Kan valg av fokus under forbedringsarbeid i psykisk helsevern påvirke hvilke pasienter som gis størst oppmerksomhet?
Har du noen gang lurt på hva fagfolk tenker om innsatsen for å løse de økende psykiske helseproblemene i den norske befolkningen?
Over hele verden er psykiske helseproblemer økende og også i rike Norge er tilgjengelige behandlingsressurser et knapphetsgode. Myndighetene legger press på sykehus og behandlingssteder og ber oss tenke nytt og utvikle innovative tjenestetilbud som kan bidra til at alle som trenger det skal få et godt, differensiert og tilpasset helsetilbud.
En nyhet i det differensierte tjenestetilbudet på sykehusnivå er kort- eller kortvarig behandling til pasienter med moderate psykiske helseproblemer.
En kvalitativ studie ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskiftet BMC-Health Services Research og gir et innblikk i noen utfordringer når nye behandlingstilbud innføres i psykiatrien. Professionals’ perceptions of the establishment of a specialized brief therapy unit in a district psychiatric centre – a qualitative study (NTNU Open).
Innføring av et nytt behandlingstilbud – «Brief Therapy»
Fra 2009 til 2014 hadde ett av Norges største distriktspsykiatrisk sentre (DPS) en økning på 42% i henvisninger til pasienter med behov for poliklinisk behandling. Antallet pasienter som DPS vurderte til å ha behov for behandling økte med over 43%.
DPS-ledelsen ga uttrykk for kapasitetsutfordringer. Det ble opprettet en «Brief Therapy-enhet» for å styrke de polikliniske tjenestene slik at pasienter som kunne ha nytte av kortere behandling fikk tilbud om dette. Målgruppen for denne behandlingen var unge voksne med angst- og/eller depresjonslidelser. Det kunne tilbys opptil ti individuelle behandlingsøkter som inneholdt kognitiv- og metakognitiv terapi.
Dette korttidstilbudet var et svar på myndighetenes føringer. DPS hadde tro på at kortvarig tilbud til de med moderate plager kunne frigjøre kapasitet til bruk på pasienter med mer langvarige og sammensatte lidelser.
Målet med vår studie var å utforske fagpersoners oppfatning av hvordan etableringen av en spesialisert korttidsenhet i 2016 hadde påvirket organisasjonen, spesielt det daglige arbeidet i DPS sine poliklinikker. Ansatte med leder- og koordinerende funksjoner ble inkludert i studien, da disse hadde kunnskap om- og bred erfaring fra arbeid i hele organisasjonen.
Fagfolkenes erfaringer
Resultatene av studien viste at fagpersonenes erfaring kunne oppsummeres i fire hovedtema:
- Brief Therapy-enheten ble oppfattet som vellykket og en suksess.
- Allmenn-poliklinikkene for de med mer omfattende plager, ble derimot oppfattet som «glemt».
- Etableringen av det nye tilbudet hadde belyst forskjellige behandlingskulturer i poliklinikkene, og hadde satt i gang –
- En diskusjon om kriteriene for prioriteringer innen psykisk helsevern.
Selv om innføring av nytt behandlingstilbud var i tråd med helsemyndighetenes retningslinjer, bidro innføringen av «Brief Therapy» til økt fokus på fordeling av knappe ressurser i DPS og synliggjorde profesjonelle kulturer med ulikt syn på behandling.
Tilbudet om kortvarig behandling ble sett på som uttrykk for en trend i samfunnet og kunne oppleves som økt fokus på effektivitet. Dette utfordret fagpersoners oppfatning av autonomi og valgmuligheter knyttet til tilpasset pasientbehandling.
Et økende fokus på å hjelpe pasienter med moderate psykiske helseproblemer i DPS reiste spørsmål om dette var riktig ressursbruk i spesialisthelsetjenesten; Burde den voksende pasientgruppa med moderate angst og depresjonsplager heller behandles på annet helsetjenestenivå, f.eks. i kommunen?
DPS hadde hatt mål om å løse bredere problemer gjennom å differensiere tjenestene sine, men fagfolkene uttrykte at innføringen av det nye tilbudet ikke hadde bidratt til å frigjøre ressurser til pasienter som trengte mer omfattende hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Henvisningsmengden økte etter at det nye korttidstilbudet ble etablert og arbeidspresset i allmennpoliklinikkene var blitt enda større.
Mens moderne helsepolitikk har fokus på forebygging og tidlig innsats innen psykisk helse-feltet, viste vår studie at fagfolkene etterlyste mer fokus på pasienter med langvarige og komplekse behov for hjelp fra psykiatrien.
Suksesskriterier i utvikling av psykiske helsetjenester
Hva myndighetene velger å fokusere på ved nytenking, innovasjon og implementering i psykiske helsetjenester har stor betydning for hvilke pasientgrupper som gis størst oppmerksomhet. Når helsetjenester utvikles trengs en helhetlig tilnærming der forebygging, behandling og rehabilitering av psykiske helseutfordringer ses i sammenheng.
For å utvikle gode tjenester som treffer befolkningens behov, anbefales at fagfolk fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten inkluderes i arbeidet. Resultat av innsatsen kan ikke kun måles ut ifra gode behandlingsresultat i en enkelt behandlingsenhet.
Suksess må vurderes i sammenheng og evt. uønskede konsekvenser i andre deler av helsetjenesten bør følges tett opp og justeres under et løpende forbedringsarbeid.
Perspektiv fra ledere, fagfolk, behandlere, pasienter og pårørende bør inkluderes i det kontinuerlige forbedringsarbeidet for å avhjelpe de økende psykiske helseproblemene i befolkningen.
Takk for samarbeidet
Det regionale Samarbeidsorganet, Helse Midt-Norge og NTNU har finansiert forskningsprosjektet. Divisjon Psykisk helsevern, St. Olavs hospital og Nidaros DPS bidro til at forskningsprosjektet kunne gjennomføres.
Hilde Våbenø Markussen
Samfunnsplanlegger og stipendiat ved Institutt for psykisk helse, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
