Kategorier
Disputas

Disputas Ben Kamsvåg; Alkoholbruk blant eldre med kognitiv svikt

Psykolog Ben Kamsvåg disputerte for phd graden 21. august 2024. Doktorgraden utgår fra Fakultet for Medisin og Helsevitenskap ved NTNU og er finansiert av Sykehuset Innlandet HF.

Avhandlingens tittel er: «Alcohol Consumption among Older Adults seeking Assessment for Cognitive Impairment and Dementia».

Doktoranden Ben Kamsvåg under disputasen Foto: Anne-S Helvik


Hans første og andre opponent var: Katarina Nägga, professor/overlege, Linköpings universitet/Uni.sjuk. Linköping og Jørgen G. Bramness, professor/seniorforsker, UiT/Folkehelseinstituttet/

Hoved og biveiledere var: Anne-S Helvik, professor, NTNU (hovedveileder) og Sverre Bergh, forskningsleder, AFS og Kjerstin Tevik, postdoktor, Nasjonalt Senter for Aldring og Helse.
Mentor har vært: Geir Selbæk, professor/forskningssjef, Nasjonalt Senter for Aldring og Helse

Doktoranden sammen med to stolte veiledere, hovedveileder professor Anne -S Helvik (til venstre) og Sverre Bergh, forskningsleder AFS.

Studien brukte data som i Norsk register for personer som utredes for kognitive symptom i spesialisthelsetjenesten. Det overordnede målet var å få mer kunnskap om alkoholbruk blant eldre (≥60 år) henvist til utredning av kognitiv svikt, og utforske om deres drikkevaner kunne påvirke utredningen og behandlingen de mottok. Pasientene svarte på hvor ofte de drakk, ikke mengden de drakk, og ca 20% drakk 1-3 ganger per uke, og litt i overkant av 10% drakk 4 ganger per uke eller mer. Dette er ganske samsvarende med funn fra norske populasjonsstudier. Det er godt samsvar mellom det pasienten selv sier, og det pårørende sier om pasientens hyppighet av alkohol bruk. Pårørende ser således ut til å være en like gyldig kilde til informasjon om pasientens drikkevaner. Frekvensen av alkoholbruk var ikke assosiert med tiden mellom debut av demenssymptomer og utredning eller med helsetjenestekostnader før eller etter utredning i spesialisthelsetjenesten.

Lenke til NTNUs offentliggjøring av disputas: https://innsida.ntnu.no/start/feed/253a9d71-d61f-3e6c-8ee5-61acbe39c6e1

Kategorier
Mediebidrag

Høy bruk av psykofarmaka på sykehjem

Professor Anne-Sofie Helvik er intervjuet i KommunalRapport om bruk av psykofarmaka blant eldre på sykehjem.

I 2017 gjennomførte Helvik en studie om bruken av psykofarmaka blant 1.163 sykehjemsbeboere. Den viste at bruken er høy – 73 % av sykehjemsbeboerne fikk slike legemidler. Bruken var høyere blant de med demens, enn de uten. Undersøkelsen viste også vedvarende høy bruk over tid. Den høye forekomsten viser at bruken ikke er i samsvar med de anbefalinger som gis til behandling av eldre med demens og psykiske utfordringer, sier Helvik.

Utdrag fra intervjuet nedenunder hele intervjuet kan du lese HER

«Det er dessverre ikke uvanlig at eldre i sykehjem ofte står på ulike former for psykofarmaka, sier professor Anne-Sofie Helvik ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU. Psykofarmaka er legemidler som påvirker psykiske funksjoner, og dermed brukes i behandlingen av psykiske lidelser. Studier viser at slike legemidler har generelt begrenset effekt og kan gi alvorlige bivirkninger på personer med demens. Legemidlene kan i stedet forverre den kognitive svikten ved demens, svekke muligheten til å klare daglige aktiviteter og øke risikoen for at pasienten kan falle. Høy forekomst av antipsykotika også øker risikoen for død. Så bruk av slike midler over lang tid er alarmerende, advarer Helvik»

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Grad av multi-morbiditet blant pasienter som har hatt hjerneslag

Rune Aakvik Pedersen er førsteforfatter på en nylig publisert studie i BMC Family Practice med tittelen «Stroke follow-up in primary care: a Norwegian modelling study on the implications of multi-morbidity for guideline adherence». Studien har undersøkt graden av multimorbiditet blant pasienter som har gjennomlevd hjerneslag.

Forskerne fant at alle pasientene som deltok i studien hadde multimorbiditet, definert som minst to samtidige kroniske sykdommer av en liste på 40. Gjennomsnittlig hadde pasientene 4,7 kroniske lidelser. På denne bakgrunnen har forskerne så modellert hva det vil kreve av oppfølging i allmennpraksis hvis retningslinjene for hver enkelt av disse kroniske tilstandene skal følges.

Artikkelen trekker fram tre eksempler på oppfølgingsregimer: ett eksempel hvor pasienten har få samtidige lidelser, ett som representerer gjennomsnittet og ett som representerer de pasientene med størst sykdomsbelastning, målt i antall samtidige sykdommer. Forskerne fant at oppfølgingsopplegget ble utfordrende selv for de pasientene med lavest sykdomsbelastning . For pasienter med et høyt antall samtidige sykdommer er oppfølgingsregimet åpenbart uhåndterlig. I diskusjonen introduserer forskerne begrepet « lege-pasient forholdets kapasitet,» en akse for analyse og forståelse som så langt har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av kliniske retningslinjer.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Økning i forekomst av toalettvansker hos eldre

Medisinstudent Frida Grimsland har under veiledning av Anne Helvik skrevet og fått publisert en artikkel basert på hennes hovedoppgave fra 2017. Artikkelen med tittelen Toileting difficulties in older people with and without dementia receiving formal in‐home care—A longitudinal study er publisert i tidsskriftet Nursing Open.

Denne studien har undersøkte forekomst av toalettvansker over tid blant eldre mennesker som mottar tjenester fra kommunal hjemmetjeneste, og sammenlignet grupper av eldre med og uten demens. Toalettvansker vil si at deltakerne har urin- og eller avføringsinkontinens og eller vanskeligheter med å komme seg på toalettet. Forskerne fant en merkbar økning i forekomst av toalettvansker blant deltakerne gjennom oppfølgingsperioden. På alle tidspunkter hadde gruppe av eldre med demens oftere toalettvansker enn gruppen uten demens. Studien taler for at man bør ha økt fokus på vanskeligheter knyttet til toalettbesøk, inkludert inkontinens og funksjonsnedsettelse i alderdommen og særlig hos de som har demens. Det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på slike problemer som fortsatt er tabubelagt, og ofte derfor ofte også underrapporteres.

Foto (privat): Frida Grimsland
Kategorier
Deltakelse på kurs og konferanser

Forskningsnettverket PRIMORE

De fem sentrene for omsorgsforskning, sammen med den Allmennmedisinske forskningsenhet ved NORCE, Norwegian Research Centre, og European Forum for Primary Care har fått midler fra Norges forskningsråd til å etablere forskningsnettverket, PRIMORE – (PRImary care Multi-prOfessional REsearcher network). Formålet med nettverket er å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning på primærhelse og omsorg, og drive fram forskning på tvers av etablerte forskningstradisjoner og profesjoner. Det europeiske forskningsnettverk skal være et forum for utveksling av informasjon, bygge kapasitet, samle fragmenterte forskningsinitiativ og bidra til kunnskapsbasen knyttet til organisering av tjenester og respons til brukere og samfunnets behov for tjenester. Nettverket kan også bidra til flere tverrprofesjonelle forskningssøknader inn mot europeiske finansieringskilder. PRIMORE skal bidra til å skape møteplasser, både online og on-site, webniars, masterklasser for forskere.

Anne Helvik ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved ISM var invitert til å delta i den første samlingen «on-site» som fant sted i og ved Utrecht i Nederland nå i mars fra lunch en formiddag til lunch neste dag. Her ble også en forskningsplattform lansert hvor forskere kan diskutere sine prosjekt og søke etter samarbeidspartnere. Under seminaret ble tre fokus for samarbeid tatt opp i grupper og deretter diskutert i plenum; 
1) Healthy aging 2) Mental health 3) Organization of Primary Care

Møte i PRIMORE. Fot: Anne Helvik




Det deltok 41 personer, fra 11-12 land. Den største delegasjonen var fra Norge. Anne Helvik deltok i gruppe som så på et forskningssamarbeid vedrørende organiseringen av primær-helsetjenesten. Denne er svært ulikt organisert i de fleste land, og forslagene var mange for hva en kan fokusere på, men gruppen kom ikke frem til et omforent fokus. Diskusjonen om felles forskningsvinkling prosjekt skjer nå videre på forskningsplattformen. Ved oppstart av seminaret ble det organisert en gruppevandring der det ble trukket paralleller mellom spørsmål til naturen og til primær-helsetjenesten. Dette var en særdeles god måte i bli kjent med hverandre på.

Et eksempel fra slike parallelle problemstillinger kan være:
– Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte?
– I palliative pleie og behandling er det fortsatt problematisk a snakke om døden, hvorfor?
 – Hvordan kan spørsmål knyttet til død best bli kommunisert i primærhelsetjenesten

Hvorfor har ravnen et så dårlig rykte? Foto: Anne Helvik
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Bruk av psykotrope medikamenter hos hjemmeboende eldre

Medisinstudentene Marte Aarøen og Marie T Lornstad har under veiledning fra Anne Helvik publisert artikkelen «Prevalence and persistent use of psychotropic drugs in older adults receiving domiciliary care at baseline». Artikkelen omhandler bruk av psykotrope legemidler hos eldre som mottar hjemmesykpleie. De har blant annet dokumentert at bruken av tradisjonell antipsykotika var overraskende høy. Studentene har delt forfatterskap på artikkelen som bygger på deres hovedoppgave.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Honnør til studie om legemiddelbruk på sykehjem

En studie publisert med Anne Helvik som førsteforfatter, er fremhevet som en av fem «Highlights of 2017» i BMC Geriatrics. Studien avdekker utstrakt og vedvarende bruk av psykotrope legemidler i norske sykehjem. Den longitudinelle studien viste at slike legemidler ofte brukes som langtidsbehandling i sykehjem, og er assosiert til grad av nevro-psykiatriske symptomer, men ikke til grad av demens.

Les mer her: BMC Geriatrics; Highlights of 2017

Studien er også tidlige omtalt på NTNU-bloggen og i fagbladet Sykepleien

 

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

The experience of lived space in persons with dementia: a systematic meta-synthesis

Anne-S. Helvik er medforfatter på en ny artikkel i BMC Geriatics

Hovedkonklusjonen i artikkelen er;

«This meta-synthesis reveals a process whereby lived space gradually becomes smaller for persons with dementia. This underscores the importance of being aware of the experiences of persons with dementia and thes patial dimensions of their life-world. To sustain person-centred care and support the preservation of continuity and identity, one must acknowledge not only the physical and social environment but also space as an existential experience for persons with dementia».

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Eldre blander alkohol og vanedannende medisiner

En ny studie avdekker at 29 prosent av personer over 65 år som drikker alkohol også bruker vanedannende legemidler. Studien er basert på data fra HUNT3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

Du kan lese mer om funnene i Dagens medisin.

 

Kvinne holder rødvinsglass
Forskerne bak studien er bekymret for at eldre blander alkohol og piller. Illustrasjonsfoto: iStock.

Studien er publisert i tidsskriftet PloS One: Use of alcohol and drugs with addiction potential among older woman and men in a populationbased study. The Nord-Trøndelag Health Study 2006-2008 (HUNT3).