Stikkord: demens

Kategorier
Disputas

Disputas Ben Kamsvåg; Alkoholbruk blant eldre med kognitiv svikt

Psykolog Ben Kamsvåg disputerte for phd graden 21. august 2024. Doktorgraden utgår fra Fakultet for Medisin og Helsevitenskap ved NTNU og er finansiert av Sykehuset Innlandet HF.

Avhandlingens tittel er: «Alcohol Consumption among Older Adults seeking Assessment for Cognitive Impairment and Dementia».

Doktoranden Ben Kamsvåg under disputasen Foto: Anne-S Helvik


Hans første og andre opponent var: Katarina Nägga, professor/overlege, Linköpings universitet/Uni.sjuk. Linköping og Jørgen G. Bramness, professor/seniorforsker, UiT/Folkehelseinstituttet/

Hoved og biveiledere var: Anne-S Helvik, professor, NTNU (hovedveileder) og Sverre Bergh, forskningsleder, AFS og Kjerstin Tevik, postdoktor, Nasjonalt Senter for Aldring og Helse.
Mentor har vært: Geir Selbæk, professor/forskningssjef, Nasjonalt Senter for Aldring og Helse

Doktoranden sammen med to stolte veiledere, hovedveileder professor Anne -S Helvik (til venstre) og Sverre Bergh, forskningsleder AFS.

Studien brukte data som i Norsk register for personer som utredes for kognitive symptom i spesialisthelsetjenesten. Det overordnede målet var å få mer kunnskap om alkoholbruk blant eldre (≥60 år) henvist til utredning av kognitiv svikt, og utforske om deres drikkevaner kunne påvirke utredningen og behandlingen de mottok. Pasientene svarte på hvor ofte de drakk, ikke mengden de drakk, og ca 20% drakk 1-3 ganger per uke, og litt i overkant av 10% drakk 4 ganger per uke eller mer. Dette er ganske samsvarende med funn fra norske populasjonsstudier. Det er godt samsvar mellom det pasienten selv sier, og det pårørende sier om pasientens hyppighet av alkohol bruk. Pårørende ser således ut til å være en like gyldig kilde til informasjon om pasientens drikkevaner. Frekvensen av alkoholbruk var ikke assosiert med tiden mellom debut av demenssymptomer og utredning eller med helsetjenestekostnader før eller etter utredning i spesialisthelsetjenesten.

Lenke til NTNUs offentliggjøring av disputas: https://innsida.ntnu.no/start/feed/253a9d71-d61f-3e6c-8ee5-61acbe39c6e1

Kategorier
Mediebidrag

Høy bruk av psykofarmaka på sykehjem

Professor Anne-Sofie Helvik er intervjuet i KommunalRapport om bruk av psykofarmaka blant eldre på sykehjem.

I 2017 gjennomførte Helvik en studie om bruken av psykofarmaka blant 1.163 sykehjemsbeboere. Den viste at bruken er høy – 73 % av sykehjemsbeboerne fikk slike legemidler. Bruken var høyere blant de med demens, enn de uten. Undersøkelsen viste også vedvarende høy bruk over tid. Den høye forekomsten viser at bruken ikke er i samsvar med de anbefalinger som gis til behandling av eldre med demens og psykiske utfordringer, sier Helvik.

Utdrag fra intervjuet nedenunder hele intervjuet kan du lese HER

«Det er dessverre ikke uvanlig at eldre i sykehjem ofte står på ulike former for psykofarmaka, sier professor Anne-Sofie Helvik ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU. Psykofarmaka er legemidler som påvirker psykiske funksjoner, og dermed brukes i behandlingen av psykiske lidelser. Studier viser at slike legemidler har generelt begrenset effekt og kan gi alvorlige bivirkninger på personer med demens. Legemidlene kan i stedet forverre den kognitive svikten ved demens, svekke muligheten til å klare daglige aktiviteter og øke risikoen for at pasienten kan falle. Høy forekomst av antipsykotika også øker risikoen for død. Så bruk av slike midler over lang tid er alarmerende, advarer Helvik»

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny publikasjon: Sammenhengen mellom grad av demens og ADL-funksjon hos sykehjemsbeboere

Medisinstudentene Karoline Olsen og Reidun Johansen har nylig fått publisert artikkelen Course of activities of daily living in nursing home residents with dementia from admission to 36-month follow-up i BMC Geriatrics. Artikkelen er basert på deres hovedoppgave i medisin ved NTNU. Hovedveileder er Anne Helvik.

Karoline Olsen og Reidun Johansen Foto: Privat

Bakgrunn: Demens påvirker både personen med sykdommen, familiemedlemmer og helsearbeidere, og er assosiert med sykehjemsinnleggelse, samt en redusert evne til å utføre personnære aktiviteter i dagliglivet (P-ADL). Målet med denne studien var å undersøke assosiasjonen mellom alvorlighetsgraden av demens og P-ADL funksjon, og å studere om andre faktorer som nevropsykiatriske symptomer, type sykehjemsenhet og medisinbruk var assosiert med P-ADL funksjon.

Metode: Totalt 582 sykehjemsbeboere med demens ble inkludert i studien ved innleggelsestidspunktet på sykehjemmet. Disse ble fulgt opp hver sjette måned i 36 måneder. P-ADL ble vurdert ved hjelp av Physical Self-Maintenance scale, og alvorlighetsgraden av demens ble målt med Clinical Dementia Rating scale. I tillegg ble nevropsykiatriske symptomer, medisinbruk og generell helsetilstand kartlagt ved hvert oppfølgingstidspunkt. Demografisk informasjon ble samlet inn ved baseline. Lineære miksede modeller ble estimert.

Resultater: Det var en signifikant nedgang i P-ADL funksjon over tid. Mer alvorlig demens ved baseline og ved oppfølgingstidspunktene var assosiert med dårligere P-ADL funksjon, og assosiasjonen var stabil over tid. Det å ha høyere grad av nevropsykiatriske symptomer, ikke bruke anti-demens medisiner, bo på en vanlig sykehjemsenhet sammenlignet med en skjermet enhet, og ha dårlig/middels generell helse sammenlignet med god/utmerket, var assosiert med dårligere P-ADL funksjon.

Konklusjon: Assosiasjonen mellom mer alvorlig demens og dårligere P-ADL funksjon var stabil over den 36 måneder lange oppfølgingsperioden. Helsepersonell bør være klar over denne sammenhengen når de behandler sykehjemsbeboere med demens, for å om mulig øke kvaliteten på omsorgen og hjelpe dem med å opprettholde funksjonsnivået sitt så lenge som mulig.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Humor og sosial støtte; to av flere mestringsstrategier blant personer med demens

Anne Helvik er medforfatter på en ny artikkel med tittelen «Balancing the struggle to live with dementia: a systematic meta-synthesis of coping» som nylig er publisert i BMC Geriatics.

Foto: NTNU

Personer med demens opplever tap som truer både deres autonomi og evne til å bidra i samfunnet. De har ofte uttalt funksjonstap, og frykt for fremtiden, samtidig som de er avhengig av hjelp fra andre. En økende mengde forskning fokuserer på hvordan mennesker med demens søker etter mening og opprettholdelse av livskvalitet, og hvordan de finner strategier for å leve med demens.

Målet med denne systematiske metasyntesen var å tolke og syntetisere kunnskap om hvordan personer med demens opplever mestring.

Studien indikerer at personer med demens mestrer sin sykdom på ulike måter, og bruker flere parallelle strategier. To essensielle ressurser for mestring som var gjennomgående for hele materialet var bruk av humor og sosial/emosjonell støtte. Humor er en viktig personlig ressurs som kan brukes aktivt for å håndtere symptomene på demens. Ved å le i stedet for å gråte, kan humor brukes som en beskyttelse i overveldende situasjoner. En kan på denne måten redusere stress og fremkalle positive følelser. Sosial og emosjonell støtte er eksterne ressurser til mestring og beskriver støtte og praktisk hjelp mottatt fra andre; familie, venner og andre forhold. Sosial støtte er viktig for å takle økende krav i livet for personer med demens

Denne artikkelen bidrar med en innsikt som er viktig i demensomsorgen for å legge til rette for et støttende miljø.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Økning i forekomst av toalettvansker hos eldre

Medisinstudent Frida Grimsland har under veiledning av Anne Helvik skrevet og fått publisert en artikkel basert på hennes hovedoppgave fra 2017. Artikkelen med tittelen Toileting difficulties in older people with and without dementia receiving formal in‐home care—A longitudinal study er publisert i tidsskriftet Nursing Open.

Denne studien har undersøkte forekomst av toalettvansker over tid blant eldre mennesker som mottar tjenester fra kommunal hjemmetjeneste, og sammenlignet grupper av eldre med og uten demens. Toalettvansker vil si at deltakerne har urin- og eller avføringsinkontinens og eller vanskeligheter med å komme seg på toalettet. Forskerne fant en merkbar økning i forekomst av toalettvansker blant deltakerne gjennom oppfølgingsperioden. På alle tidspunkter hadde gruppe av eldre med demens oftere toalettvansker enn gruppen uten demens. Studien taler for at man bør ha økt fokus på vanskeligheter knyttet til toalettbesøk, inkludert inkontinens og funksjonsnedsettelse i alderdommen og særlig hos de som har demens. Det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på slike problemer som fortsatt er tabubelagt, og ofte derfor ofte også underrapporteres.

Foto (privat): Frida Grimsland
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Physical diagnoses in nursing home residents – is dementia or severity of dementia of importance?

Anne Helvik har veiledet medisinstudentene Live Bredholt Jørgensen  og Berit Marie Thorleifsson som har skrevet en hovedoppgave som nå er publisert som vitenskaplig artikkel i BMC med tittelen:

«Physical diagnoses in nursing home residents – is dementia or severity of dementia of importance?» 

 

Studien viser at sykehjemsbeboere med demens var registrert med færre somatiske diagnoser enn beboere uten demens. Forekomsten av somatisk sykdom minket med økende grad av demens. Dette kan tyde på at økende grad av demens kompliserer diagnostikk av somatisk sykdom, og at det er behov for større fokus på somatisk sykdom hos sykehjemsbeboere med demens.