Nærmiljøet vårt – helsefremmende eller en risikofaktor?

Viktige målsettinger for folkehelsa i Norge er flere leveår med god helse og livskvalitet, og reduserte sosiale helseforskjeller. Disse målene påvirkes i stor grad av stedene vi befinner oss på i dagliglivet. Nærmiljøet vårt kan dermed gi store konsekvenser for hvordan vi har det, hvordan vi omgås andre, og hvordan vi lever. Nærmiljøet vi er en del av, og stedene vi oppholder oss på, består av offentlige rom, parker og lekeplasser, natur- og grøntområder, bygninger, gater og andre fysiske omgivelser. Men omgivelsene våre består også av mennesker, relasjoner og nettverk, som har stor betydning for helse og livskvalitet. Kort sagt kan sammenhengen mellom fysiske og sosiale aspekter ved et sted oppsummeres slik; steder skaper folk, og folk skaper steder.

Trønderne trives

Et klart flertall av befolkningen i Trøndelag oppgir at de trives i nærmiljøet sitt. Blant kommunene i Sør-Trøndelag varierer andelen som oppgir at de trives i stor grad fra 61 % til 81 % blant menn og fra 65 % til 76 % blant kvinner.

I kommunene i Nord-Trøndelag, hvor spørsmålet ble stilt på en litt annen måte, er mellom 50 % og 70 % av alle menn, og mellom 48 % og 68 % av alle kvinner helt enige i påstanden om at «folk trives godt her». De fleste innbyggerne i Sør-Trøndelag, 88 % av alle menn og 85 % av alle kvinner, oppgir at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt og dette er nokså likt i alle kommunene.

Tilgjengelighet

Andelen i kommunene som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til ulike tilbud, gjenspeiler i stor grad bosettingsmønster og befolkningstetthet. Tilgjengeligheten til kultur- og idrettstilbud, offentlig transport, samt gang- og sykkelveier, rapporteres gjennomgående å være best i Trondheim og nabokommunene. Også i andre kommuner oppfattes dette å være godt tilgjengelig. 9 av 10 innbyggere i Sør-Trøndelag opplever god eller svært god tilgjengelighet til natur og friluftsområder. Det er gjennomgående små forskjeller i rapporteringen av tilgjengelighet både når det gjelder alder, kjønn og utdanning.

Folk som har god tilgang til møteplasser, opplevelser, natur og grøntområder, estetiske omgivelser i fysiske omgivelser, samt nærhet til viktige funksjoner i dagliglivet har i gjennomsnitt bedre helse og livskvalitet enn folk som har dårlige tilgang på slike. Tilgjengeligheten er avgjørende for at møteplasser og områder for aktivitet og opplevelser skal tas i bruk. For eksempel er det dokumentert at god tilrettelegging for fysisk aktivitet gjør at folk blir mer aktive, og muligheter for aktiv transport (gange, sykling) og kollektivtransport øker andelen som lar bilen stå.

Tilrettelegging i form av møteplasser og levende sentrums- og bomiljøer bidrar til å styrke opplevelsen av tilhørighet og fellesskap, og kan styrke sosialt lim og relasjoner mellom folk.

Nærhet mellom boområder og samfunnsfunksjoner som for eksempel jobb, skole, barnehage, andre tjenester og funksjoner i kommunen, aktivitetssentre, møteplasser, variert kulturtilbud og publikumsrettede tilbud, kan gjøre det enklere og mer attraktivt å bruke nærmiljøet. Samtidig kan det redusere biltrafikk, støy og luftforurensning.

Trygghet

For at områder, møteplasser, tilbud, og infrastruktur for aktiv transport skal bli brukt, er det imidlertid avgjørende at omgivelsene oppleves som trygge (f.eks. belysning når det er mørkt ute, trafikksikkerhet, og trygghetsskapende sosiale omgivelser), og at omgivelsene ikke bidrar til å skape stress og uro (f.eks. høye nivåer av støy).

De fleste innbyggerne i Sør-Trøndelag, 88 % av alle menn og 85 % av alle kvinner, oppgir at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt og dette er nokså likt i alle kommunene.

Påvirkningsfaktorer for helse og livskvalitet i nærmiljø og lokalsamfunn kan dermed beskrives med tre stikkord; trivsel, tilgjengelighet og trygghet.

Arealplanlegging

Måten nærmiljøet er utformet på påvirker også hvem som bruker det, hvordan de bruker det, og hvorvidt det inviterer til mangfold og solidaritet på tvers av generasjoner og sosiale grupper.

I arealplanlegging og utvikling av lokalsamfunn er det sentralt at ulike samfunnsmål sees i sammenheng og i lys av bærekraftig utvikling. For eksempel vil enkelte innsatser og tiltak kunne bidra til å svare ut både folkehelsemål og målsettinger knyttet til klima og miljø, og samtidig bidra til økt sysselsetting.

Sosiale ulikheter

Graden av trivsel, trygghet og tilgjengelighet i nærmiljøet påvirker også fordelingen av helse og livskvalitet i befolkninga. Det kan være store forskjeller mellom ulike nærmiljø og bo-områder når det gjelder viktige kvaliteter som påvirker helse og livskvalitet. Slike sosiale skjevfordelinger av livsbetingelser gir utslag i ulike muligheter for å delta i samfunnet. Det påvirker også muligheten til gode opplevelser, og å være aktiv, bidra og samles som fellesskaper i lokalsamfunnet. Samtidig påvirker økonomisk situasjon og tilgang på andre ressurser folks muligheter til å ta i bruk og få glede av tilbud i nærmiljøet sitt. Det hjelper for eksempel ikke å ha (fysisk) god tilgang på kino/teater/museum dersom man ikke har råd til å bruke muligheten.

På alle nivå bør det være et mål å utjevne sosiale ulikheter i muligheter for å delta i samfunnet på like vilkår. Her spiller nærmiljø, tilgjengelighet og støy en viktig rolle. Nærmiljø, tilgjengelighet og støy påvirkes sterkt av livsvilkår som formes av sosiale, kulturelle, miljømessige, økonomiske, kommersielle og politiske forhold.

Trondheimsfunn

I Trondheim trives 7 av 10 personer i stor grad i nærmiljøet sitt. Andelen varierer fra 50 % til 80 % mellom levekårssonene. Mer enn 8 av 10 føler seg i stor grad trygg i nærmiljøet.

Personer bosatt nær Trondheim sentrum er mest fornøyd med tilgjengeligheten til kultur- og idrettstilbud og til butikker, spisesteder og andre servicetilbud. Det er også i sentrumsnære områder at vi finner den høyeste andelen som er svært fornøyd med tilgjengeligheten til parker og grøntarealer. Det er i levekårssonene med kortest avstand til marka at andelen som er svært fornøyd med tilgangen til natur og friluftsområder er høyest.

I Trondheim oppgir 1 av 10 at de er middels, mye eller svært plaget av støy fra veitrafikk når de er hjemme. Andelen varierer fra 4 % til 24 % blant levekårssonene. 1 av 10 svarer også at de er middels, mye eller svært mye plaget av støy fra andre kilder. Det er i områder med mye veitrafikk og i områder med tett sentrumsbebyggelse og funksjonsblanding at vi finner den høyeste andelen som er plaget av støy.

Full rapport

Full rapport om nærmiljøet kan du lese her.
Vedlegg: Vedlegg 1 | Vedlegg 2

Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført fra 2017 til 2019, hvor totalt 56 000 voksne i alderen 20 år og eldre (54 % av alle inviterte) deltok. I Sør-Trøndelag deltok 106 000 voksne i alderen 18 år og eldre (42 % av alle inviterte). I tillegg ble data fra HUNT4 70+ i Trondheim benyttet. Innbyggere i både sør og nord ble spurt om trivsel i nærmiljøet, mens spørsmål om de øvrige faktorene kun ble stilt til innbyggere i sør.

HUNT-dataene om nærmiljøet for kommuner og levekårssoner er også tilgjengelige i en webvisning.

Forfattere bak rapporten: Dina von Heimburg, Vegar Rangul, Bente Christine Gravaas, Sveinung Eiksund, Jon Olav Sliper, Signe Opdahl, Kyrre Kvistad, Pål Fossland Moa, Steinar Krokstad, Erik R. Sund

Tidligere HUNT4-rapporter

Uten å kjenne til fordelingen eller utviklingen av helsetilstanden i befolkningen er det umulig å drive et effektivt og målrettet folkehelsearbeid. Gjennom HUNT-undersøkelsene har vi kunnskapsgrunnlaget for dette arbeidet og det er knyttet stor spenning til resultatene; hvordan er folkehelsetilstanden egentlig?

I HUNT4-rapportene presenteres tall for hele Trøndelag fylke fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Det er tidligere utgitt rapporter for Nord-Trøndelag, samt tre rapporter som omfatter hele fylket.

• Ungdommers fritidsaktiviteter og kontakt med venner
• Samfunnsdeltakelse 2019 (Vedlegg – Samfunnsdeltakelse)
• Levevaner i Trøndelag 2019 (Vedlegg – Levekårssoner | Vedlegg – Kommuners levevaner)
• Helse og kronisk sykdom i Trøndelag 2019
• Folkehelse i Trøndelag
• Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdom