«For å møte utfordringene om valgfrihet, hjemmetid og hjemmedød, må det satses både i primærhelsetjenesten – der pasienten oppholder seg – og på spesialistnivå – som har spisskompetansen. Styrking av kompetanse og forskning i eksisterende helsetjeneste må til for å lykkes».
Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten ble opprettet i 2018 med midler fra Allmennmedisinsk Forskningsfond. Nettverket jobber for å styrke forskningen innen palliativ medisin og palliativ omsorg i primærhelsetjenesten. Deltakere jobber med ulike prosjekter tilknyttet palliasjon; pårørendes erfaringer med det palliative forløpet, fastlegens rolle i palliasjon, verdighets-bevarende omsorg, palliativ plan/forhåndssamtaler, hjemmedød, og hjemmesykehus.
Møte i Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i pimærhelsetjenesten
Anne Fasting, som er stipendiat ved AFE Trondheim, er spesialist i allmennmedisin og overlege ved palliativt team i Kristiansund og Molde.
Mange tusen pasienter har kontaktet fastlegene om mulig coronasmitte. Men bare én av 20 pasienter er sendt videre til sykehus. Det viser en undersøkelse som gruppen Fastlegeordningen 2.0 har gjennomført sammen med NTNU og Norsk Helseinformatikk.
– Fastlegene har forhindret en voldsom pasientstrøm til sykehusene, sier fastlege og forsker Tor Magne Johnsen som leder Fastlegeordningen 2.0.
Cirka 1000 fastleger over hele landet har svart om sine coronaerfaringer. De beskriver en massiv pågang av pasienter som fryktet coronasmitte.
– Hadde alle pasientene havnet rett på sykehus, ville det satt sykehusene i et stort press. Dette viser hvor viktig fastlegeordningens oppgave som portvokter er, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.
Forskerne fant at alle pasientene som deltok i studien hadde multimorbiditet, definert som minst to samtidige kroniske sykdommer av en liste på 40. Gjennomsnittlig hadde pasientene 4,7 kroniske lidelser. På denne bakgrunnen har forskerne så modellert hva det vil kreve av oppfølging i allmennpraksis hvis retningslinjene for hver enkelt av disse kroniske tilstandene skal følges.
Artikkelen trekker fram tre eksempler på oppfølgingsregimer: ett eksempel hvor pasienten har få samtidige lidelser, ett som representerer gjennomsnittet og ett som representerer de pasientene med størst sykdomsbelastning, målt i antall samtidige sykdommer. Forskerne fant at oppfølgingsopplegget ble utfordrende selv for de pasientene med lavest sykdomsbelastning . For pasienter med et høyt antall samtidige sykdommer er oppfølgingsregimet åpenbart uhåndterlig. I diskusjonen introduserer forskerne begrepet « lege-pasient forholdets kapasitet,» en akse for analyse og forståelse som så langt har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av kliniske retningslinjer.
Årets Nidaroskongress er den 16. i rekken, arrangeres i Trondheim og samler leger og medarbeidere i primærhelsetjenesten fra hele landet til faglige kurs, samt trivelige sosiale arrangement uka igjennom. Allmennmedisinmiljøet fra NTNU bidro til flere kurs på kongressen.
Emnekurset «Helhetlig helseforståelse» ble ledet av Irene Hetlevik og Anna Luise Kirkengen fra AFE Trondheim, og både Linn Getz og legestudentene Ida F Gundersen og Elin Stranden, bidro med foredrag. Kurset har fått svært god omtale og ble arrangert for 2.gang, og settes trolig opp igjen til neste år på Primærmedisinsk uke 2020.
Ida og Elin presenterer fra sin hovedoppgave om Livshistorier og fedme Foto: Linn Getz
På dagskurset Legen og medarbeideren som samlet både leger og helsesekretærer, hadde Bente Prytz Mjølstad et foredrag om Kommunikasjonsprinsipper. «Tønderopprøret» bidro også med et innlegg denne dagen ved universitetslektorene Harald Sundby og Finn Høivik.
Forskningsdagen gikk av stablen torsdag og ble arrangert av NTNU (Bjarne Austad, Bente Mjølstad) og UiTø (May-Lill Johansen). Det var 20 presentasjoner av allmennmedisinske forskningsprosjekter med stor bredde i tema. Stipendiatene Anne Fasting, Marianne Rønneberg og Cheneso Moumakwa presenterte sine phd-prosjekter
Cheneso, Anne og Marianne presenterer på Forskningsdagen prosjekter som «alle trenger fastlegen» Foto: Bente Mjølstad
En komite ledet av Anna Luise Kirkengen, leder i AFU, vurderte alle presentasjoner/prosjekter og delte ut to priser. AFU-prisen gikk til Juan Carlos Aviles Solis fra AFE Tromsø for presentasjonen «Prevalence and diagnostic value of wheezes and crackles in the general population».
Reisestipendet fra AMFF gikk til Nilam Shakeel for phd-prosjektet «Depressive symptomer i svangerskap og etter fødsel, betydningen av etnisitet, integrering og fysisk aktivitet«
Anders Forsdahls minnepris ble delt ut av Nasjonalt senter for distriktsmedisin og gikk i år til Rolf Martin Tande, mangeårig stabil allmennlege/fastlege og kommuneoverlege/samfunnsmedisiner i Masfjorden. I begrunnelsen ble det blant annet trukket frem hans sentrale rolle i etablering av stillinger for allmennleger i spesialisering (ALIS), som nå er utrulling i stor skala nasjonalt.
Rolf Martin Tande holder sitt prisforedrag på Forskningsdagen
Praksisnett hadde stand på kongressen (Egil Fors og Pål Jørgensen) og holdt i tillegg et innlegg på Forskningsdagen.
Praksinett Midt holder innlegg på Forskningsdagen
Sist men ikke minst, fikk Linn Getz Nidarosprisen 2019 (se annen omtale på bloggen)
Kjerstin Elisabeth Tevik ved AFE Trondheim, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, disputerte 4.oktober med avhandlingen ”Alcohol consumption and use of drugs with addiction potential in older adults – a population-based study”
Tittel på prøveforelesningen (oppgitt emne) var: ”Evidens for alkoholforebygging i primærhelsetjeneste: implikasjoner for behandling og oppfølging av eldre pasienter”.
Kjerstin Tevik, foto: privat
Kandidatens veiledere har vært professor Anne-Sofie Helvik og professor Arnfinn Seim, NTNU, og professor Geir Selbæk og professor Knut Engedal, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Professor Anne G. Vinsnes ledet disputasen og komité bestod av:
Professor Frans Boch Waldorff, Syddansk Universitet, første opponent
Førsteamanuensis II Torgeir Gilje Lid, Universitetet i Stavanger, andre opponent
Postdoktor Melanie Rae Simpson, NTNU
Kjerstin Tevik, Anne Vinsnes, Frans B Waldorf, Torgeir G. Lid, Anne S Helvik. Foto: Privat
Kjerstin Tevik, Torgeir G Lid, Anne S Helvik, Melanie Simpson, Anne Visnes. Foto: Privat
Den nasjonale forskerskolen i allmennmedisin går over tre år – og har som mål å heve kvaliteten på den allmennmedisinske forskningen i Norge.
Tre phd-stipendiater fra AFE Trondheim deltok på høstens samling på Leangkollen, sammen med sine veiledere.
Stipendat Marianne Rønneberg presenterte poster om sitt prosjekt under tittelen «Understanding the medical relevance of patients’ lifestories – a focus group study among GPs tutors in general practice»
Stipendiat Cheneso Moumakwa presenterte også poster som sitt prosjekt: «To what extent do patients with pulmonary cancer have contact with a GP in Norway? A registery study protocol»
Stipendiat Anne Fasting presenterer både en valgfri artikkel -her Engel’s artikkel om «The biopsychosocial model» – og var gjennom en «mini-disputas» i tilknytning til eget prosjekt «A Norwegian study of GP’s role in palliative care».
Anne Fasting presenterer på NAFALM samling
NAFALM seminarene har blitt avviklet på Leangkollen – her er Anne og Cheneso forann hovedbygningen
De fem sentrene for omsorgsforskning, sammen med
den Allmennmedisinske forskningsenhet ved NORCE, Norwegian Research Centre, og European Forum
for Primary Care har fått midler fra Norges forskningsråd til å etablere
forskningsnettverket, PRIMORE – (PRImary care Multi-prOfessional REsearcher
network). Formålet med nettverket er å styrke internasjonaliseringen av norsk
forskning på primærhelse og omsorg, og drive fram forskning på tvers av
etablerte forskningstradisjoner og profesjoner. Det europeiske
forskningsnettverk skal være et forum for utveksling av informasjon, bygge
kapasitet, samle fragmenterte forskningsinitiativ og bidra til kunnskapsbasen
knyttet til organisering av tjenester og respons til brukere og samfunnets
behov for tjenester. Nettverket kan også bidra til flere tverrprofesjonelle
forskningssøknader inn mot europeiske finansieringskilder. PRIMORE skal bidra
til å skape møteplasser, både online og on-site, webniars, masterklasser for
forskere.
Anne Helvik ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved ISM var invitert til å delta i den første samlingen «on-site» som fant sted i og ved Utrecht i Nederland nå i mars fra lunch en formiddag til lunch neste dag. Her ble også en forskningsplattform lansert hvor forskere kan diskutere sine prosjekt og søke etter samarbeidspartnere. Under seminaret ble tre fokus for samarbeid tatt opp i grupper og deretter diskutert i plenum; 1) Healthy aging 2) Mental health 3) Organization of Primary Care
Møte i PRIMORE. Fot: Anne Helvik
Det deltok 41 personer, fra 11-12 land. Den største delegasjonen var fra Norge. Anne Helvik deltok i gruppe som så på et forskningssamarbeid vedrørende organiseringen av primær-helsetjenesten. Denne er svært ulikt organisert i de fleste land, og forslagene var mange for hva en kan fokusere på, men gruppen kom ikke frem til et omforent fokus. Diskusjonen om felles forskningsvinkling prosjekt skjer nå videre på forskningsplattformen. Ved oppstart av seminaret ble det organisert en gruppevandring der det ble trukket paralleller mellom spørsmål til naturen og til primær-helsetjenesten. Dette var en særdeles god måte i bli kjent med hverandre på.
Et eksempel fra slike parallelle problemstillinger kan være: – Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? – I palliative pleie og behandling er det fortsatt problematisk a snakke om døden, hvorfor? – Hvordan kan spørsmål knyttet til død best bli kommunisert i primærhelsetjenesten
Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? Foto: Anne Helvik
18. og 19. mars møttes forskningsnettverket for andre gang, og samlet 11 fagpersoner til gode diskusjoner om palliasjon. AFE Trondheim var vertskap for møtet, og det planlegges nå en nettside med informasjon om nettverket og kontaktinformasjon til deltagerne. Nettverket har planer om å møtes 1-2 ganger pr år.
Kronisk (langvarig) smerte er et stort helseproblem, men har i motsetning til akutt smerte vært lite forstått, og det har vært manglende konsensus om årsakssammenhenger og behandling. Hele det kommende nummeret i tidsskriftet PAIN er satt av til den nye klassifikasjonen av kronisk smerte i ICD-11 i spesialisthelsetjenesten og ICPC i primærhelsetjenesten med bruk av begrepene primary & secondary pain. Egil Fors ved AFE Trondheim er medforfatter på artikkelen om anvendbarheten i primærhelsetjenesten, for eksempel om ICD-11 er kompatibelt med ICPC (eller «Read code» i UK). Lenke til artikkelen finnes HER
Bilde av Egil Fors
Les mer om arbeidet her:
Et internasjonalt arbeid har vært initiert av WHO for å klassifisere kronisk smerte i ICD-11 og ICPC-systemet (pluss andre klassifikasjonssystemer i primærhelsetjenesten som f.eks «Read code» i Storbritannia), samt å lage disse kodene kompatible med hverandre, slik at en smerte-fenotype oppleves likt i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
ICD-11 har foreslått å ha en kode
for «kronisk primær smerte» hvor kronisk smerte er sykdommen, og 6
koder for kroniske, sekundære smerte syndromer, hvor smerte er utviklet i
sammenheng med en annen sykdom. Denne artikkelen skriver om bakgrunnen for
dette arbeidet, men først og fremst hvordan en slik ny forståelse og koding kan
benyttes i primærhelsetjenesten. Er det mulig å overføre denne nye tankegangen
om primær- og sekundær smerte til f.eks. ICPC? Dette diskuteres i artikkelen.
Hvis dette lar seg gjøre gir det mulighet for rutinemessig standardisert koding av kroniske smerter i alle helsesystemer. I primærhelsetjenesten vil dette gi mange viktige, nye fordeler over nåværende eller fraværende kodingssystemer og kroniske/langvarige smerter vil bli anerkjent og forstått som en sentral og viktig tilstand i primærhelsetjenesten. Det stemmer jo også med prevalensundersøkelsert og den kliniske oppfatningen til allmennleger om at smerter er et stort helseproblem, og at de fleste smertepasientene finnes i primærhelsetjenesten. Det antas i artikkelen at et bedret kode-system vil kunne bidra til å måle prevalens og konsekvenser av smerte bedre, noe som igjen kan identifisere nødvendige behov og tiltak for å håndtere kronisk smerte best mulig i primærhelsetjenesten.
