Pilot 0-24 Trondheim – en spennende sosialmedisinsk innovasjon
Pilot 0 – 24 i Trondheim vil prøve ut en tverrfaglig økonomisk modell der pengene skal gå direkte til innbyggerne. Målgruppene i Trondheim er utsatte ungdommer mellom 12 – 24 år og lavinntektsfamilier (med små barn) som er bosatt i Trondheim. Det innbyggerne i disse målgruppene selv mener de trenger, skal være styrende for tildeling av penger og hvordan ulike aktører samhandler.
Jeg har forsket på sosial ulikhet i helse siden 1998, og gjennom disse årene har vi etter hvert greid å sette dette viktige folkehelsetemaet på den politiske dagsorden. I mellomtiden har imidlertid de urettferdige og unødvendige forskjellene bare økt. Så lanseringen av Pilot 0 – 24 i Trondheim er både spennende gledelig for meg.
Å utjevne sosiale forskjeller er et av de viktigste folkehelsespørsmålene, og Norge ligger ikke særlig godt an. Forskjellene har bare økt gjennom de siste tiårene, og derfor har Norge rykket langt ned på lista over land med lengst levealder. Data fra HUNT viser at de sosiale helseforskjellene i Trondheim er urovekkende store.
Årsaken til at de sosiale forskjellene har økt er tett knyttet til den politiske kursen som har preget vestlige samfunn siden Reagan og Thatcher herjet, og vi har siden blitt fortalt at Poverty is a personal defect. Til tross for at dette er en løgn og et motbydelig utsagn, har ideologien preget hele samfunn. Vi har imidlertid inngående kunnskap om årsaker til sosiale, økonomiske og helsemessige problemer; og de er strukturelle og ikke individuelle.
Nå holder det på å gå opp for folk at vi må få en ny kurs. Sosial ulikhet opptar flere og vil kanskje prege valget til høsten. Rutger Bregman har sagt at fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger. Høyresiden har hevdet at hvis folk får penger vil de ikke arbeide. Venstresiden har sagt at hvis folk får penger vil de rote dem bort. Mer og mer forskning tyder på at dette er feil. Folk higer etter et normalt liv, å kunne være som alle andre, bidra i samfunnet og vil bruke pengene for å oppnå dette.
En gjenstridig oppfatning er altså at det å gi folk penger er utgifter for samfunnet. Mer og mer forskning peker imidlertid på at det investeringer. Det å gi folk med lav inntekt høyere kontantytelser vil som regel gagne både dem og hele samfunnet. Land som Norge har råd til å utrydde fattigdom, det står på politisk vilje. Den generøse nordiske velferdsstaten har allerede vist seg overlegen andre samfunnsmodeller, selv om gamle økonomer, kapitalister og mange politikere ikke har greid å ta det inn over seg det enda. Men det er mere å gå på. Velferdsstaten kan fortsatt utvikles. For folk som får penger legger dem jo ikke under puta, de bruker dem til å bedre egne livssjanser, men også til å understøtte næringslivet og økonomisk vekst.
Pilot 0 – 24 i Trondheim er et spennende prosjekt, og jeg gleder meg til å se på resultatene.
Teksten er tidligere publisert på Trønderdebatt.no
Steinar Krokstad
Professor i sosialmedisin
HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU
