Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie viser effekt av intervensjon på foreskrivning av vanedannende legemidler

En ny studie med tittelen Prescription of potentially addictive medications after a multilevel community intervention in general practice  ble nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfatter er fastlege Muhunthan Navaratnam fra Molde. Studien er et resultat av et lokalt prosjekt i Molde kommune hvor det i 2018 og etter initiativ fra fastlegene, ble igangsatt tiltak i lokalsamfunnet for å redusere foreskrivning av vanedannende medisiner. Intervensjonen var rettet mot fastleger, pasienter og publikum og viste seg å ha god effekt på foreskrivning av vanedannende medisiner. Sammendrag av studien finnes du lenger ned i innlegget.

Bilde av Muhunthan Navaratnam
Foto: Privat

Høy forskrivning av vanedannende legemidler er både et folkehelseproblem og en hyppig utfordring i allmennpraksis. Ved feil bruk kan vanedannende legemidler gi alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient, dens nære relasjoner og samfunnet for øvrig.

I Molde ble det satt fokus på dette gjennom intervensjoner rettet mot fastleger, pasienter og lokalsamfunnet. Etter intervensjonen i Molde ble det foreskrevet 26% mindre opioider, 38% mindre benzodiazepiner og 16% mindre z-hypnotika.

Både antall daglige brukere og samtidig bruk av vanedannende legemidler ble redusert, og reduksjonen i forskrivning vedvarte i tre år. I artikkelen finner du en grundig oversikt over tiltakene som ble gjennomført i Molde som vi håper kan inspirere andre kommuner.

Medforfattere på studien er Gunnhild Vie, Thea Brevik, Bjarne Austad, Cato Innerdal, Linn Getz og Håvard Skjellegrind.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan opplever fastleger endringene i Livmorhalsprogrammet?

En ny artikkel med tittelen «Do they cope or mope? A survey of GPs’ experiences with the changes in the Norwegian Cervical Cancer Screening Programme» ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfattere er de nyutdannede NTNU-legene Sofie Afseth og Anna Bowe og artikkelen bygger på deres hovedoppgave i medisin. Veiledere/medforfattere er Ingrid Baasland, Bente Prytz Mjølstad og Gunnhild Åberge Vie, alle ved AFE Trondheim. Et norsk sammendrag av studien finner du nedenunder.

Førsteforfatterne Anna Bowe og Sofia Afseth

Bakgrunn

Siden Livmorhalsprogrammet ble introdusert i 1995 har det gjennomgått flere endringer. I 2015 startet man med et prøveprosjekt for bestemte fylker hvor man gikk over fra cytologibasert til HPV-basert screening for kvinner mellom kvinner mellom 34-69 år. Med overgangen til en mer sensitiv testmetode, som HPV-basert screening er, har testintervallet for denne aldersgruppen økt fra 3 til 5 år. Fastlegen har en essensiell rolle i Livmorhalsprogrammet. Sett i lys av at kompleksiteten i oppfølgingsalgoritmene har økt betydelig, kan faglig oppdatering være en utfordring for fastlegene. Målet med studien var å undersøke om fastlegene syntes endringene har vært utfordrende å henge med på, samt å  identifisere utfordringer knyttet til endringer i Livmorhalsprogrammet.

Metode

Vi sendte et elektronisk spørreskjema til deltakerne på Oppdalsuka i 2020, et årlig kurs som gir et bredt spekter av kurs for både ALIS og spesialister. I spørreskjemaet svarte de på både kvalitative og kvantitative spørsmål om deres erfaring med Livmorhalsprogrammet.

Resultater

De fleste av fastlegene syntes ikke det var utfordrende å holde tritt med endringene i Livmorhalsprogrammet. Dette var uavhengig av om de var fra fylker som hadde gått over til HPV-testing som primær screeningmetode eller ikke. På spørsmål om hvilke utfordringer fastlegene hadde med programmet, var utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter som hadde unormale testresultater, hyppig rapportert. Det var heller ikke her forskjell mellom fastleger fra fylker som hadde startet med HPV-basert screening sammenlignet med fastleger som fortsatt hadde cytologibasert screening.

Konklusjon

Dette er en av få studier som har undersøkt fastlegers erfaringer med overgangen fra cytologi- til HPV-basert screening. Den gir en verdifull innsikt i hvordan fastleger har opplevd endringene i Livmorhalsprogrammet. Det at fastlegene ikke fant endringene spesielt utfordrende, kan forklares med at innføringen av HPV-basert screening i Norge har vært en gradvis prosess. I tillegg gir laboratorier og gynekologer ofte anbefalinger om tidsintervall for oppfølging av unormale prøver. I mer kompliserte tilfeller, som ved tidligere unormal prøve, referer laboratoriene av og til kun til nasjonale retningslinjer eller ber kliniker selv vurdere videre tiltak. Noen fastleger i vår studie rapporterte disse tilfellene som den største utfordringen. Det kan derfor synes ønskelig at norske laboratorier og gynekologer gir konkrete anbefalinger om tid for neste prøvetaking sammen med pasientenes prøvesvar.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan skaper unge enslige flyktninger god helse?

Stipendiat Gjertrud Moe har publisert sin første artikkel med tittelen «Health and meaning through “doings”: A qualitative study with young unaccompanied refugees in Norway». Artikkelen er publisert i Social Science & Medicine i november 2022.

Gjertrud Moe

Ingen helse uten aktivitet, tilhørighet og mening

Unge enslige bosatte flyktninger trenger å delta på inkluderende møteplasser for å skape en sunn og meningsfull hverdag. Unge enslige flyktninger som bosetter seg i et nytt land har en økt risiko for å utvikle helseproblemer som depresjon, angst og PTSD. Dette er ungdommer som har flyktet fra krig og konflikt, men hatt ressurser til å flykte for å forsøke å få et godt liv et nytt sted. Å bosette seg i et nytt og fremmed land uten sine nærmeste og med minimalt nettverk gjør det utfordrende å skape et meningsfylt liv. I denne studien utforsket vi hvordan disse ungdommene skaper helse i hverdagen og hva de opplever at fremmer deres helse.

I denne studien fant vi at de unge enslige bosatte flyktningene skaper helse gjennom å delta og bidra inn i aktiviteter som gir anerkjennelse og verdsettelse. For å få til dette er de avhengig av at strukturer som skole, jobb, treningssenter og lokalmiljø gir de muligheter til å delta. Hjemmet var for dem et sted som de ønsket å tilbringe minst mulig tid ettersom dette var et sted de følte på ensomhet. Våre funn peker på at helse er ikke noe disse ungdommene kan skape alene. Helse er et relasjonelt fenomen og skapes gjennom aktiv deltagelse i sosiale fellesskap som engasjerer.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Hvordan forstår fastleger den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer?

Marianne Rønneberg, fastlege, spesialist i allmennmedisin og stipendiat ved AFE Trondheim har publisert sin første artikkel med tittelen; «Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners»

Illustrasjonsbilde Foto: Anne LIne Bakken, NTNU

Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene. I denne studien utforsket vi hvordan allmennleger forstår den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer og hvilke faktorer som hindrer eller fremme arbeidet med slike historier.

Vi fant blant annet at deltakerne i studien har ulike syn på den medisinske relevansen av pasientenes historier om vonde og krenkende opplevelser. Vår analyse avdekket to distinkte tilnærminger til slike historier, henholdsvis en ‘confident-accepting stance’ og en ‘ambivalent-conditional stance’. Fastlegene støtte på flere barrierer mot å utforske belastende historier: skepsis på vegne av den medisinske disiplin, skepsis på vegne av pasientene og usikkerhet knyttet til hvordan de kunne adresserer historier om vonde og krenkende erfaringer i konsultasjonene. Arbeid med vonde historier ble best fasilitert dersom fastlegen fremstod åpen og tilgjengelig og der pasientene hadde et tillitsfullt forhold til sin fastlege.

Marianne Rønneberg. Foto; AFE Trondheim
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Blir det lettere å jobbe som fastlege når man får mer erfaring?

I en nylig publisert studie fra AFE Trondheim med tittelen The impact of clinical experience on working tasks and job-related stress: a survey among 1032 Norwegian GPs ble dette undersøkt blant norske fastleger i 2018. Studien viser at arbeidsmengden var stor, og nesten sammenliknbar, blant erfarne og uerfarne leger. Det samme gjaldt nivået av arbeidsrelatert stress. Derimot ser det ut til at mer erfaring gjør at legene opplever færre konfliktfylte konsultasjoner der det er uenighet om forskrivning av vanedannende medisiner, sykmelding og forespørsler om undersøkelser som ikke er medisinsk indisert. Funnene er nyttige som diskusjonsgrunnlag i tilknytning til norske allmennlegers videreutdanning, konkluderer forskere.

Førsteforfatter av studien som ble publisert i BMC Primary Care er fastlege Tor Magne Johnsen (på bildet nedenunder), medforfattere er Børge Lønnebakke Norberg, Frode Helgetun Krogh, Hanne Dahl Vonen, Linn Okkenhaug Getz & Bjarne Austad.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie; Hva tenker fastleger om egen rolle i palliasjon?

Stipendiat, spesialist i allmennmedisin og overlege i palliasjon Anne Fasting har nylig publisert en ny artikkel med tittelen: “Finding their place – General Practitioners’ experiences with palliative care – a Norwegian qualitative study». Artikkelen belyser fastlegers erfaringer med palliasjon i allmennpraksis.

Foto: Anne-Line Bakken

I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.

Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.

Studien er den 2. artikkelen i Anne Fasting sin doktorgrad – den første artikkelen har tittelen: «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway»

Anne Fasting

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Kan gamle psykoterapeutiske begreper ha relevans på fastlegekontoret i dag? 

En artikkel med  tittelen « Å se mennesket. Kan innsikt i psykoterapi bidra til bedre møter hos fastlegen?» ble publisert i Michael Journal  nr 2, juni 22. Kari Thori Kogstad er fastlege og førsteforfatter med AFU-stipend. Hennes veileder, Linn Getz NTNU, er medforfatter.

 

Kari Thori Kogstad, spesialist i allmennmedisin og fastlege på Gjerdrum

Artikkelen tar sikte på å forklare de psykoterapeutiske begrepene i en språkdrakt tilpasset allmennleger og andre med interesse for faget. Videre følger kasuistikker fra førsteforfatters praksis , som illustrerer begrepene. 

Budskapet i artikkelen er situasjoner der fenomener som bekreftelse, tilknytning, motstand, overføring og motoverføring, spiller seg ut hos fastlegen hver dag. Ved å erverve seg innsikt i  begrepene vil norske fastleger både kunne møte den enkelt pasienten på en mer hensiktsmessig måte og legen vil også kunne forstå mer av seg selv og sin egen fungering. Dette har igjen flere gevinster: Pasientene føler seg sett og akseptert og faren for feil fra legens side minsker når irrasjonelle krefter i større grad er avdekket. 

I artikkelen spørres det også om dette finnes det også et mer hverdagslig språk  for de psykoterapeutiske fenomenene som fastleger selv kan oppdage å videreutvikle. «Å slå seg på såret» kan være et folkelig uttrykk for for sårbarhet,  som fastlegen kan bruke i kommunikasjonen med pasientene . 

Les mer i artikkelen som ligger åpent på nett – lenke HER

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny studie om deltageres ønsker og behov ved Frisklivssentraler

En ny publikasjon i BMC Public Health med tittelen «Previous life experiences and social relations affecting individuals wish for support when establishing healthy habits – a qualitative study of Norwegian Healthy Life Centre participants».

Førsteforfatter er masterstudent Thea Ingebjørg Gjertsen som er veiledet av Anne Helvik og Ingrid Følling.

Essens av artikkelen: Frisklivssentralene i Norge er et tilbud for å bistå med endring til mer helsefremmende livsvaner. Deltakerne i Frisklivssentralens tidligere livserfaringer og det sosiale nettverkets kvaliteter er knyttet til deres ønsker om bistand fra Frisklivssentralene. Deltakere med tyngre (mer belastende) livserfaringer og begrenset sosialt nettverk har ønske om og behov for mer bistand fra Frisklivssentralen, en bistand som ofte ligger utenfor det som Frisklivssentralene kan bistå med innenfor sine ordinære rammer.

Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Spørreundersøkelse om palliasjon og fastleger

En artikkel med tittelen «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway» ble nylig publisert i BMC Family Practice. Anne Fasting er førsteforfatter under veiledning av Bente Prytz Mjølstad og Irene Hetlevik ved AFE Trondheim.

Retningslinjen for palliasjon ser ikke ut til å være godt implementert blant fastleger, og de ser ikke ut til å ha tatt i bruk de arbeidsmetodene som anbefales, både når det gjelder symptomkartleggingsverktøy og bruk av strukturerte planer. Fastlegene ser ut til å jobbe på andre måter enn retningslinjen spesifiserer, noe retningslinjen ikke tar høyde for.

De har få palliative pasienter til enhver tid, og det er dermed vanskelig å holde ved like mer kompleks kunnskap som retningslinjen krever. Likevel viser det seg at halvparten av fastlegene ser seg som sentrale i palliasjon og at fastlegene i stor grad er tilgjengelig også utenfor arbeidstiden, noe som utfordrer Sintef-rapporten fra 2017 hvor fastlegene allerede i introduksjonen ble betegnet som «spilt av banen» i palliasjon. Studien indikerer at mange fastleger er engasjert i sine palliative pasienter, og funnene peker mot et stort potensial for fastlegen som sentral aktør i det palliative forløpet.

Hyperlenke til artikkelen i teksten og HER

Foto: Anne-Line Bakken
Kategorier
Tidsskriftsartikkel

Ny publikasjon: Sammenhengen mellom grad av demens og ADL-funksjon hos sykehjemsbeboere

Medisinstudentene Karoline Olsen og Reidun Johansen har nylig fått publisert artikkelen Course of activities of daily living in nursing home residents with dementia from admission to 36-month follow-up i BMC Geriatrics. Artikkelen er basert på deres hovedoppgave i medisin ved NTNU. Hovedveileder er Anne Helvik.

Karoline Olsen og Reidun Johansen Foto: Privat

Bakgrunn: Demens påvirker både personen med sykdommen, familiemedlemmer og helsearbeidere, og er assosiert med sykehjemsinnleggelse, samt en redusert evne til å utføre personnære aktiviteter i dagliglivet (P-ADL). Målet med denne studien var å undersøke assosiasjonen mellom alvorlighetsgraden av demens og P-ADL funksjon, og å studere om andre faktorer som nevropsykiatriske symptomer, type sykehjemsenhet og medisinbruk var assosiert med P-ADL funksjon.

Metode: Totalt 582 sykehjemsbeboere med demens ble inkludert i studien ved innleggelsestidspunktet på sykehjemmet. Disse ble fulgt opp hver sjette måned i 36 måneder. P-ADL ble vurdert ved hjelp av Physical Self-Maintenance scale, og alvorlighetsgraden av demens ble målt med Clinical Dementia Rating scale. I tillegg ble nevropsykiatriske symptomer, medisinbruk og generell helsetilstand kartlagt ved hvert oppfølgingstidspunkt. Demografisk informasjon ble samlet inn ved baseline. Lineære miksede modeller ble estimert.

Resultater: Det var en signifikant nedgang i P-ADL funksjon over tid. Mer alvorlig demens ved baseline og ved oppfølgingstidspunktene var assosiert med dårligere P-ADL funksjon, og assosiasjonen var stabil over tid. Det å ha høyere grad av nevropsykiatriske symptomer, ikke bruke anti-demens medisiner, bo på en vanlig sykehjemsenhet sammenlignet med en skjermet enhet, og ha dårlig/middels generell helse sammenlignet med god/utmerket, var assosiert med dårligere P-ADL funksjon.

Konklusjon: Assosiasjonen mellom mer alvorlig demens og dårligere P-ADL funksjon var stabil over den 36 måneder lange oppfølgingsperioden. Helsepersonell bør være klar over denne sammenhengen når de behandler sykehjemsbeboere med demens, for å om mulig øke kvaliteten på omsorgen og hjelpe dem med å opprettholde funksjonsnivået sitt så lenge som mulig.