kronisk smerte – AFE-bloggen

De nye fibromyalgi-kriteriene (FM2016) har endret hvordan fibromyalgi kan forstås, diagnostiseres og behandles og er nå tilgjengelige på norsk for både klinisk diagnostikk og forskning. Valideringsartikkelen med Egil Fors og Anne Helvik fra ISM som første- og sisteforfattere ble publisert i Scandinavian Journal of Pain nylig.

En viktig endring med FM2016-kriteriene er at de endrer selve FM fenotypen i og med at de inkluderer andre symptomer enn bare smerte, slike som fatigue, «fibrofog»/kognitiv dysfunksjon, søvnplager, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine. FM2016 graderer også fibromyalgi i alvorlighetsgrader. Dette er intuitivt bedre enn den gamle «ja vs nei» dikotomien og kan også være til hjelp i behandling, prognostiske vurderinger samt funksjons- og arbeidsførhetsvurderinger. Her finner du skjemaet og skåringsnøkkelen for de nye validerte fibromyalgi-kriteriene

De nye Fibromyalgi kriterier (FM 2016)

Fibromyalgi (fibromyalgia) kan ikke diagnostiseres på gammelmåten ved bare å måle mekanisk trykkømhet (tenderpunkter) fordi fibromyalgi etter dagens forståelse er ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og komorbide plager som fatigue, søvnproblemer, kognitive dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.

Kronisk (langvarig) smerte er et stort helseproblem, men har i motsetning til akutt smerte vært lite forstått, og det har vært manglende konsensus om årsakssammenhenger og behandling. Hele det kommende nummeret i tidsskriftet PAIN er satt av til den nye klassifikasjonen av kronisk smerte i ICD-11 i spesialisthelsetjenesten og ICPC i primærhelsetjenesten med bruk av begrepene primary & secondary pain. Egil Fors ved AFE Trondheim er medforfatter på artikkelen om anvendbarheten i primærhelsetjenesten, for eksempel om ICD-11 er kompatibelt med ICPC (eller «Read code» i UK). Lenke til artikkelen finnes HER

Les mer om arbeidet her:

Et internasjonalt arbeid har vært initiert av WHO for å klassifisere kronisk smerte i ICD-11 og ICPC-systemet (pluss andre klassifikasjonssystemer i primærhelsetjenesten som f.eks «Read code» i Storbritannia), samt å lage disse kodene kompatible med hverandre, slik at en smerte-fenotype oppleves likt i både primær- og spesialisthelsetjenesten.

ICD-11 har foreslått å ha en kode for «kronisk primær smerte» hvor kronisk smerte er sykdommen, og 6 koder for kroniske, sekundære smerte syndromer, hvor smerte er utviklet i sammenheng med en annen sykdom. Denne artikkelen skriver om bakgrunnen for dette arbeidet, men først og fremst hvordan en slik ny forståelse og koding kan benyttes i primærhelsetjenesten. Er det mulig å overføre denne nye tankegangen om primær- og sekundær smerte til f.eks. ICPC? Dette diskuteres i artikkelen.

Hvis dette lar seg gjøre gir det mulighet for rutinemessig standardisert koding av kroniske smerter i alle helsesystemer. I primærhelsetjenesten vil dette gi mange viktige, nye fordeler over nåværende eller fraværende kodingssystemer og kroniske/langvarige smerter vil bli anerkjent og forstått som en sentral og viktig tilstand i primærhelsetjenesten. Det stemmer jo også med prevalensundersøkelsert og den kliniske oppfatningen til allmennleger om at smerter er et stort helseproblem, og at de fleste smertepasientene finnes i primærhelsetjenesten. Det antas i artikkelen at et bedret kode-system vil kunne bidra til å måle prevalens og konsekvenser av smerte bedre, noe som igjen kan identifisere nødvendige behov og tiltak for å håndtere kronisk smerte best mulig i primærhelsetjenesten.