Osteoporose, som betyr for lite ben eller dårlig beinkvalitet, er en usynlig sykdom som ikke gir andre symptomer enn brudd. Norge ligger på verdenstoppen i osteoporotiske brudd med ca. 9,000 hoftebrudd og 15,000 underarmbrudd hvert år, men det finnes medisiner som forebygger.

Bisfosfonater

Bisfosfonater er det mest brukte forebyggende legemiddelet som brukes ved osteoporose. Kliniske studier viser at bisfosfonater kan halvere risiko for brudd, likevel er det relativt få som behandles med denne medisinen i Norge.

«I skjelettet er det beinvev som stadig vil brytes ned for å så bygges opp igjen i en prosess som kalles beinremodellering. Dette er for at skjelettet skal kunne vokse og vedlikeholdes. Cellene som bryter ned beinvevet kalles for osteoklaster. Cellene som står for oppbyggingen av beinvevet kalles osteoblaster. Normalt er det en balanse mellom aktiviteten til osteoklastene og osteoblastene. Osteoklaster og osteoblaster vil altså utfylle hverandre. Det er når aktiviteten til osteoklastene blir unormalt høy (eller osteoklaster ikke klarer å bygge nok bein – red.anm.) man står i fare for å utvikle beinskjørhet. Bisfosfonater virker ved å hemme osteoklastene og deres aktivitet. Når osteoklastene hemmes, kan beinvevet i større grad bygges opp uten å brytes ned igjen. På den måten kan man redusere eller forebygge utviklingen av beinskjørhet.» (Utdrag fra Store norske leksikon, les mer om bisforfonater her)

Kliniske studier

Randomiserte, placebokontrollerte, dobbeltblinde kliniske studier er gullstandarden for utprøving av medikamenter. Det betyr at de inkluderte i studien deles i to, hvor halvparten får medikamentet og halvparten placebo (=narremedisin). Dobbeltblind betyr at hverken pasienten eller legen vet hva den enkelte pasient har fått. Det er ikke alltid effekten fra randomiserte kliniske studien kan overføres direkte til klinisk praksis. Kliniske studier har ofte stenge inklusjonskriterier, som utelukker pasienter på bakgrunn av andre sykdommer, medikamentbruk eller alder. Leger som har erfaring med kliniske studier har ofte blitt forbauset over hvor vanskelig det er å inkludere pasienter på grunn av strenge inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Det er derfor viktig å supplere kliniske randomiserte studier med observasjonsstudier eller befolkningsstudier, der man registrer effekt i en hel befolkningsgruppe uten inklusjonskriterier.

I studien Does treatment with bisphosphonates protect against fractures in real life? så vi på effekten av bisfosfonater i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). HUNT-studien er Norges største befolkningsstudie og inkluderer store deler av den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag. Våre data var basert på HUNT3 som ble utført 2006-2008.

HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag

I denne studien koblet vi registerdata fra HUNT3 med to andre register: Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (reseptregisteret) og bruddregisteret i Nord-Trøndelag. Vi inkluderte 14,990 kvinner og 13,239 menn i alderen 50-85 år fra HUNT3 og fulgte disse frem til 31.12.2012. Bisfosfonater ble brukt av 9.4% kvinner og kun 1.5% menn. I oppfølgingstiden fikk 265 kvinner og 133 menn et hoftebrudd, mens 662 kvinner og 127 menn fikk et underarmsbrudd.

Individene som fikk bisfosfonater hadde i utgangspunktet mye høyere risiko for brudd enn de som ikke ble behandlet. Våre grupper var derfor ikke like og kan derfor heller ikke sammenlignes direkte. For å korrigere for dette justerte vi med en risikokalkulator som beregner 10-års risiko for brudd, Fracture Assessment Tool FRAX®. Vi har tidligere validert FRAX® i HUNT3 og funnet ut at denne stemmer bra med klinisk praksis.

Økt bruk av bisfosfonater vil føre til færre brudd

Hos kvinner fant vi at bruk av bisfosfonater reduserte risiko for hofte og underarmsbrudd med 33%. Hos kvinner med sekundær osteoporose, definert som osteoporose på grunn av sykdom eller bruk av medikamenter, fant vi en reduksjon på hele 46%. Den største reduksjon i risiko for brudd fant vi hos kvinner som brukte kortikosteroider (65%).

Hos menn fant vi ingen sikker forebyggende effekt, noe som sannsynligvis forklares av at det både var få brudd og få som brukte bisfosfonater.

Det viktigste funnet i denne studien er at bruk av bisfosfonater i befolkningen har god effekt på å redusere brudd. Den største effekten fant vi hos de med sekundær osteoporose som ikke har vært inkludert i kliniske studier. Effekten vi fant er sammenlignbar med resultatene som er vist i kliniske randomiserte studier.

Vi håper resultatene fra denne studien kan bidra til at flere får behandling med bisfosfonater, også de med bakenforliggende sykdommer eller medikamenter som disponerer for osteoporose.

Does treatment with bisphosphonates protect against fractures in real life? The HUNT study, Norway. Osteoporos Int (2021). Mari Hoff, Eva Skovlund, Haakon E. Meyer, Arnulf Langhammer, Anne Johanne Søgaard, Unni Syversen. Kristin Holvik, Bo Abrahamsen, Berit Schei https://doi.org/10.1007/s00198-021-05845-2

Mari Hoff
NTNU | Profilside NTNU | + posts

Professor Mari Hoff er overlege og spesialist i revmatologi, og hennes forskningsinteresser er osteoporose, psoriasis artritt og revmatoid artritt.