Revmatikere burde da ikke trene, eller?
Det er ikke så lenge siden man tenkte at det å trene var direkte farlig for personer med leddgikt (revmatoid artritt). Man var redd for at det kunne skade leddene og forverre grunnsykdommen. Heldigvis vet vi bedre i dag!
Fysisk aktivitet og trening er like viktig for personer med leddgikt som andre, om ikke viktigere. Leddgiktpasienter har høyere risiko for hjerte-kar sykdom, og fysisk aktivitet er en super måte å redusere denne økte risikoen på. Allikevel har personer med leddgikt som gruppe noe dårligere kondisjon enn den generelle befolkningen, og de gjør mindre fysisk aktivitet der pulsen går opp. Vår forskningsgruppe ved Institutt for klinisk og molekylærmedisin ved NTNU har undersøkt hva som kan forklare hvorfor personer med leddgikt har dårligere kondisjon.
Vi rekrutterte 227 personer med leddgikt og 300 friske kontroller. Vi brukte kondisjonskalkulatorer til å beregne kondisjon basert på informasjon som kjønn, alder, aktivitetsvaner, og hvilepuls. Mer fysiske symptomer og mer negative følelser var med å forklare noe av forskjellen i beregnet kondisjon mellom personene med leddgikt og de friske kontrollene. Noen av pasientene utførte også en 6-minutters gangtest. Testen gir informasjon om fysisk funksjon og kondisjon. Hvordan pasientene opplevde sin egen sykdom og hvor stor tiltro de hadde til egen evne til å være aktiv hadde betydning for hvor langt de gikk under gangtesten.
Med andre ord; hvordan pasienten har det er av betydning for hvor aktiv man er og for hvor god kondisjon man har. Smerte, stivhet, stress, depressive symptomer, opplevelse av egen sykdom, og troen på egen evne til å være aktiv spiller en rolle. Dette er kanskje ikke så overraskende, men forskningen har gitt bedre dokumentasjon og kunnskap om hvilke faktorer som spiller størst rolle ved leddgikt. Dette er nyttig å vite for helsepersonell og andre som jobber med personer med leddgikt. Det betyr at man bør kartlegge om det er andre ting enn betennelsesnivået i kroppen man bør ta tak i, slik som depresjon eller smerte. Heldigvis finnes det mye forskning som viser at trening bidrar til mindre leddplager, bedre funksjon, bedre humør, og bedre helse over tid. Denne informasjonen er det svært viktig at de som har leddgikt kjenner til.
Både dårlig kondisjon og lavt aktivitetsnivå er noe man selv kan endre på. Men det er selvfølgelig ikke «bare bare» å endre levevaner. Mennesker er vanedyr, og det er utvilsomt krevende å endre det mønsteret man har kommet inn. Her er noen tips til deg som ønsker å bli mer aktiv:
- Finn en aktivitet du liker, eller i det minste ikke sterkt misliker
Gjerne noe som får pulsen opp. Gå, jogge, svømme, sykle osv. Man kan også benytte anledningen til å teste ut et av treningsprogrammene som CERG her ved NTNU har utviklet. Her kommer også hverdagsmosjonen inn – ta trappen istedenfor heisen, la bilen stå innimellom – for eksempel kanskje du kan sykle til jobb, eller gå til butikken og handle med ryggsekk istedenfor å ta bilen. - Dersom du vil trene sammen med noen, finn ut hvem du skal trene med
En venn, partner, søster, bror, kollega, fysioterapeut, eksisterende treningsgruppe, eller andre. Det finnes mange treningsgrupper rundt om landet i regi av private treningssentre, kommunalt, og organisert av frivilligheten slik som idrettslag eller Revmatikerforbundet. - Sett deg noen konkrete mål som du har troa på at du kan nå
Vær realistisk, for det er faktisk deilig å nå målene man setter seg. Kanskje si deg godt fornøyd med 1-2 rolige økter de første ukene, og så kan du senere vurdere om du vil sette deg nye mål. - Tilpass aktiviteten etter deg, dine forutsetninger, og dagsformen
Finn aktiviteter du kan gjøre. En med kneplager foretrekker kanskje svømming og sykling fremfor gåing eller jogging. Det er lov å ta seg en pause og tilpasse øvelsene. Revmatikerforbundets podcast Revmapodden har noen gode episoder rundt dette å komme i gang med trening og tilpasse aktiviteten (episode 11 og 37). - Lag en plan B
Noen ganger er det vanskelig å prioritere trening. Man kan være forkjølet eller på ferie. Da kan det være greit på forhånd å ha laget seg en alternativ plan for fysisk aktivitet. Kanskje man da er fornøyd med en ti minutters rolig tur. Poenget er at det ikke stemmer at alt man har gjort til nå er bortkastet fordi man ikke nådde aktivitetsmålet en dag eller en uke.
Så oppsummert: Trening er bra – også for revmatikere. Fysisk aktivitet øker sannsynligheten for god helse nå og i årene som kommer, og bør være en del av hverdagen for de aller fleste. Det er mange ting som påvirker aktivitetsvaner og kondisjon, blant annet hvordan man har det. Selv om det kan være vanskelig å endre livsstilen sin er det viktig å vite at litt aktivitet er mye bedre enn ingenting.
Referanse til våre artikler;
Houge IS, Hoff M, Videm V. The association between rheumatoid arthritis and reduced estimated cardiorespiratory fitness is mediated by physical symptoms and negative emotions: a cross-sectional study. Clin Rheumatol 2023;42:1801-10.
Houge IS, Hoff M, Halsan O, Videm V. Exercise Self-Efficacy and patient global assessment were associated with 6-min walk test distance in persons with rheumatoid arthritis. Clin Rheumatol 2023;41:3687-96.
