Kategori: Tidsskriftsartikkel

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Belastende livserfaringer blant pasienter med sykelig overvekt

Elin Stranden og Ida Foyn Gundersen er førsteforfattere på en ny publikasjon i Tidsskriftet for Den Norske legeforening med tittelen «Belastende livserfaringer blant pasienter med sykelig overvekt».

Ved Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) i Bodø har samtaler om belastende livserfaringer i noen år inngått i utredningen. Dette har vært begrunnet i kunnskap om, og klinisk erfaring av, at en slik tilnærming bidrar til økt innsikt i fedmens komplekse årsaker. Mange av pasientene har fortalt om store livsbelastninger, og flere har blitt henvist til traumeterapi. Dette er bakgrunnen for prosjektet, som også inkluderer førsteforfatterenes hovedoppgave ved medisinstudiet ved NTNU i 2019 – med tittelen «Livshistorier og fedmeutvikling» .

Målet med prosjektet var å dokumentere og analysere hva pasienter som utredes ved et regionalt senter for sykelig overvekt i Norge, selv valgte å fortelle da en erfaren lege signaliserte åpenhet for å snakke om vanskelige livserfaringer.

Elin Stranden og Ida F Gundersen

Veiledere har vært Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad, godt hjulpet av Anna Luise Kirkengen, professor emerita i allmennmedisin og Kai Brynjar Hagen, overlege ved RSSO Bodø.

Artikkelen inngår i et temanummer om overvekt, hvor Ingrid S. Følling har skrevet en leder med tittelen «Overvekt – livsstil eller mangel på .livssjanser» . Ingrid er forsker ved Regionalt Senter for fedmeforskning og innovasjon, St. Olavs hospital, og disputerte i 2017 ved AFE Trondheim, og lederen er basert på hennes ph.d.-prøveforelesning: Begrepet livsstil – til nytte og besvær for pasienter og folk flest.

Sammendrag av artikkelen

Bakgrunn

Sammenhenger mellom sterkt belastende livserfaringer og sykelig overvekt er godt dokumentert internasjonalt, men kunnskapen er lite innarbeidet i norsk klinisk praksis. Vi har undersøkt hva et utvalg norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte om tidligere livsbelastninger ved et senter der temaet livserfaringer inngikk i anamneseopptaket.

Materiale og metode

Invitasjon til studien ble sendt til de 200 sist utredede pasientene ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø sommeren 2018. Opplysninger om belastende livserfaringer ble innhentet i kliniske dialoger. Data ble hentet fra deltakernes epikriser, og epikrisetekstene ble analysert med en kvalitativ tilnærming. Belastende livserfaringer ble inndelt i tolv kategorier.

Resultater

Studien rekrutterte 70 deltakere (57 kvinner) med sykelig overvekt. Av disse fortalte 64 (91 %) om minst én vesentlig og belastende livserfaring, og 39 (56 %) om tre eller flere ulike typer. Hyppigst var alvorlige relasjonsbrudd, manglende omsorg fra foreldre og andre vonde barndomserfaringer.

Fortolkning

Blant et utvalg av norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte mange om vonde livshistorier. Mangel på eksistensiell trygghet i barndom, ofte knyttet til komplekse traumer, var fremtredende. I lys av internasjonal forskning om sammenhenger mellom traumer og fedme, indikerer våre resultater at pasientens livshistorie bør inngå i utredning av sykelig overvekt.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Nye kriterier for fibromyalgi

De nye fibromyalgi-kriteriene (FM2016) har endret hvordan fibromyalgi kan forstås, diagnostiseres og behandles og er nå tilgjengelige på norsk for både klinisk diagnostikk og forskning.  Valideringsartikkelen med Egil Fors og Anne Helvik fra ISM som første- og sisteforfattere ble publisert i Scandinavian Journal of Pain nylig.

Egil Fors
Anne Helvik

En viktig endring med FM2016-kriteriene er at de endrer selve FM fenotypen i og med at de inkluderer andre symptomer enn bare smerte, slike som fatigue, «fibrofog»/kognitiv dysfunksjon, søvnplager, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine. FM2016 graderer også fibromyalgi i alvorlighetsgrader. Dette er intuitivt bedre enn den gamle «ja vs nei» dikotomien og kan også være til hjelp i behandling, prognostiske vurderinger samt funksjons- og arbeidsførhetsvurderinger. Her finner du skjemaet og skåringsnøkkelen for de nye validerte fibromyalgi-kriteriene

De nye Fibromyalgi kriterier (FM 2016)

Fibromyalgi (fibromyalgia) kan ikke diagnostiseres på gammelmåten ved bare å måle mekanisk trykkømhet (tenderpunkter) fordi fibromyalgi etter dagens forståelse er ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og komorbide plager som fatigue, søvnproblemer, kognitive dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny artikkel om smerteaksept og funksjon

En ny artikkel med tittelen «Pain Acceptance and its impact on function and symptoms in fibromyalgia» er nylig publisert i Scandinavia Journal of Pain. Førsteforfatter er medisinstudent Synne Flatlandsmo Tangen og artikkelen bygger på hennes hovedoppgave. Veiledere/medforfattere er blant annet Egil Fors, Anne S Helvik ved AFE Trondheim.

Synne Tangen Foto: Privat

Tradisjonelt har behandling for kroniske smerter vært rettet mot å redusere eller fjerne smerte, men dette er ikke alltid så enkelt å oppnå. Smerteaksept handler om å la smerten være der, uten forsøk på å fjerne, påvirke eller unngå den. I denne studien har forskerne undersøkt sammenhengen mellom smerteaksept og funksjonsnivå hos norske fibromyalgipasienter. De fant at pasienter med høy grad av smerteaksept rapporterer mindre symptomtrykk og bedre funksjon i det daglige, uavhengig av hvor sterke smerter de opplever. For behandlere kan dette være et nyttig perspektiv å ta med seg inn i møtet med fibromyalgipasienten

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Humor og sosial støtte; to av flere mestringsstrategier blant personer med demens

Anne Helvik er medforfatter på en ny artikkel med tittelen «Balancing the struggle to live with dementia: a systematic meta-synthesis of coping» som nylig er publisert i BMC Geriatics.

Foto: NTNU

Personer med demens opplever tap som truer både deres autonomi og evne til å bidra i samfunnet. De har ofte uttalt funksjonstap, og frykt for fremtiden, samtidig som de er avhengig av hjelp fra andre. En økende mengde forskning fokuserer på hvordan mennesker med demens søker etter mening og opprettholdelse av livskvalitet, og hvordan de finner strategier for å leve med demens.

Målet med denne systematiske metasyntesen var å tolke og syntetisere kunnskap om hvordan personer med demens opplever mestring.

Studien indikerer at personer med demens mestrer sin sykdom på ulike måter, og bruker flere parallelle strategier. To essensielle ressurser for mestring som var gjennomgående for hele materialet var bruk av humor og sosial/emosjonell støtte. Humor er en viktig personlig ressurs som kan brukes aktivt for å håndtere symptomene på demens. Ved å le i stedet for å gråte, kan humor brukes som en beskyttelse i overveldende situasjoner. En kan på denne måten redusere stress og fremkalle positive følelser. Sosial og emosjonell støtte er eksterne ressurser til mestring og beskriver støtte og praktisk hjelp mottatt fra andre; familie, venner og andre forhold. Sosial støtte er viktig for å takle økende krav i livet for personer med demens

Denne artikkelen bidrar med en innsikt som er viktig i demensomsorgen for å legge til rette for et støttende miljø.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Grad av multi-morbiditet blant pasienter som har hatt hjerneslag

Rune Aakvik Pedersen er førsteforfatter på en nylig publisert studie i BMC Family Practice med tittelen «Stroke follow-up in primary care: a Norwegian modelling study on the implications of multi-morbidity for guideline adherence». Studien har undersøkt graden av multimorbiditet blant pasienter som har gjennomlevd hjerneslag.

Forskerne fant at alle pasientene som deltok i studien hadde multimorbiditet, definert som minst to samtidige kroniske sykdommer av en liste på 40. Gjennomsnittlig hadde pasientene 4,7 kroniske lidelser. På denne bakgrunnen har forskerne så modellert hva det vil kreve av oppfølging i allmennpraksis hvis retningslinjene for hver enkelt av disse kroniske tilstandene skal følges.

Artikkelen trekker fram tre eksempler på oppfølgingsregimer: ett eksempel hvor pasienten har få samtidige lidelser, ett som representerer gjennomsnittet og ett som representerer de pasientene med størst sykdomsbelastning, målt i antall samtidige sykdommer. Forskerne fant at oppfølgingsopplegget ble utfordrende selv for de pasientene med lavest sykdomsbelastning . For pasienter med et høyt antall samtidige sykdommer er oppfølgingsregimet åpenbart uhåndterlig. I diskusjonen introduserer forskerne begrepet « lege-pasient forholdets kapasitet,» en akse for analyse og forståelse som så langt har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av kliniske retningslinjer.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

How precision medicine and screening with big data could increase overdiagnosis

Henrik Vogt har fått artikkelen How precision medicine and screening with big data could increase overdiagnosis på trykk i BMJ. Tema for artikkelen er hvordan bruk av nye monitoreringsteknologier kan gi mye mer overdiagnostikk og spesielt i primærhelsetjenesten.

Artikkelen bygger videre på Henriks phd-arbeid som han disputerte på i 2017, System medicine as a theoretical framework for primary care medicine: a critical analysis.

Henrik Vogt

Den danske Weekendavisen har også skrevet om artikkelen i et innlegg med overskriften «De sidste raske», hvor Henrik også er intervjuet. Han sier blant annet:

»Teknologien udvikler sig sådan, at hvis vi vil, kan vi underlægge vores kroppe en slags totalitær medicinsk overvågning. Men gør vi det, vil vi også opdage rigtig meget om vores kroppe, som egentlig ikke er væsentligt, men som alligevel vil tage vores opmærksomhed, bekymre os og kræve handling og ressourcer,«

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Økning i forekomst av toalettvansker hos eldre

Medisinstudent Frida Grimsland har under veiledning av Anne Helvik skrevet og fått publisert en artikkel basert på hennes hovedoppgave fra 2017. Artikkelen med tittelen Toileting difficulties in older people with and without dementia receiving formal in‐home care—A longitudinal study er publisert i tidsskriftet Nursing Open.

Denne studien har undersøkte forekomst av toalettvansker over tid blant eldre mennesker som mottar tjenester fra kommunal hjemmetjeneste, og sammenlignet grupper av eldre med og uten demens. Toalettvansker vil si at deltakerne har urin- og eller avføringsinkontinens og eller vanskeligheter med å komme seg på toalettet. Forskerne fant en merkbar økning i forekomst av toalettvansker blant deltakerne gjennom oppfølgingsperioden. På alle tidspunkter hadde gruppe av eldre med demens oftere toalettvansker enn gruppen uten demens. Studien taler for at man bør ha økt fokus på vanskeligheter knyttet til toalettbesøk, inkludert inkontinens og funksjonsnedsettelse i alderdommen og særlig hos de som har demens. Det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på slike problemer som fortsatt er tabubelagt, og ofte derfor ofte også underrapporteres.

Foto (privat): Frida Grimsland
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Adverse Childhood Experiences: When Will the Lessons of the ACE Study Inform Societal Care?

Anna Luise Kirkengen har bidratt til en ny rapport «Adverse Childhood Experiences: When Will the Lessons of the ACE Study Inform Societal Care?» som Joshua Kendall har laget, og som omtaler betydningen av den kjente ACE- studien og hvilken innvirkning denne kunnskapen har hatt for helsetjenesten i ulike land. Rapporten ble publisert 26.mai 2019. Under avsnittet «Norway Turns to ACE-based Health Care» gjengis et intervju med Kirkengen og det referes til hennes viktige arbeid på sammenhenger mellom krenkelser og helseplager, og hvordan dette kan sees i sammenheng med resultatene fra ACE-studien.

Utdrag fra rapporten:

«Back in the mid-1980s, when Felitti was struggling with the mystery of what ailed Patty in San Diego, some 6000 miles away in Norway, Anna Luise Kirkengen was also stumbling upon the connection between a history of trauma and various medical ills.

Trained in medicine in her native Germany, Kirkengen moved to Norway where she set up shop as a general practitioner in the city of Oslo—at that time, the only female GP in her part of town. Soon 90% of her patients were women. “I began hearing repeated stories from women about being violated as children. And there was nothing about it in textbooks. It seemed like the past was still present in many of the medical complaints that my patients spoke about,” she said.

Kirkengen, who today teaches in the department of public health and nursing at the Norwegian University of Science and Technology in Trondheim, decided to go back to university to obtain her doctorate. Although she was not then aware of the ACE study, she was formulating similar conclusions.  She turned her dissertation into the 2001 book, Inscribed Bodies: Health Impact of Child Sexual Abuse. Felitti reviewed the book a year later, and they have been close collaborators ever since. “His work is a mirror of my own philosophical reflections,” Kirkengen said.

For the past couple of decades, Kirkengen has fought to convince colleagues in the medical community about the scientific basis of her findings. “This knowledge is now seeping into public health and general medicine in Norway. There are now courses on the effects of childhood trauma for doctors enrolled in residency programs in family medicine. And by 2020, this training will be required for all doctors who want to work in family medicine for municipalities throughout Norway.”

Some family doctors in Norway, she said, have begun routinely referring their patients to mental health clinicians—psychologists, physiotherapists and body workers—who can help them address the long-terms effects of trauma. “Conditions like depression are inscribed into the body, and medication is ineffective. These patients need help reorganizing their way of being, and this is not done in psychiatry.”

Norway has a generous publicly-funded health insurance system, which typically covers most of the cost of these services. “This behavior is not yet mainstream among my primary care colleagues, but there is a growing awareness, and family doctors can play a key role in setting up these relationships with psychologists and physiotherapists,” she said.

Kategorier
Mediebidrag Tidsskriftsartikkel

Sterke medisiner utbredt blant eldre

Gemini har nylig publisert en nyhetssak om studien som medisinstudentene Marte Aarøen og Marie T Lornstad har skrevet under veiledning fra Anne Helvik. AFE-bloggen har omtalt artikkelen i et tidligere blogginnlegg. Artikkelen med tittelen «Prevalence and persistent use of psychotropic drugs in older adults receiving domiciliary care at baseline» beskriver en alarmerende høy bruk av sterke medikamenter som antidepressiva, antipsykotiske midler og beroligende medisiner blant eldre med hjemmesykepleie.

– Mange av studiedeltakerne som bruker disse medisinene gjør det over flere år, til tross for at dette er medisiner som ikke har dokumentert effekt ved bruk over lengre tid hos eldre, sier medisinstudent Marie Turmo Lornstad ved NTNU.

Turmo Lornstad og medstudent Marte Aarøen er førsteforfattere bak studien som nå er publisert i BMC Geriatrics. Professor Anne-S. Helvik fra Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie har vært veilederen deres.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Bruk av psykotrope medikamenter hos hjemmeboende eldre

Medisinstudentene Marte Aarøen og Marie T Lornstad har under veiledning fra Anne Helvik publisert artikkelen «Prevalence and persistent use of psychotropic drugs in older adults receiving domiciliary care at baseline». Artikkelen omhandler bruk av psykotrope legemidler hos eldre som mottar hjemmesykpleie. De har blant annet dokumentert at bruken av tradisjonell antipsykotika var overraskende høy. Studentene har delt forfatterskap på artikkelen som bygger på deres hovedoppgave.