviklingsmessige språkvansker som påvirker sosial fungering. Fordi strukturelle språkvansker også er mindre studert, overses de trolig lettere. Samtidig vet vi at språklige tilleggsvansker kan ha stor betydning for generelt funksjonsnivå og nødvendiggjøre annen oppfølging og tilrettelegging enn for ASD alene. Kartlegging av både de pragmatiske og de strukturelle språkferdighetene bør derfor inngå ved utredning av barn med autismesymptomer.
Her kan du lese hele artikkelen:
http://link.springer.com/article/10.1007/s10803-020-04853-1
[i] Reindal, L., Nærland, T., Weidle, B., Lydersen, S., Andreassen, O. A., & Sund, A. M. (2021). Structural and Pragmatic Language Impairments in Children Evaluated for Autism Spectrum Disorder (ASD). Journal of Autism and Developmental Disorders. doi:10.1007/s10803-020-04853-1
[ii] Opplysninger om tidlig språklig forsinkelse (manglende to-ords ytring ved 2 års alder) ble innhentet fra barnets journal supplert med opplysninger fra foresatte. Forekomst av språkvansker ble vurdert ut fra resultat på kartleggingsverktøyet CCC-2 (Children’s Communication Checklist Second Edition), som var fylt ut av foresatte.
[iii] For hele utvalget fant vi at tidlig språkforsinkelse og strukturelle språkvansker var mindre vanlig hos jenter.
Lise Reindal
Lise Reindal er ph.d.-kandidat ved Institutt for psykisk helse, NTNU.
