Psoriasis – avgjørende samspill under hudens overflate
Psoriasis er en kronisk betennelsestilstand i huden som rammer 5.8% av trøndere1 og kan ha stor påvirkning på livskvalitet. I sin vanligste form gir tilstanden gir røde og skjellende utslett. Det er ikke bare huden som rammes. De seneste årene har oppmerksomheten rundt samsykdommer som inflammatorisk tarmsykdom og hjerte-/karsykdom økt. Det er blant annet identifisert felles genetiske risikoområder som knytter disse sykdommene sammen. Mikro-RNA (miRNA), er korte, ikke-kodende RNA som er sentrale i reguleringen av genuttrykk. Vi studerte miRNA i hud fra personer med og uten psoriasis og fant en egen signatur for alvorlighetsgraden av psoriasis.
Hva er mikro-RNA?
Proteiner dannes i kroppen ved at det lages en kopi av DNA, kalt ‘messenger’ RNA (mRNA), som senere oversettes til protein basert på rekkefølgen av basepar (nukleotider). Det er sammensetningen av disse proteinene som gir kroppen unike egenskaper, som øyenfarge, form på røde blodceller og sårbarhet for sykdom.
Forholdet mellom kopiering av DNA til ferdig protein er ikke 1:1 og flere ulike faktorer kan påvirke hvilke gener som blir til protein. En av disse faktorene er mikroRNA (miRNA). miRNA er korte biter av RNA (18-24 nukleotider lange) som kan binde seg til mRNA og gjøre det ustabilt. Denne destabiliseringen gjør at mRNAet ikke lenger kan oversettes til et protein. Slik sørger miRNA for å tilpasse genuttrykket til kroppens behov, der det ikke er for mye eller for lite av et gitt protein, men akkurat passe.
Ved ulike sykdomstilstander kan denne finreguleringen av genuttrykk være forstyrret. Det er ofte usikkert om det er sykdommen i seg selv som er årsak til endringene, eller om endringene fører til sykdom.
miRNA og psoriasis
Forekomsten av psoriasis i Norge er blant verdens høyeste, noe som gjør norsk hud ekstra spennende å studere. I vår forskningsgruppe har vi derfor siden 2016 samlet inn kliniske opplysninger, blod og hudbiopsier fra frivillige personer med og uten psoriasis. Denne samlingen er nå blitt en av de største av sitt slag i verden. Prøvematerialet er samlet inn i samarbeid med Forskningsposten ved St. Olavs Hospital og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og lagres i Biobank1, den regionale forskningsbiobanken i Helse Midt-Norge. Vi har som mål å bruke dette materialet til å skaffe oss ny innsikt om årsakene til psoriasis og på den måten bidra til ny kunnskap om forebygging og behandling. Deler av dette verdifulle materialet har vi nå RNA-sekvensert; vi har talt opp alle transkript (alle RNA «oppskrifter») i en hudprøve og sett hvor mange vi har av hver oppskrift. Vi har deretter sammenliknet mengden og typen av RNA i hud fra personer med og uten psoriasis.
Uttrykk av miRNA kan forutse alvorlighetsgrad av psoriasis
I vår nylig publiserte studie2 fant vi mer enn 400 miRNA med ulike nivåer mellom personer med og uten psoriasis. Vi sammenliknet også frisk hud fra personer med psoriasis med hud fra personer uten psoriasis; vi har med andre ord sammenliknet hud som ser helt lik ut for det blotte øyet. På tross av at huden fremstår helt lik har vi funnet ulike nivåer av hele 20 miRNA. Dette viser at det er endringer i all hud hos personer med psoriasis, ikke bare den huden der man kan se sykdomsaktivitet. Dette støtter også hypotesen om at psoriasis er en systemsykdom som påvirker kroppen mer enn det øyet kan se.
Dette støtter også hypotesen om at psoriasis er en systemsykdom som påvirker kroppen mer enn det øyet kan se.
Vi sammenliknet videre nivåene av miRNA hos de med alvorlig psoriasis og de med mindre alvorlig psoriasis og fant 11 miRNA med ulikt nivå. Vårt mål er at disse resultatene på sikt kan brukes til å utvikle biomarkører som kan forutse både sykdomsutvikling, risiko for alvorlig sykdomsforløp og respons på behandling.
Hvilken biologisk effekt har disse miRNA?
Som nevnt finjusterer miRNA proteinuttrykket gjennom å destabilisere mRNA-molekylene i cellen. Det er likevel vanskelig å forutsi hvilke mRNA-molekyler et miRNA kan koble seg på og påvirke. I vår studie fant vi at miRNAene som er til stede ved psoriasis har effekter knyttet til immunsystemet, blant annet ved påvirkning av ulike signalstoffer som fremmer betennelse (for eksempel TNF og interleukin-17). De påvirker også prosesser knyttet til utvikling av andre sykdommer, som thyroideasykdom og insulinresistens. Insulinresistens er sterkt koblet til utvikling av diabetes type 2, en tilstand personer med psoriasis har større risiko for å utvikle3. Insulinresistens er også en viktig bidragsyter til overvekt. Funnet kan være med på å forklare hvorfor de med psoriasis oftere er overvektige enn de uten psoriasis og at risikoen for psoriasis ser ut til å øke med økende midjemål4.
Vi er svært takknemlige for alle frivillige deltakere som har bidratt til studien vår, for hjelp fra Forskningsposten ved St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge, Biobank1, kjernefasilitetene «Genomics Core Facility (GCF)» og «Bioinformatics Core Facility (BioCore)» ved IKOM, NTNU.
Vi jobber ved K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi, ISM, NTNU.
1. Modalsli EH, Snekvik I, Asvold BO, Romundstad PR, Naldi L, Saunes M: Validity of Self-Reported Psoriasis in a General Population: The HUNT Study, Norway. The Journal of investigative dermatology 2016, 136(1):323-325.
2. Solvin ÅØ, Chawla K, Olsen LC, Hegre SA, Danielsen K, Jenssen M, Furberg AS, Saunes M, Hveem K, Saetrom P, Løset M: MicroRNA profiling of psoriatic skin identifies 11 miRNAs associated with disease severity. Exp Dermatol 2021, 021 Nov 8. doi: 10.1111/exd.14497
3. Takeshita J, Grewal S, Langan SM, Mehta NN, Ogdie A, Van Voorhees AS, Gelfand JM: Psoriasis and comorbid diseases: Epidemiology. J Am Acad Dermatol 2017, 76(3):377-390.
4. Snekvik I, Nilsen TIL, Romundstad PR, Saunes M: Metabolic syndrome and risk of incident psoriasis: prospective data from the HUNT Study, Norway. The British journal of dermatology 2019, 180(1):94-99.
