Klinisk forskning i koronaens tid
Debatten rundt rehabiliteringstilbudet og innføringen av pakkeforløp for personer som rammes av hjerneslag tok brått slutt i mars i fjor. Siden den gang har pandemien fått all oppmerksomhet av både politikere og media. Pågående forskningsprosjekt innen fagfeltet ble imidlertid ikke avsluttet. De måtte bare tilpasse seg en ny tid. Men, ville det være mulig?
Språkvansker og autismesymptomer hos barn
Forfatter: Lise Reindal Tekstkonsulent: Marie Antonsen Utvikling av talespråk og evne til å bruke språket på en passende måte i ulike sammenhenger er en viktig del av et barns utvikling, med betydning for senere sosial fungering og læring. Fra tidligere studier vet vi at mange…
Nåla i høystakken
Tenk om man kunne laget en genprøve som kunne påvise ADHD! Med en slik prøve kunne vi slippe lange, tunge, tidskrevende og slitsomme undersøkelser i BUP og PP-tjenesten. Man kunne dratt til legen, tatt en blodprøve og deretter fått helt presis hjelp til akkurat det man syns er vanskelig.
Lokal validering – en bro mellom vitenskapen og livet
Psykologutdannelsen jeg tok og tidsskriftene jeg har lest, har servert en jevn flom av solid forskning, ofte med tydelige konklusjoner om mange mennesker eller om en avgrensbar gruppe. Likevel, er det noen nyanser og forbehold i vitenskapelig kunnskap som lett drukner på veien ut til…
Kan valg av fokus under forbedringsarbeid i psykisk helsevern påvirke hvilke pasienter som gis størst oppmerksomhet?
De psykiske helseproblemer i den norske befolkningen øker, og det legges ned en betydelig innsats for å forbedre tjenestene slik at alle som trenger det kan få et godt og tilpasset helsetilbud. Men, når vi forbedrer tjenestene våre, er vi da nok oppmerksomme på konsekvenser i andre deler av helsevesenet?
Forebygging av livstruende sykdommer i et livsløp
Barndommens betydning for mental helse i voksen alder er godt
kjent, men at påvirkninger i barneårene også kan føre til somatisk
sykdom, har fått langt mindre oppmerksomhet. Men forskning de
siste 40 årene – fra 1980-tallet – har gitt økende forståelse for at
livsløpsperspektivet også er viktig for fysiske sykdommer. Ikke minst
gjelder det livstruende sykdommer som vanligvis ikke dukker opp og
gir plager før vi har passert 60 eller 70 års alder.
Nærmiljøet vårt – helsefremmende eller en risikofaktor?
Viktige målsettinger for folkehelsa i Norge er flere leveår med god helse og livskvalitet, og reduserte sosiale helseforskjeller. Disse målene påvirkes i stor grad av stedene vi befinner oss på i dagliglivet. Nærmiljøet vårt kan dermed gi store konsekvenser for hvordan vi har det, hvordan…
Sosiale skilnader i førekomst av kroniske helseplager
Multimorbiditet, det å ha fleire kroniske helseproblem, utfordrar både pasient, helsepersonell og helsevesen. Sosiale skilnadar visar seg å være ytterleg kompliserande.
Medisinsk forskning, nye påstander og bevisbyrde – Betraktninger om vitenskapelig tankegang i urolige tider
Interessen for medisinsk forskning er stor i dag, og dette er positivt. Samtidig mangler mange bakgrunn for å forstå vitenskapelige prosesser, og det kan føre enkelte debatter på villspor. Akademikere har her et opplyseransvar.