I forbindelse med lansering av den danske oversettelsen av boka «Hvordan krenkede barn blir syke voksne», intervjuet lektor ved Roskilde Universitet, Anne Anthonsen Andersen, forfatterne Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss. Intervjuet ble publisert på nettsiden Socialt Indblik den 16. november 2023 og satte årets leserrekord.
Denne massive oppmerksomheten førte til at bokens forfattere er invitert til årets danske Folkemøte på Bornholm i juni 2024 (et arrengement som likner Almedals-uken i Sverige og Arendalsuka i Norge).
Det danske lærebokforlaget Samfundslitteratur ved forlagsredaktør Thomas Bestle, kjøpte rettigheten for en dansk oversettelse av boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» av Universitetsforlaget i Oslo, som har hatt rettigheten for denne boken siden 1. utgave i 2005. Bestle var sammen med språkviter Pernille Køster og manusredaktør Anna Bonde Møllerhøj ansvarlig for bokens danske utgave.
Socialt Indblik er et medie, der vil skabe bedre journalistik om socialt arbejde og indsatsen for socialt og psykisk sårbare børn, unge og voksne.
Den første utgaven av bok ble utgitt i Norge i 2005 og har solgt i mer enn 11.000 eksemplarer. Denne danske oversettelse følger 4.utgave.
Fra omtalen av boka på nettsiden til forlaget:
Forskning har vist, at mishandling og krænkelser i barndommen kan resultere i fysiske lidelser senere i livet, men hvordan dette sker, har længe været underbelyst. Med denne bog introduceres til et tværfagligt forskningsfelt, som viser, hvordan belastninger i barndommen – og endda i fostertilstanden – har dyb indvirkning på kroppens fysiologi og celler.
Denne bog handler om samspillet mellem de tre fænomener krop, erfaring og erfaringens betydning. Eller sagt på anden vis, den omhandler medicinens store dilemma: forholdet mellem den objektive, medicinske sandhed og patientens subjektive erfaringer. Traditionelt set har medicinens grundlag for handling og behandling hvilet på en viden, som anskuer mennesket som et forskningsobjekt. Men en sådan tilgang favner ikke det, som gør hvert enkelt menneske unikt, nemlig personlige erfaringer i deres specifikke kontekst. I dag ved vi, at samspillet mellem det objektiviserbare – det biologiske – ikke kan adskilles fra det subjektive – det biografiske – og at disse aspekter af det menneskelige påvirker hinanden i et samspil. Bogens forfattere påpeger, at den kliniske praksis stadig ikke tager tilstrækkeligt hensyn til dette samspil, og de spørger, om det medicinske fag besidder tilstrækkelig viden til at kunne behandle mennesker, der er blevet syge som følge af krænkelser.
Bogen henvender sig til studerende og praktikere inden for sundhedsfag såvel som medicin og psykologi. Det er desuden forfatternes håb, at personer, som selv har oplevet krænkelser, kan drage nytte af bogen på to måder: til selv at forstå sammenhænge i eget liv samt til at hjælpe deres behandlere til at forstå, hvilke følger deres erfaringer har fået.
Anna Luise Kirkengen, professor emerita i allmennmedisin ved AFE Trondheim, er dagsaktuell og invitert som gjest i to ulike podcaster høsten 2022.
I en episode av podcasten Kaffedoktor forteller Anna Luise Kirkengen om sitt liv og hva som drev henne i retning av forskning. Podcasten er laget av allmennlege Lina Linnestad og psykiater Kristin Lie Romm.
Episoden har tittelen Traumatiserte mennesker blir syke i kroppen – med Anna Luise Kirkengen – med følgende introduksjon;
«Professor emerita Anna Luise Kirkengen, har en dagsaktuell, personlig historie å fortelle. Verden er preget av uro, og barn vokser opp med krig og traumer tett på livet. Det er problematisk, uavhengig av hvilken side familiene befinner seg på. Anna Luise vokste selv opp i en liten tysk landsby med familier som var på begge sider under krigen. Hennes egen far var ved fronten, og både fortielse og skam farget barndommen. Den påvirket også hennes virke som fastlege på Frogner for deler av motstandsbevegelsen, og senere forskning på traumatiserte mennesker, og deres kroppslige plager. Vi har vært så heldige å få bli med på en spennende reise i etterkrigshistorie og Anna Luises kamp for å øke bevisstheten rundt traumers betydning for utvikling av kroppslige plager.«
Den andre podcasten heter «Barndommen varer i generasjoner» og er laget av Inga Marte Thorkildsen. Anna Luise er med i tredje episode som har fått med tittelen «Kroppen husker» som du kan høre HER med følgende introduksjon:
«Anna Luise Kirkengen, Anders Dovran, Carolina Øverlien, Kari Killén og Iris Steine forklarer hva det er med traumatiske barndomserfaringer som gjør dem så spesielle. En mor forteller hvordan det som beskrives i forskningen ser ut i det virkelige livet, når overgrep i egen barndom preger svangerskapet og tilværelsen som nybakt mamma.«
Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene. I denne studien utforsket vi hvordan allmennleger forstår den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer og hvilke faktorer som hindrer eller fremme arbeidet med slike historier.
Vi fant blant annet at deltakerne i studien har ulike syn på den medisinske relevansen av pasientenes historier om vonde og krenkende opplevelser. Vår analyse avdekket to distinkte tilnærminger til slike historier, henholdsvis en ‘confident-accepting stance’ og en ‘ambivalent-conditional stance’. Fastlegene støtte på flere barrierer mot å utforske belastende historier: skepsis på vegne av den medisinske disiplin, skepsis på vegne av pasientene og usikkerhet knyttet til hvordan de kunne adresserer historier om vonde og krenkende erfaringer i konsultasjonene. Arbeid med vonde historier ble best fasilitert dersom fastlegen fremstod åpen og tilgjengelig og der pasientene hadde et tillitsfullt forhold til sin fastlege.
Ved Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) i Bodø har samtaler om belastende livserfaringer i noen år inngått i utredningen. Dette har vært begrunnet i kunnskap om, og klinisk erfaring av, at en slik tilnærming bidrar til økt innsikt i fedmens komplekse årsaker. Mange av pasientene har fortalt om store livsbelastninger, og flere har blitt henvist til traumeterapi. Dette er bakgrunnen for prosjektet, som også inkluderer førsteforfatterenes hovedoppgave ved medisinstudiet ved NTNU i 2019 – med tittelen «Livshistorier og fedmeutvikling» .
Målet med prosjektet var å dokumentere og analysere hva pasienter som utredes ved et regionalt senter for sykelig overvekt i Norge, selv valgte å fortelle da en erfaren lege signaliserte åpenhet for å snakke om vanskelige livserfaringer.
Elin Stranden og Ida F Gundersen
Veiledere har vært Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad, godt hjulpet av Anna Luise Kirkengen, professor emerita i allmennmedisin og Kai Brynjar Hagen, overlege ved RSSO Bodø.
Artikkelen inngår i et temanummer om overvekt, hvor Ingrid S. Følling har skrevet en leder med tittelen «Overvekt – livsstil eller mangel på .livssjanser» . Ingrid er forsker ved Regionalt Senter for fedmeforskning og innovasjon, St. Olavs hospital, og disputerte i 2017 ved AFE Trondheim, og lederen er basert på hennes ph.d.-prøveforelesning: Begrepet livsstil – til nytte og besvær for pasienter og folk flest.
Sammendrag av artikkelen
Bakgrunn
Sammenhenger mellom sterkt belastende livserfaringer og sykelig overvekt er godt dokumentert internasjonalt, men kunnskapen er lite innarbeidet i norsk klinisk praksis. Vi har undersøkt hva et utvalg norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte om tidligere livsbelastninger ved et senter der temaet livserfaringer inngikk i anamneseopptaket.
Materiale og metode
Invitasjon til studien ble sendt til de 200 sist utredede pasientene ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø sommeren 2018. Opplysninger om belastende livserfaringer ble innhentet i kliniske dialoger. Data ble hentet fra deltakernes epikriser, og epikrisetekstene ble analysert med en kvalitativ tilnærming. Belastende livserfaringer ble inndelt i tolv kategorier.
Resultater
Studien rekrutterte 70 deltakere (57 kvinner) med sykelig overvekt. Av disse fortalte 64 (91 %) om minst én vesentlig og belastende livserfaring, og 39 (56 %) om tre eller flere ulike typer. Hyppigst var alvorlige relasjonsbrudd, manglende omsorg fra foreldre og andre vonde barndomserfaringer.
Fortolkning
Blant et utvalg av norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte mange om vonde livshistorier. Mangel på eksistensiell trygghet i barndom, ofte knyttet til komplekse traumer, var fremtredende. I lys av internasjonal forskning om sammenhenger mellom traumer og fedme, indikerer våre resultater at pasientens livshistorie bør inngå i utredning av sykelig overvekt.
Bente Prytz Mjølstad har skrevet et debatt-innlegg i Dagens Medisin etter å ha deltatt på DM Arena og diskutert folkehelse, forebygging og fedme. Fedme er et økende helseproblemog den nye folkehelsemeldingen kritiseres for ikke å legge stor nok vekt på fedme som samfunnsproblem – og for å mangle konkrete tiltak som kan endre befolkningens levevaner. Kosthold, mosjon og røyking blir sett på som de tre viktigste områdene for å forebygge sykdom. Men også belastende livshendelser kan føre til alvorlig fedme, noe som er mindre kjent. Derfor er det gledelig at den nye folkehelsemeldingen er opptatt av å skape trygge oppvekstvilkår for barn.
Foto: Mariana Bryk
Utdrag fra kronikken:
– Det er en utbredt holdning i befolkningen, og blant noen fagfolk, om at fedme er selvpåført og uttrykk for manglende viljestyrke. Internasjonal forskning viser at mange bærer på emosjonell bagasje i form av vonde livshistorier som gir opphav til følelsesstyrt overspising, sier fastlegen, som mener dette bør få konsekvenser for behandlingstilbudet.
– Dette krever at helsetjenesten i større grad jobber helhetlig og integrerer psykologisk tilnærming i utredning- og behandlingstilbudene. Ikke minst bør det få betydning for hvordan vi tenker om forebygging.
Anna Luise Kirkengen kan høres i podcasten «Pia og Psyken» i samtale med Finn Skårderud. Du finner lenke til podcasten HER
«Det finnes ingen følelse som ikke har et kroppslig uttrykk; hvorfor og hvordan har da kropp og sinn blitt skilt? Når skal vitenskapen begynne å ta følelsene innover seg, og forholde seg til at alt henger sammen med alt? Vi venter på en revolusjon, og vår gjest står i front av denne revolusjonen.
Anna Luise Kirkengen fra AFE Trondheim er å høre i podcast’en «Pia og Psyken», 28.februar 2019 sammen med psykiater Finn Skårderud. Tema er Anna Luises bok «Hvordan krenkede barn blir syke voksne».
» I ukas episode har vi besøk av Anna Luise Kirkengen, blant annet kjent for boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne»: Det finnes ingen følelse som ikke har et kroppslig uttrykk; hvorfor og hvordan har da kropp og sinn blitt skilt? Når skal vitenskapen begynne å ta følelsene innover seg, og forholde seg til at alt henger sammen med alt? Vi venter på en revolusjon, og vår gjest står i front av denne revolusjonen».
Mellom 30-40 % av pasienter på fedmeklinikken ved St Olavs hospital har overspisningslidelse. Lidelsen knyttes ofte til vonde livserfaringer og pasientene havner ofte mellom to stoler i helsevesenet. Men nå har denne pasientgruppen fått et nytt psykologisk tilbud ved DPS på Stjørdal.
At fedme kan knyttes til vonde livserfaringer stemmer overens med internasjonal forskning, og et nytt NTNU-forskningsprosjekt. Legestudentene Ida Foyn Gundersen og Elin Stranden har i sin hovedoppgave gått i dybden på livshistorien til en rekke fedmepasienter, og finner at fedme ikke bare bunner i matinntak, fysisk aktivitet, gener og tilgang til kalorirk mat.
Prosjektet ble nylig omtalt i et medieoppslag i NRK – se lenke HER
Prosjektet er veiledet av Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad ved AFE Trondheim. Faglige medarbeidere er Anna Luise Kirkengen og Kai Brynjar Hagen. Prosjektet vil danne grunnlag for en vitenskapelig artikkel
Anna Luise Kirkengen ved AFE Trondheim har skrevet et essay som omhandler en viktig kilde til sykdom; belastende barndomserfaring. Leseren tas med på en historisk reise som starter i London i 1854 med John Snow, og slutter i San Francisco i vår tid, der legen Nadine Bruke Harris bor og arbeider. Lenke finner du HER
Mer fra artikkelen: «Reisen berøre steder som kan kalles faglige utsiktspunkter, steder som tillater oversikt eller innsikt i denne viten som er blitt skapt gjennom de siste tre årtier. Reisen gjengir i en viss forstand min egen faglige dannelsesreise i et voksende kunnskapsfelt som jeg selv også har bidratt til. Reisen kommer til å slutte i San Francisco, der Nadine Bruke Harris bor og arbeider. Men den begynner i London»
