Barn, ungdom og unge voksne som er født prematurt, altså født for tidlig, får i større grad enn sine jevnaldrende skrevet ut medisin mot psykiske plager (psykofarmaka), som medikamenter for ADHD, depresjon, søvnplager, angst og psykotiske lidelser.

Vi ser at dette spesielt gjelder de som er født mest prematurt, men også unge som er født bare lett prematurt; og det gjelder gjennom hele ungdomstida og inn i tidlig voksne år. De som er født for tidlig trenger derfor god støtte, spesielt i ungdomstiden som er en spesielt sårbar periode i livet og som legger grunnlag for sosial funksjon og helse i voksen alder.

I studien vår, som nylig er publisert i tidsskriftet JAMA Network Open, har vi brukt data fra de norske registrene fødselsregisteret, reseptregisteret, dødsårsaksregisteret og data fra statistisk sentralbyrå for å studere medikamentbruk for psykiske lidelser hos i overkant av 500 000 norske barn/ ungdommer/ unge voksne født mellom 1989 og 1998.

Vi fant ut at de som var født for tidlig fikk utskrevet mer av alle typer psykofarmaka. De mest premature hadde en dobbelt så høy risiko for å få en (eller flere) resept(er) på et psykofarmaka i perioden fra de var 10 til 23 år, sammenliknet med jevnaldrende som ble født til termin.

fem barn som ser i kamera
De som er født før termin trenger ofte god oppfølging gjennom oppvekst og ungdomsår (illustrasjonsfoto: iStock)

Vi fulgte trendene for forskrivning av psykofarmaka gjennom hele aldersperioden fra 10 til 23 år, og så at forskrivningen økte med alder for de fleste medikamentene. Dette gjaldt både for gruppa som var født til termin og for de fortidligfødte, som gjennom hele perioden hadde en større andel forskrivninger. For jenter øker forskrivningen av antidepressiva spesielt mye inn i unge voksne år, og så mange som 5 % av jenter født til termin og hele 12 % av de mest premature jentene får skrevet ut en resept på antidepressiva ved 23 års alder. Guttene får i større grad skrevet ut ADHD-medisin; ca 10 % av de mest premature guttene fikk en slik resept det året de fylte ti, mot ca 3 % av guttene som var født til termin.

For å kunne si mer om årsaken til forskjellene vi ser i bruk av denne type medisiner, ble deltakerne sammenliknet med sine søsken. Funnene tyder på at forskjellen for de mest premature er relatert til fysiologiske endringer i hjerneutviklingen som en typisk ser ved prematuritet, mens det er faktorer som oppvekstbetingelser og genetikk som kan forklare forskjellene for de som er født bare litt for tidlig.

jente hos legen foto
De som er født for tidlig trenger mer systematisk oppfølging – også etter skolestart, med økt forkus på psykisk helse. (Illistrasjonsfoto: Colourbox)

Retningslinjene fra Helsedirektoratet sier i dag at alle som er født for tidlig følges opp rutinemessig frem til 5 års alder; der de minste premature (det vil si de som har fødselsvekt under 1000/1500 g eller er født før uke 28) følges opp i spesialisthelsetjenesten, og de senere premature i førstelinjen. Etter dette skjer oppfølging ved behov.

Funnene vi har gjort i denne studien viser at barn, ungdom og unge voksne som er født for tidlig har en økt sårbarhet psykisk og sosialt. Vi vet at ungdomstiden er en spesielt sårbar periode i livet med tanke på voksen helse og sosial funksjon. Det er nødvendig med mer systematisk oppfølging av denne gruppen også etter skolestart, og at en må ha økt fokus på psykisk helse, spesielt gjennom ungdomsårene. Kunnskapen fra denne studien er derfor viktig for helsevesenets første- og annenlinjetjeneste som skal planlegge og gjennomføre oppfølging av de fortidligfødte.

Christine Strand Bachmann
stipendiat | Profilside NTNU | + posts

Stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie