Stikkord: primary care

God NTNU-deltagelse på 23rd Nordic Congress of General Practice 2024

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 3. juli 2024

Den 23. nordiske kongressen i allmennmedisin (NCGP 2024) gikk av stablelen 11-14.juni 2024 i Turku, Finland. Over 11 00 deltagere fra mer enn 20 land deltok på konferansen.

NTNU var godt representert med en delegasjon bestående av forskere både fra Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Helsetjenesteforskningsgruppa og samfunnsvitere. Se bilde av hele delegasjonen nedenunder;

Nedenunder følger noen smakebiter fra kongressen

Nordic Risk Group (NRG) som flere av AFE Trondheims forskere tilhører, hadde møte i forkant av kongressen. To gruppas medlemmer var blant årets plenumsforelesere på kongressen; Halfdan Petursson og Minna Johansson. Engasjement rundt overdrevet risiko-fokus i medisinen og bærekraft i helsetjenesten, synes å være i vinden som aldri før.

Plenumsforedragene tok utgangspunkt i Core values and Principles of General Practice – og Halfdans foredrag handlet om

Core value no 2: We provide timely diagnosis and avoid unnecessary tests and overtreatment. Disease prevention and health promotion are integrated into our daily activities

Den svenske allmennlegen og forskeren Minna Johansson som ogs¨er leder for the Global Centre for Sustainable Healthcare tok for seg

Core value No 3: We prioritise those whose needs for healthcare are greatest

Professor i allmennmedisin Johann Sigurdsson, tidligere leder av Nordic Federation for General Practice, fikk utdelt en hederspris for sitt internasjonale arbeid, fra nåværende leder Roar Ruby Maagaard.

Her avbildet sammen med sin kone Linn Getz, som er professor og leder av AFE Trondheim

AFE Trondheim var involvert i flere workshop og symposier under kongressen innen en rekke ulike temaer.

Symposium om prosjektet «Bærekraft på legekontoret» som ble arrangert av Linn Getz (AFE/NTNU), Stefan Hjørleifsson (UiB) og Marte Kvittum Tangen (NFA) samlet mange interesserte deltagere på kongressen. Phd-stipendiat Magnhild Reiso (AFE/NTNU) presentere for første gang preliminære data fra sitt phd-prosjekt

Nordic group for weight and health in general practice arrangerte workshop Defining Obesity -changing standards and the impact on general practice hvor Norge var representert ved Bente Prytz Mjølstad (AFE/NTNU). Her deltok også flere av medlemmene fra Nordic Risk Group (Minna Johansson, Halfdan Petursson og Karin Mossberg, alle fra Sverige) mens Danmark var representert ved Rasmuss Køster-Rasmussen.

Borgunn Ytterhus, NTNU, ledet et symposium om kvalitet i kvalitative forskning. Deltagerne kom fra både Norge/NTNU og Finland, fikk godt oppmøte og interesserte deltagere. Her er bilde av Borgunn som innleder:

Nedenunder bilde av PhD-stipendiat Marianne Rønneberg som presenterer refleksjoner rundt å gjøre kvalitativ forskning i sitt PhD-prosjekt;

Linn Getz deltok i en workshop om artifisiell intelleigens (AI) i allmennpraksis sammen med finske og danske kollega (se bilde nedeunder):

Det var også flere gode abstact-presentasjoner på kongressen, bla. presenterte Bjarne Austad og Gunnhild Vie begge funn fra to ulike studier om svangerskapsomsorg (spørreundersøkelse og registerdata) :

Helsetjenestegruppa hadde også flere bidrag til konferansen blant annet workshop om Continuity of Care within General Practice. Organisatorer var professor Johan Håkon Bjørngaard, NTNU og professor Øystein Hetlevik, UiB samt Anders Prior fra Aarhus universitet. Det var stor interesse og oppmøte – og deltagerne fikk ta del i god akademisk diskusjon rundt ulike forskningsfunn knyttet til tema. Her følger to bilder av arrangørene samt Johan Håkon i dialog med Anna Stavdal, tidligere presdident i Wonca world, etter seansen.

Her er en fin film som oppsummerer hele kongressen – med ett dikt fremført av Magnus Isacson, Sfam-ordförande, under avslutningenssesjonen

Stikkord Allmennmedisin, forskning, general practice, primary care

Bokutgivelse

Lansering av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» førte til leserrekord i Danmark

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 7. april 2024

I forbindelse med lansering av den danske oversettelsen av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne», intervjuet lektor ved Roskilde Universitet, Anne Anthonsen Andersen, forfatterne Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss. Intervjuet ble publisert på nettsiden Socialt Indblik den 16. november 2023 og satte årets leserrekord.

Du kan lytte til intervjuet her:

Fysiske sygdomme kan skyldes oversete barndomstraumer. Norske læger mener, vi står foran en revolution i sundhedsvæsenet

Denne massive oppmerksomheten førte til at bokens forfattere er invitert til årets danske Folkemøte på Bornholm i juni 2024 (et arrengement som likner Almedals-uken i Sverige og Arendalsuka i Norge).

Det danske lærebokforlaget Samfundslitteratur ved forlagsredaktør Thomas Bestle, kjøpte rettigheten for en dansk oversettelse av boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» av Universitetsforlaget i Oslo, som har hatt rettigheten for denne boken siden 1. utgave i 2005. Bestle var sammen med språkviter Pernille Køster og manusredaktør Anna Bonde Møllerhøj ansvarlig for bokens danske utgave.

Socialt Indblik er et medie, der vil skabe bedre journalistik om socialt arbejde og indsatsen for socialt og psykisk sårbare børn, unge og voksne.

Socialt Indblik er tilmeldt Pressenævnet

Stikkord Allmennmedisin, belastende livserfaring, general practice, primary care, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Ny studie; Hva tenker fastleger om egen rolle i palliasjon?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 23. august 2022

Stipendiat, spesialist i allmennmedisin og overlege i palliasjon Anne Fasting har nylig publisert en ny artikkel med tittelen: “Finding their place – General Practitioners’ experiences with palliative care – a Norwegian qualitative study». Artikkelen belyser fastlegers erfaringer med palliasjon i allmennpraksis.

I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.

Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.

Studien er den 2. artikkelen i Anne Fasting sin doktorgrad – den første artikkelen har tittelen: «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway»

Stikkord Allmennmedisin, palliasjon, primary care, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Grad av multi-morbiditet blant pasienter som har hatt hjerneslag

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 5. november 2019

Rune Aakvik Pedersen er førsteforfatter på en nylig publisert studie i BMC Family Practice med tittelen «Stroke follow-up in primary care: a Norwegian modelling study on the implications of multi-morbidity for guideline adherence». Studien har undersøkt graden av multimorbiditet blant pasienter som har gjennomlevd hjerneslag.

Forskerne fant at alle pasientene som deltok i studien hadde multimorbiditet, definert som minst to samtidige kroniske sykdommer av en liste på 40. Gjennomsnittlig hadde pasientene 4,7 kroniske lidelser. På denne bakgrunnen har forskerne så modellert hva det vil kreve av oppfølging i allmennpraksis hvis retningslinjene for hver enkelt av disse kroniske tilstandene skal følges.

Artikkelen trekker fram tre eksempler på oppfølgingsregimer: ett eksempel hvor pasienten har få samtidige lidelser, ett som representerer gjennomsnittet og ett som representerer de pasientene med størst sykdomsbelastning, målt i antall samtidige sykdommer. Forskerne fant at oppfølgingsopplegget ble utfordrende selv for de pasientene med lavest sykdomsbelastning . For pasienter med et høyt antall samtidige sykdommer er oppfølgingsregimet åpenbart uhåndterlig. I diskusjonen introduserer forskerne begrepet « lege-pasient forholdets kapasitet,» en akse for analyse og forståelse som så langt har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av kliniske retningslinjer.

Stikkord eldre, guideline, hjerneslagretningslinjer, multi, primary care, primærhelsetjeneste, stroke

Deltakelse på kurs og konferanser

Forskningsnettverket PRIMORE

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 15. mai 2019

De fem sentrene for omsorgsforskning, sammen med den Allmennmedisinske forskningsenhet ved NORCE, Norwegian Research Centre, og European Forum for Primary Care har fått midler fra Norges forskningsråd til å etablere forskningsnettverket, PRIMORE – (PRImary care Multi-prOfessional REsearcher network). Formålet med nettverket er å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning på primærhelse og omsorg, og drive fram forskning på tvers av etablerte forskningstradisjoner og profesjoner. Det europeiske forskningsnettverk skal være et forum for utveksling av informasjon, bygge kapasitet, samle fragmenterte forskningsinitiativ og bidra til kunnskapsbasen knyttet til organisering av tjenester og respons til brukere og samfunnets behov for tjenester. Nettverket kan også bidra til flere tverrprofesjonelle forskningssøknader inn mot europeiske finansieringskilder. PRIMORE skal bidra til å skape møteplasser, både online og on-site, webniars, masterklasser for forskere.

Anne Helvik ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved ISM var invitert til å delta i den første samlingen «on-site» som fant sted i og ved Utrecht i Nederland nå i mars fra lunch en formiddag til lunch neste dag. Her ble også en forskningsplattform lansert hvor forskere kan diskutere sine prosjekt og søke etter samarbeidspartnere. Under seminaret ble tre fokus for samarbeid tatt opp i grupper og deretter diskutert i plenum;
1) Healthy aging 2) Mental health 3) Organization of Primary Care

Det deltok 41 personer, fra 11-12 land. Den største delegasjonen var fra Norge. Anne Helvik deltok i gruppe som så på et forskningssamarbeid vedrørende organiseringen av primær-helsetjenesten. Denne er svært ulikt organisert i de fleste land, og forslagene var mange for hva en kan fokusere på, men gruppen kom ikke frem til et omforent fokus. Diskusjonen om felles forskningsvinkling prosjekt skjer nå videre på forskningsplattformen. Ved oppstart av seminaret ble det organisert en gruppevandring der det ble trukket paralleller mellom spørsmål til naturen og til primær-helsetjenesten. Dette var en særdeles god måte i bli kjent med hverandre på.

Et eksempel fra slike parallelle problemstillinger kan være:
– Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte?
– I palliative pleie og behandling er det fortsatt problematisk a snakke om døden, hvorfor?
– Hvordan kan spørsmål knyttet til død best bli kommunisert i primærhelsetjenesten

Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? Foto: Anne Helvik

Stikkord aging, eldre, forskning, primary care, primærhelsetjeneste

Deltakelse på kurs og konferanser

Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 4. april 2019

18. og 19. mars møttes forskningsnettverket for andre gang, og samlet 11 fagpersoner til gode diskusjoner om palliasjon. AFE Trondheim var vertskap for møtet, og det planlegges nå en nettside med informasjon om nettverket og kontaktinformasjon til deltagerne. Nettverket har planer om å møtes 1-2 ganger pr år.

Stikkord Allmennmedisin, pallisjon, primary care, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Artikkel om ny klassifikasjon av kroniske smerter

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 29. januar 2019

Kronisk (langvarig) smerte er et stort helseproblem, men har i motsetning til akutt smerte vært lite forstått, og det har vært manglende konsensus om årsakssammenhenger og behandling. Hele det kommende nummeret i tidsskriftet PAIN er satt av til den nye klassifikasjonen av kronisk smerte i ICD-11 i spesialisthelsetjenesten og ICPC i primærhelsetjenesten med bruk av begrepene primary & secondary pain. Egil Fors ved AFE Trondheim er medforfatter på artikkelen om anvendbarheten i primærhelsetjenesten, for eksempel om ICD-11 er kompatibelt med ICPC (eller «Read code» i UK). Lenke til artikkelen finnes HER

Les mer om arbeidet her:

Et internasjonalt arbeid har vært initiert av WHO for å klassifisere kronisk smerte i ICD-11 og ICPC-systemet (pluss andre klassifikasjonssystemer i primærhelsetjenesten som f.eks «Read code» i Storbritannia), samt å lage disse kodene kompatible med hverandre, slik at en smerte-fenotype oppleves likt i både primær- og spesialisthelsetjenesten.

ICD-11 har foreslått å ha en kode for «kronisk primær smerte» hvor kronisk smerte er sykdommen, og 6 koder for kroniske, sekundære smerte syndromer, hvor smerte er utviklet i sammenheng med en annen sykdom. Denne artikkelen skriver om bakgrunnen for dette arbeidet, men først og fremst hvordan en slik ny forståelse og koding kan benyttes i primærhelsetjenesten. Er det mulig å overføre denne nye tankegangen om primær- og sekundær smerte til f.eks. ICPC? Dette diskuteres i artikkelen.

Hvis dette lar seg gjøre gir det mulighet for rutinemessig standardisert koding av kroniske smerter i alle helsesystemer. I primærhelsetjenesten vil dette gi mange viktige, nye fordeler over nåværende eller fraværende kodingssystemer og kroniske/langvarige smerter vil bli anerkjent og forstått som en sentral og viktig tilstand i primærhelsetjenesten. Det stemmer jo også med prevalensundersøkelsert og den kliniske oppfatningen til allmennleger om at smerter er et stort helseproblem, og at de fleste smertepasientene finnes i primærhelsetjenesten. Det antas i artikkelen at et bedret kode-system vil kunne bidra til å måle prevalens og konsekvenser av smerte bedre, noe som igjen kan identifisere nødvendige behov og tiltak for å håndtere kronisk smerte best mulig i primærhelsetjenesten.

Stikkord ICPC, kronisk smerte, pain, primary care, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Stroke follow-up in primary care: a prospective cohort study on guideline adherence

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 3. desember 2018

Stipendiat Rune Aakvik Pedersen ved AFE Trondheim har publisert artikkelen «Stroke Follow-up in primary care: a prospective cohort study on guideline adherence» i BMC Family Practice. Medforfattere er Halfdan Petursson og Irene Hetlevik.

The purpose of this study was to investigate to what degree patients who have suffered a stroke are followed up in general practice, if recommendations in the national guidelines are followed, and if patients achieve the treatment goals recommended in the guidelines. The study included patients with cerebral infarction in two Norwegian local hospitals. In total 51 patients participated. They were listed with general practitioners in 18 different clinics. The material consists of the general practitioners’ (GPs’) medical records for these patients in the first year of follow-up; in total 381 consultations.

Of the 381 consultations during the first year of follow-up, 71 (19%) had stroke as the main topic. The blood pressure (BP) target value < 140/90 mmHg was reached by 24 patients (47%). The low density lipoprotein (LDL) cholesterol target value < 2.0 mmol/L was reached by 14 (27%) of the 51 patients. In total six patients (12%) got advice on physical activity and three (6%) received dietary advice. No advice about alcohol consumption was recorded.

Conclusions

The findings support earlier claims that the development and distribution of guidelines alone is not enough to implement a certain practice. Despite being a serious condition, stroke gets limited attention in the first year of follow-up in general practice. This can be explained by the complexity of general practice, where even a serious condition loses the competition for attention to other apparently equally important issues.

Stikkord general practice, guideline, primary care, stroke