Hvem er jeg uten deg – hva er vi uten hverandre?
Tema for Verdensdagen for psykisk helse 2021 er; Livet under og etter en pandemi. Vær oppmerksom. Vær til stede. Følg opp. I den forbindelse har vi gjort oss noen tanker om hvor viktig hvert enkelt menneske i samfunnet er, hvor avgjørende det er at vi kjenner at vi er noen og har noen.
Du har så mye verdi du. I kraft av å være deg selv, og i kraft av å være til. Har du tenkt på hvor viktig du er for de du har rundt deg? At din tilstedeværelse og eksistens betyr noe, uansett hvem du er? Og har du tenkt på hvor mye du betyr i et menneskes liv og hvor stor forskjell du kan gjøre?
Vi mennesker er flokkdyr. Vi er avhengig av andre fra dagen vi blir født. Vi er faktisk helt hjelpeløse uten andre. Vi trenger nærhet, næring og sosiale stimuli. Vi trenger noen, og noen trenger oss. Alle har vi behov for noen som ser oss, som er oppmerksomme, som er til stede og som følger opp.
Ser du meg?
Våre forventninger til verden rundt oss er formet av det vi har erfart gjennom livet. Blir behovene mine møtt? Er det noen som ser meg? Som vil hjelpe meg når jeg trenger det? Er jeg betydningsfull? Har jeg verdi? Er jeg noen? Har jeg noen?
I barneårene skjer det en rasende utvikling. Vi skal finne ut av verden, oss selv, og vår tilhørighet til de rundt oss. Følelser skal reguleres, egne meninger skal formes og personlige egenskaper skal komme til uttrykk. Utvikling skjer i kontinuerlig samspill med andre, som kan bekrefte, korrigere, veilede, hjelpe og støtte oss. Og tilbakemeldingen vi får blir avgjørende for hvordan vi etter hvert oppfatter- og ser på oss selv. Hele veien trenger vi å kjenne at noen er oppmerksomme, er til stede og følger opp.
I ungdomsårene skal identiteten utvikles og formes. Vi skal løsrive oss fra foreldre, bruke mer tid med venner og finne vår flokk. Vår selvvalgte flokk. Der vi føler at vi passer inn og blir akseptert. Søken etter tilhørighet er stor. Søken etter anerkjennelse er stor. Etter mening og sammenheng. Etter hvem vi er individuelt, og hvem vi er sammen med andre. I relasjon med andre. I samspill med andre. Denne økende individualiteten kan være krevende. Å skulle finne sin plass på mange ulike arenaer er krevende. Noen ganger kanskje også litt for krevende. Og kanskje kan det være vanskelig å sette ord på at ting kan være vanskelig. Kanskje er det lettere å bare trekke seg litt tilbake? Da kan vi trenge at andre er oppmerksomme, er til stede og følger opp.
Ta vare på flokken din
Behovet for tilhørighet er med oss gjennom hele livsløpet. Det er med på å forme oss, å forme vår væremåte, vår identitet og vår følelse av selvverd. Å oppleve sosial støtte, anerkjennelse og tilhørighet er viktig for menneskers selvbilde, selvtillit og mestringstro. Vissheten om at vi har noen kan ha store positive ringvirkninger, og er ikke minst viktig for en sunn mental helse. Noen vi kan gå til, som lytter, som støtter og bryr seg om oss. Noen som deler gleden, men som også er der når livet butter imot. Slik kan vi være verdifulle for hverandre.
Men tør vi? Spør vi? Er vi oppmerksomme? Er vi til stede? Følger vi opp?
Korona-pandemien har ført til begrenset sosial kontakt, isolasjon, hjemmeskole, hjemmekontor, økonomiske bekymringer og angst for smitte og sykdom. Mange har nok kjent på ensomhet og hvor tungt det er å bære livsbøra alene. Mange har kjent på følelsen av å mangle – noen og noe. Nå skal vi igjen tilbake til en mer normal hverdag. Vi skal ta opp tråden, vi skal igjen finne tilbake til hverandre.
Hvordan skal vi spørre? Hvordan skal vi ta imot? Hvordan kan vi være der for andre? Hvordan kan andre være der for oss?
Det handler om at gjengen, flokken og fellesskapet kan bety en forskjell i å være nettopp dét: et fellesskap. Et fellesskap som ser, som spør og som er. Et fellesskap som er oppmerksomt, som er til stede, som følger opp.
Ingrid Ovedie Volden sine ord beskriver dette så fint; Du vet når en tulipan henger med huet, og så trøkker man den inn blant de andre for at den skal stå oppreist. Et sånt samfunn vil jeg ha.
Bare husk; Du har så mye verdi – i kraft av å være deg selv og i kraft av å være til!
Velkommen til Verdensdagen for psykisk helse ved NTNU/St. Olavs hospital, 19. oktober kl 17:00
Marianne Tevik Singstad
Marianne er i avsluttende fase av sitt ph.d. prosjekt der hun har forsket på opplevd sosial støtte hos ungdom i barnevernsinstitusjoner. Fra våren 2021 har hun jobbet som universitetslektor i barnevern og driver med veiledning, undervisning og forskning, samt er tilknyttet flere prosjekter.
Maja Sandmo Grip
Majas fagområde er sped- og småbarns psykiske helse. Hun jobber med veiledning, undervisning og er involvert i ulike prosjekter. Hun er tilknyttet kommunikasjonsteamet ved instituttet og er opptatt av formidling i form av visuell og grafisk fremstilling.
