Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny publikasjon: Sammenhengen mellom grad av demens og ADL-funksjon hos sykehjemsbeboere

Medisinstudentene Karoline Olsen og Reidun Johansen har nylig fått publisert artikkelen Course of activities of daily living in nursing home residents with dementia from admission to 36-month follow-up i BMC Geriatrics. Artikkelen er basert på deres hovedoppgave i medisin ved NTNU. Hovedveileder er Anne Helvik.

Karoline Olsen og Reidun Johansen Foto: Privat

Bakgrunn: Demens påvirker både personen med sykdommen, familiemedlemmer og helsearbeidere, og er assosiert med sykehjemsinnleggelse, samt en redusert evne til å utføre personnære aktiviteter i dagliglivet (P-ADL). Målet med denne studien var å undersøke assosiasjonen mellom alvorlighetsgraden av demens og P-ADL funksjon, og å studere om andre faktorer som nevropsykiatriske symptomer, type sykehjemsenhet og medisinbruk var assosiert med P-ADL funksjon.

Metode: Totalt 582 sykehjemsbeboere med demens ble inkludert i studien ved innleggelsestidspunktet på sykehjemmet. Disse ble fulgt opp hver sjette måned i 36 måneder. P-ADL ble vurdert ved hjelp av Physical Self-Maintenance scale, og alvorlighetsgraden av demens ble målt med Clinical Dementia Rating scale. I tillegg ble nevropsykiatriske symptomer, medisinbruk og generell helsetilstand kartlagt ved hvert oppfølgingstidspunkt. Demografisk informasjon ble samlet inn ved baseline. Lineære miksede modeller ble estimert.

Resultater: Det var en signifikant nedgang i P-ADL funksjon over tid. Mer alvorlig demens ved baseline og ved oppfølgingstidspunktene var assosiert med dårligere P-ADL funksjon, og assosiasjonen var stabil over tid. Det å ha høyere grad av nevropsykiatriske symptomer, ikke bruke anti-demens medisiner, bo på en vanlig sykehjemsenhet sammenlignet med en skjermet enhet, og ha dårlig/middels generell helse sammenlignet med god/utmerket, var assosiert med dårligere P-ADL funksjon.

Konklusjon: Assosiasjonen mellom mer alvorlig demens og dårligere P-ADL funksjon var stabil over den 36 måneder lange oppfølgingsperioden. Helsepersonell bør være klar over denne sammenhengen når de behandler sykehjemsbeboere med demens, for å om mulig øke kvaliteten på omsorgen og hjelpe dem med å opprettholde funksjonsnivået sitt så lenge som mulig.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Belastende livserfaringer blant pasienter med sykelig overvekt

Elin Stranden og Ida Foyn Gundersen er førsteforfattere på en ny publikasjon i Tidsskriftet for Den Norske legeforening med tittelen «Belastende livserfaringer blant pasienter med sykelig overvekt».

Ved Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) i Bodø har samtaler om belastende livserfaringer i noen år inngått i utredningen. Dette har vært begrunnet i kunnskap om, og klinisk erfaring av, at en slik tilnærming bidrar til økt innsikt i fedmens komplekse årsaker. Mange av pasientene har fortalt om store livsbelastninger, og flere har blitt henvist til traumeterapi. Dette er bakgrunnen for prosjektet, som også inkluderer førsteforfatterenes hovedoppgave ved medisinstudiet ved NTNU i 2019 – med tittelen «Livshistorier og fedmeutvikling» .

Målet med prosjektet var å dokumentere og analysere hva pasienter som utredes ved et regionalt senter for sykelig overvekt i Norge, selv valgte å fortelle da en erfaren lege signaliserte åpenhet for å snakke om vanskelige livserfaringer.

Elin Stranden og Ida F Gundersen

Veiledere har vært Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad, godt hjulpet av Anna Luise Kirkengen, professor emerita i allmennmedisin og Kai Brynjar Hagen, overlege ved RSSO Bodø.

Artikkelen inngår i et temanummer om overvekt, hvor Ingrid S. Følling har skrevet en leder med tittelen «Overvekt – livsstil eller mangel på .livssjanser» . Ingrid er forsker ved Regionalt Senter for fedmeforskning og innovasjon, St. Olavs hospital, og disputerte i 2017 ved AFE Trondheim, og lederen er basert på hennes ph.d.-prøveforelesning: Begrepet livsstil – til nytte og besvær for pasienter og folk flest.

Sammendrag av artikkelen

Bakgrunn

Sammenhenger mellom sterkt belastende livserfaringer og sykelig overvekt er godt dokumentert internasjonalt, men kunnskapen er lite innarbeidet i norsk klinisk praksis. Vi har undersøkt hva et utvalg norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte om tidligere livsbelastninger ved et senter der temaet livserfaringer inngikk i anamneseopptaket.

Materiale og metode

Invitasjon til studien ble sendt til de 200 sist utredede pasientene ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø sommeren 2018. Opplysninger om belastende livserfaringer ble innhentet i kliniske dialoger. Data ble hentet fra deltakernes epikriser, og epikrisetekstene ble analysert med en kvalitativ tilnærming. Belastende livserfaringer ble inndelt i tolv kategorier.

Resultater

Studien rekrutterte 70 deltakere (57 kvinner) med sykelig overvekt. Av disse fortalte 64 (91 %) om minst én vesentlig og belastende livserfaring, og 39 (56 %) om tre eller flere ulike typer. Hyppigst var alvorlige relasjonsbrudd, manglende omsorg fra foreldre og andre vonde barndomserfaringer.

Fortolkning

Blant et utvalg av norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte mange om vonde livshistorier. Mangel på eksistensiell trygghet i barndom, ofte knyttet til komplekse traumer, var fremtredende. I lys av internasjonal forskning om sammenhenger mellom traumer og fedme, indikerer våre resultater at pasientens livshistorie bør inngå i utredning av sykelig overvekt.

Kategorier
Bokutgivelse

Ny bokutgivelse: Sammensatte lidelser

Anna Luise Kirkengen, allmennlege og professor emerita ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, har sammen med Eline Thornquist, fysioterapeut og professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet, skrevet boken «Sammensatte lidelser. Et samfunnsspeil».

Boka gis ut på Fagbokforlaget og følgende beskrivelse kan leses på deres nettside:

Dagens sykdomsbilde domineres av kroniske og sammensatte lidelser. Hvorfor blir stadig flere av oss kronisk syke? Og hva betyr det at lidelsene er sammensatte?
I denne boken bruker forfatterne autentiske pasienthistorier til å drøfte hvordan denne typen sykelighet utvikles over tid. De viser at helsevesenets tradisjonelle respons på pasientenes symptomer kan bidra til å opprettholde og tidvis forsterke helseproblemene. Ved å knytte an til ny forskning fra naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap gir forfatterne nye perspektiver på sammenhenger mellom livserfaringer og sykdomsforløp der den enkeltes funksjon ses i lys av barndom og oppvekst, samfunnsutvikling og kultur. Leserne presenteres for kunnskap som gir ansatser til å overskride skillet mellom den somatiske og psykiatriske medisinen. Forfatterne håper å inspirere fagfolk til å utvide sitt synsfelt og finne nye måter å hjelpe den enkelte til å hjelpe seg selv.
Boken henvender seg i første rekke til studenter i helse- og sosialfag og i medisin. Den er velegnet i bachelorutdanninger og i masterstudier. Boken er også aktuell for personell som arbeider i helse- og sosialvesenet, og for fagfolk i alle etater knyttet til barn og unge.

Boken er tilgjengelig som bla-i-bok her

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Nye kriterier for fibromyalgi

De nye fibromyalgi-kriteriene (FM2016) har endret hvordan fibromyalgi kan forstås, diagnostiseres og behandles og er nå tilgjengelige på norsk for både klinisk diagnostikk og forskning.  Valideringsartikkelen med Egil Fors og Anne Helvik fra ISM som første- og sisteforfattere ble publisert i Scandinavian Journal of Pain nylig.

Egil Fors
Anne Helvik

En viktig endring med FM2016-kriteriene er at de endrer selve FM fenotypen i og med at de inkluderer andre symptomer enn bare smerte, slike som fatigue, «fibrofog»/kognitiv dysfunksjon, søvnplager, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine. FM2016 graderer også fibromyalgi i alvorlighetsgrader. Dette er intuitivt bedre enn den gamle «ja vs nei» dikotomien og kan også være til hjelp i behandling, prognostiske vurderinger samt funksjons- og arbeidsførhetsvurderinger. Her finner du skjemaet og skåringsnøkkelen for de nye validerte fibromyalgi-kriteriene

De nye Fibromyalgi kriterier (FM 2016)

Fibromyalgi (fibromyalgia) kan ikke diagnostiseres på gammelmåten ved bare å måle mekanisk trykkømhet (tenderpunkter) fordi fibromyalgi etter dagens forståelse er ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og komorbide plager som fatigue, søvnproblemer, kognitive dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.

Kategorier
Mediebidrag

Debatt om gode tiltak for å forebygge og behandle overvekt

Denne måneden har det vært debatt om hva som er gode tiltak for å forebygge og behandle overvekt. Forekomsten av overvekt og fedme har økt sterkt siden 80-tallet. 7 av 10 nordmenn er overvektige. Tall fra den siste HUNT-undersøkelsen (HUNT 4) tyder i midlertidig på at den sterke økningen i fedme har avtatt noe. Her er et nylig oppslag fra NRK om fedmeutviklingen

Rapporten Sunnere matomgivelser i Norge. Vurdering av gjeldende politikk og anbefalinger for videre innsats ble lansert 15.september 2020 og kommer med en rekke anbefalinger. Den beskriver det fagfolk flest er enige, nemlig at omgivelsene våre og tilgjengelige matvarer påvirker i stor grad hva vi spiser og tiltak virker best når de er rettet mot alle. Norsk politikk må endres og satse på virkemidler som å heve prisen på usunn mat og forbud mot reklame for slik mat.

Rapporten ble utgangspunkt for diskusjon i Debatten på NRK samme dag hvor et panel av eksperter diskuterte anbefalingene. Her deltok blant annet Steinar Krogstad, leder av HUNT-undersøkelsen ved NTNU.

Debatten NRK 15.09.20 handlet om overvekt og fedme

I kjølevannet av denne debatten skreve Bente Prytz Mjølstad, fastlege og førsteamanuensis ISM, denne kronikken Elefanten i rommet i Adresseavisa. Kronikk-forfatteren stiller spørsmål ved nytte av å veie av folk i alle aldre og ærend på fastlegekontoret.

Bente Prytz Mjølstad Foto: Karl Jørgen Mathisen, NTNU

Litt senere samme uke skrev fastlege og forsker, Anne Jølle, et annet tilsvar i Adresseavisa med tittelen Jeg tror ikke fastlegens råd ville hjulpet der hun beskriver de store utfordringene helsetjenesten har med å hjelpe overvektige ned i vekt.

Anne Jølle Foto: Privat

Kategorier
Mediebidrag

Behov for forskning på palliasjon i primærhelsetjenesten

Anne Fasting, leder av Nasjonalt Forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten , har sammen med flere av medlemmene i nettverket skrevet om behovet for forskning på palliasjon i primærhelsetjenesten i en kronikk i Dagens medisin:

«For å møte utfordringene om valgfrihet, hjemmetid og hjemmedød, må det satses både i primærhelsetjenesten – der pasienten oppholder seg – og på spesialistnivå – som har spisskompetansen. Styrking av kompetanse og forskning i eksisterende helsetjeneste må til for å lykkes».

Les mere her

Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten ble opprettet i 2018 med midler fra Allmennmedisinsk Forskningsfond. Nettverket jobber for å styrke forskningen innen palliativ medisin og palliativ omsorg i primærhelsetjenesten. Deltakere jobber med ulike prosjekter tilknyttet palliasjon; pårørendes erfaringer med det palliative forløpet, fastlegens rolle i palliasjon, verdighets-bevarende omsorg, palliativ plan/forhåndssamtaler, hjemmedød, og hjemmesykehus.

Møte i Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i pimærhelsetjenesten

Anne Fasting, som er stipendiat ved AFE Trondheim, er spesialist i allmennmedisin og overlege ved palliativt team i Kristiansund og Molde.

Stipendiat og overlege Anne Fasting

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny artikkel om smerteaksept og funksjon

En ny artikkel med tittelen «Pain Acceptance and its impact on function and symptoms in fibromyalgia» er nylig publisert i Scandinavia Journal of Pain. Førsteforfatter er medisinstudent Synne Flatlandsmo Tangen og artikkelen bygger på hennes hovedoppgave. Veiledere/medforfattere er blant annet Egil Fors, Anne S Helvik ved AFE Trondheim.

Synne Tangen Foto: Privat

Tradisjonelt har behandling for kroniske smerter vært rettet mot å redusere eller fjerne smerte, men dette er ikke alltid så enkelt å oppnå. Smerteaksept handler om å la smerten være der, uten forsøk på å fjerne, påvirke eller unngå den. I denne studien har forskerne undersøkt sammenhengen mellom smerteaksept og funksjonsnivå hos norske fibromyalgipasienter. De fant at pasienter med høy grad av smerteaksept rapporterer mindre symptomtrykk og bedre funksjon i det daglige, uavhengig av hvor sterke smerter de opplever. For behandlere kan dette være et nyttig perspektiv å ta med seg inn i møtet med fibromyalgipasienten

Kategorier
Mediebidrag

«I pasientens historier ligger et potensial til helbredelse»

Marianne Rønneberg, stipendiat ved AFE Trondheim og fastlege i Tingvoll, er intervjuet i Utposten om sitt phd-prosjekt «Life experiences and health – a professional concern?».

– Det pasientene er opptatt av er alltid relevant – det har preget dem på en eller annen måte. Vi kan ikke bestemme hva som er viktig for pasientene, sier fastlege Marianne Rønneberg.

Stipendiat Marianne Rønneberg
Foto: AFE Trondheim

Utdrag fra intervjuet:

En dag opplevde fastlege Marianne Rønneberg at den eldre pasienten, like før konsultasjonen var over, uoppfordret fortalte om en svært belastende hendelse i livet sitt. Da så den erfarne fastlegen med et annet blikk på de mange plagene den gamle damen hadde slitt med i årevis.

– Ofte kommer det frem voldsomme, vanskelige, triste barndomserfaringer som har bidratt til langvarig stress som har gjort dem syke. Derfor kan det være en lettelse for pasientene å få en forståelse for at de ikke har gjort noe galt, men er blitt dypt preget av livets omstendigheter. Dette er viktig for oss fastleger å formidle. Det er en reise vi må ta sammen med pasientene og som vi må bruke tid på, sier Marianne Rønneberg, fastlege ved Tingvoll legesenter på Nordmøre.

Les mer i Utposten nr 3, 2020.

Kategorier
Ukategorisert

PraksiNett allerede populært blant forskere

Egil Fors i PraksisNett
Egil Fors presenterer Praksisnett på Nidaroskongressen høsten 2019

PraksisNett, en infrastruktur for allmennmedisinsk forskning for å rekruttere fastleger og pasienter, ble etablert i 2018. Interessen har økt og mange prosjekter står allerede i kø for å få bruke praksisnett til datainnsamling.

Per juni 2020 er det 85 praksiser som har signert, så da er det bare noen få ledige plasser igjen før PraksisNett når maks antall praksiser (90), noe de håper å være i mål med innen sommeren er over. Med totalt 85 praksiser på plass har nå PraksisNett et nettverk bestående av 450 leger og om lag 484 000 pasienter.

For PraksisNett Midt er det Egil Fors som er leder og Pål Jørgensen som er koordinator.

Egil Fors presenterer Praksisnett på Nidaroskongressen høsten 2019

Her kan du lese mer om PraksisNett og PraksisNett Midt.

Kategorier
Mediebidrag

Palliativ medisin – som egen spesialitet?

Stipendiat Anne Fasting presenterer sin poster under NCGP 2019

Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin, overlege ved palliativt team i Kristiansund og Molde, og stipendiat ved AFE Trondheim ved NTNU har skrevet kronikk i Dagens Medisin 11.juni 2020 om behovet for å videreutvikle palliative medisin som fagfelt.

Stipendiat Anne Fasting

Utdrag fra kronikken:

Palliativ medisin må videreutvikles med et sterkt fagmiljø som kan være spydspiss i kompetanseheving, forskning og utvikling av faget. Dette vil også styrke rekrutteringen. Tiden er moden og fagmiljøet ønsker å bidra til å forme en egen spesialitet i palliativ medisin.

Hele artikkelen kan leses HER