Kategorier
Mediebidrag

Hvem bør ta HPV-vaksine? Hør gynekolog Ingrid Baasland i podcasten Familierådet

Ingrid Baasland, gynekolog og forsker ved AFE Trondheim og Livmorhalsprogrammet er intervjuet i en episode i podcasten Familierådet. Ingrid forklarer og svarer på en rekke spørsmål om HPV, celleforandringer og livmorhalskreft: Hvordan er forløpet fra HPV-infeksjon til livmorhalskreft? Hva er fordelene med HPV-vaksine? Og er det noen symptomer på celleforandring?

Ingrid Baasland Foto: privat

Nedenunder finner du noen faktaopplysninger om HPV og livmorhalskreft.

Livmorhalskreft-sykdommen kan utryddes

HPV (humant papillomavirus) er en gruppe virus som det er vanlig å være smittet med en eller flere ganger i løpet av livet. Som ved en lett forkjølelse, vil de fleste infeksjoner gli over av seg selv uten at vi merker noe til det. Noen typer av viruset smitter ved seksuell kontakt. Infeksjonen kan medføre celleforandringer, som over tid kan gi kreft i livmorhals, endetarmsåpning, skjede, munnhule, svelg, penis og vulva (kjønnslepper).

Hvem bør ta HPV-vaksine?

Dette kan FOREBYGGES! Kondom beskytter til en viss grad mot smitte, men mest effektivt er det å ta HPV-vaksine. Den største effekten ser vi ved vaksinasjon hos jenter og gutter før seksuell debut, men også voksne og eldre kan ha nytte av vaksinen. Det er ingen øvre aldergrense for å ta HPV-vaksinen!

Verdens helseorganisasjon (WHO) har som mål å utrydde livmorhalskreft, definert som færre enn 4 nye tilfeller per 100.000 kvinner per år.

Jo flere som tar vaksinen, desto mindre smitte blir det i samfunnet. HPV-vaksinen beskytter ikke mot alle HPV-infeksjoner, så det er fremdeles viktig at alle kvinner 25-69 år følger screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet).

Du finner lenke til episoden i podcasten Familierådet HER

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

How precision medicine and screening with big data could increase overdiagnosis

Henrik Vogt har fått artikkelen How precision medicine and screening with big data could increase overdiagnosis på trykk i BMJ. Tema for artikkelen er hvordan bruk av nye monitoreringsteknologier kan gi mye mer overdiagnostikk og spesielt i primærhelsetjenesten.

Artikkelen bygger videre på Henriks phd-arbeid som han disputerte på i 2017, System medicine as a theoretical framework for primary care medicine: a critical analysis.

Henrik Vogt

Den danske Weekendavisen har også skrevet om artikkelen i et innlegg med overskriften «De sidste raske», hvor Henrik også er intervjuet. Han sier blant annet:

»Teknologien udvikler sig sådan, at hvis vi vil, kan vi underlægge vores kroppe en slags totalitær medicinsk overvågning. Men gør vi det, vil vi også opdage rigtig meget om vores kroppe, som egentlig ikke er væsentligt, men som alligevel vil tage vores opmærksomhed, bekymre os og kræve handling og ressourcer,«

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Studie om tidlig ultralyd i svangerskapet

En nylig publisert studie i BMC Pregnacy and Childbirth viser at 95 % alle gravide kvinner på Island får utført tidlig ultralyd. Det er forskergruppens inntrykk at mange av undersøkelsene utføres på private gynekologiske klinikker, dvs ikke i regi av den offentlige svangerskapsomsorgen. På det tidspunktet studien ble gjennomført (2009-10) valgte 78 % av de gravide også å screene for fosteranomalier (hovedsakelig Downs syndrom). Publikasjonen er et resultat av en hovedoppgave skrevet av medisinstudentene Kristine Flo Halle og Maria Fjose ved NTNU, og er veiledet av Johann Sigurdsson og Linn Getz ved AFE Trondheim.

Illustrasjons-foto: Anne-Line Bakken, NTNU