En ny artikkel med tittelen «Pain Acceptance and its impact on function and symptoms in fibromyalgia» er nylig publisert i Scandinavia Journal of Pain. Førsteforfatter er medisinstudent Synne Flatlandsmo Tangen og artikkelen bygger på hennes hovedoppgave. Veiledere/medforfattere er blant annet Egil Fors, Anne S Helvik ved AFE Trondheim.
Synne Tangen Foto: Privat
Tradisjonelt har behandling for kroniske smerter vært rettet mot å redusere eller fjerne smerte, men dette er ikke alltid så enkelt å oppnå. Smerteaksept handler om å la smerten være der, uten forsøk på å fjerne, påvirke eller unngå den. I denne studien har forskerne undersøkt sammenhengen mellom smerteaksept og funksjonsnivå hos norske fibromyalgipasienter. De fant at pasienter med høy grad av smerteaksept rapporterer mindre symptomtrykk og bedre funksjon i det daglige, uavhengig av hvor sterke smerter de opplever. For behandlere kan dette være et nyttig perspektiv å ta med seg inn i møtet med fibromyalgipasienten
Kronisk (langvarig) smerte er et stort helseproblem, men har i motsetning til akutt smerte vært lite forstått, og det har vært manglende konsensus om årsakssammenhenger og behandling. Hele det kommende nummeret i tidsskriftet PAIN er satt av til den nye klassifikasjonen av kronisk smerte i ICD-11 i spesialisthelsetjenesten og ICPC i primærhelsetjenesten med bruk av begrepene primary & secondary pain. Egil Fors ved AFE Trondheim er medforfatter på artikkelen om anvendbarheten i primærhelsetjenesten, for eksempel om ICD-11 er kompatibelt med ICPC (eller «Read code» i UK). Lenke til artikkelen finnes HER
Bilde av Egil Fors
Les mer om arbeidet her:
Et internasjonalt arbeid har vært initiert av WHO for å klassifisere kronisk smerte i ICD-11 og ICPC-systemet (pluss andre klassifikasjonssystemer i primærhelsetjenesten som f.eks «Read code» i Storbritannia), samt å lage disse kodene kompatible med hverandre, slik at en smerte-fenotype oppleves likt i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
ICD-11 har foreslått å ha en kode
for «kronisk primær smerte» hvor kronisk smerte er sykdommen, og 6
koder for kroniske, sekundære smerte syndromer, hvor smerte er utviklet i
sammenheng med en annen sykdom. Denne artikkelen skriver om bakgrunnen for
dette arbeidet, men først og fremst hvordan en slik ny forståelse og koding kan
benyttes i primærhelsetjenesten. Er det mulig å overføre denne nye tankegangen
om primær- og sekundær smerte til f.eks. ICPC? Dette diskuteres i artikkelen.
Hvis dette lar seg gjøre gir det mulighet for rutinemessig standardisert koding av kroniske smerter i alle helsesystemer. I primærhelsetjenesten vil dette gi mange viktige, nye fordeler over nåværende eller fraværende kodingssystemer og kroniske/langvarige smerter vil bli anerkjent og forstått som en sentral og viktig tilstand i primærhelsetjenesten. Det stemmer jo også med prevalensundersøkelsert og den kliniske oppfatningen til allmennleger om at smerter er et stort helseproblem, og at de fleste smertepasientene finnes i primærhelsetjenesten. Det antas i artikkelen at et bedret kode-system vil kunne bidra til å måle prevalens og konsekvenser av smerte bedre, noe som igjen kan identifisere nødvendige behov og tiltak for å håndtere kronisk smerte best mulig i primærhelsetjenesten.
