Habilitering i Møre og Romsdal
Om oss
Spesialisert habilitering i Helse Møre og Romsdal (HMR) består av to seksjoner organisert i avdeling for sykehuspsykiatri. Den ene seksjonen dekker området Sunnmøre og den andre Nordmøre og Romsdal. Seksjonene er tverrfaglig bemannet med lege, spesialpedagog, vernepleier, psykolog, barnevernspedagog, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og helsesekretær. Alle ansatte har, eller er i gang med spesialiseringsløp og videreutdanning innen ulike områder relevant for fagfeltet habilitering.
Spesialisering og kompetanse
I Helse Møre og Romsdal er det et uttalt mål at utdanning, kompetanseutvikling og forskning skal prioriteres høyt. Dette er avgjørende med tanke på rekruttering og ikke minst for å beholde nødvendig kompetanse. Det etableres nå et senter for utdanning, kompetanse og forskning som skal lokaliseres både ved Ålesund sykehus og Molde sjukehus.
I habilitering ser vi det som viktig å oppmuntre til videreutdanning, forskning og fagutvikling. Alle ansatte må ha relevant videreutdanning eller spesialisering. Ansatte som tar initiativ til ulike fagutviklingsprosjekter eller blir invitert til å delta i prosjekter, får i hovedsak ja til dette. Vi ønsker å gi likeverdige og kunnskapsbaserte helsetjenester og er derfor avhengig av at vi hele tiden vurderer vår egen praksis, for å opprettholde kvalitativt gode tjenester.
Fagutvikling- og forskning
Pr. i dag er vi involvert i flere fagutvikling- og forskningsprosjekter gjennom deltakelse på forskjellig vis. Her følger noen eksempler.
Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP). Vi har en deltaker i referansegruppen, som deltar i drøftinger, gir innspill til strategi og utforming av prosjektet, og på tema og anbefalinger som beskrives i retningslinjen (tidligere CPRN og CPOP).
Den norske Downs syndrom- og demensstudien i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, hvor seksjonene rekrutterer deltakere samt gjennomfører strukturert testing, kartlegging og medisinske undersøkelser.
LAS II-prosjektet (Lav Affektive Strategier) i regi av spesialisert habilitering Sunnmøre. Vi har mål om å øke vår kompetanse som habiliteringstjeneste på temaet lavaffektive strategier samt utarbeide et pasientforløp der vi implementerer LAS som en forståelsesmodell til personalgrupper som møter utfordrende atferd.
SKUP-prosjektet (Samskaping og kunnskapsutvikling i praksis), et samarbeidsprosjekt mellom HiMolde, NTNU/RHAB og spesialisert habilitering Nordmøre og Romsdal. Dette er et forskningsprosjekt hvor vi ser på faktorer som innvirker på læring og implementering av kunnskap/kompetanse, i samhandlingen mellom habilitering i spesialisthelsetjenesten og kommunal habilitering.
Satsningsområder og prioriteringer
For å kunne øke både interesse for og kunnskap om fagutvikling og forskning er det flere faktorer som spiller inn og som vi ser vi må jobbe med.
Vi trenger å definere strategiske satsningsområder som tar utgangspunkt i kjerneoppgavene våre. Vi ønsker blant annet å må ta en gjennomgang av Helsedirektoratets prioriteringsveileder for voksenhabilitering og se på hvilke områder vi har god kompetanse, og hvor det er nødvendig eller ønskelig med en ny satsning.
Det er viktig å ikke legge lista for høyt og å oppmuntre alle prosjektidéer. Vår erfaring er at det fungerer best når vi prioriterer prosjekter som tar utgangspunkt i egen klinisk hverdag. Hva er det ansatte synes er interessant, som de ønsker å se nærmere på eller se om de kan forbedre. Ansatte får et annet eierforhold til prosjektene, de blir drivere og ikke kun noen som skal levere data.
Det må defineres og avsettes tid til prosjektarbeid. Oppfølging av henviste pasienter har alltid hovedprioritet, noe som kan medføre at andre oppgaver i perioder må prioriteres ned. Det er mulighet for å benytte vakanter eller søke om prosjektmidler for å frikjøpe ansatte, men det er en utfordring å finne gode vikarer som kan gå inn i et avgrenset engasjement.
Skal vi være en kompetansebedrift må vi arbeide for å få automatisk lønnskompensasjon ved fullføring av videreutdanning, master- og ph.d. For bachelorgruppa er det ingen selvfølge at økt kompetanse fører til endring i lønnsstige eller kompetansetillegg. Det er avhengig av at den enkelte melder krav i lokale forhandlinger, men ikke alle når frem med sine krav. Det er et paradoks at vi betaler for å kvalifisere ansatte og når utdanningsløpet er sluttført, søker de seg over til arbeidsplasser som gir kompensasjon for økt kompetanse (høyskoler, kommunal helsetjeneste, private helsetjenester).
Samarbeid
Vi er avhengig av et godt samarbeid med interne og eksterne fagmiljøer for å kvalitetssikre og få et godt utbytte av fagutvikling- og forskningsprosjekter. Relasjonen til ressurspersoner i klinikkene, forskningsenheten i helseforetaket, Høgskolen i Molde (HiMolde), Regionalt kunnskapssenter for habilitering (RHAB) og Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (RFM) ved NTNU samt andre nasjonale og regionale kompetansesenter, er sentralt for å sikre god kvalitet i forskning- og fagutviklingsarbeid.
Hilde Husby
Hilde Husby er seksjonsleder for Spesialisert Habilitering Nordmøre og Romsdal og konstituert seksjonsleder for Spesialisert habilitering Sunnmøre.
Irene Aspli
Kommunikasjonsrådgiver ved Institutt for psykisk helse, NTNU
