Anna Luise Kirkengen ved AFE Trondheim har skrevet et essay som omhandler en viktig kilde til sykdom; belastende barndomserfaring. Leseren tas med på en historisk reise som starter i London i 1854 med John Snow, og slutter i San Francisco i vår tid, der legen Nadine Bruke Harris bor og arbeider. Lenke finner du HER
Mer fra artikkelen: «Reisen berøre steder som kan kalles faglige utsiktspunkter, steder som tillater oversikt eller innsikt i denne viten som er blitt skapt gjennom de siste tre årtier. Reisen gjengir i en viss forstand min egen faglige dannelsesreise i et voksende kunnskapsfelt som jeg selv også har bidratt til. Reisen kommer til å slutte i San Francisco, der Nadine Bruke Harris bor og arbeider. Men den begynner i London»
Kronisk (langvarig) smerte er et stort helseproblem, men har i motsetning til akutt smerte vært lite forstått, og det har vært manglende konsensus om årsakssammenhenger og behandling. Hele det kommende nummeret i tidsskriftet PAIN er satt av til den nye klassifikasjonen av kronisk smerte i ICD-11 i spesialisthelsetjenesten og ICPC i primærhelsetjenesten med bruk av begrepene primary & secondary pain. Egil Fors ved AFE Trondheim er medforfatter på artikkelen om anvendbarheten i primærhelsetjenesten, for eksempel om ICD-11 er kompatibelt med ICPC (eller «Read code» i UK). Lenke til artikkelen finnes HER
Bilde av Egil Fors
Les mer om arbeidet her:
Et internasjonalt arbeid har vært initiert av WHO for å klassifisere kronisk smerte i ICD-11 og ICPC-systemet (pluss andre klassifikasjonssystemer i primærhelsetjenesten som f.eks «Read code» i Storbritannia), samt å lage disse kodene kompatible med hverandre, slik at en smerte-fenotype oppleves likt i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
ICD-11 har foreslått å ha en kode
for «kronisk primær smerte» hvor kronisk smerte er sykdommen, og 6
koder for kroniske, sekundære smerte syndromer, hvor smerte er utviklet i
sammenheng med en annen sykdom. Denne artikkelen skriver om bakgrunnen for
dette arbeidet, men først og fremst hvordan en slik ny forståelse og koding kan
benyttes i primærhelsetjenesten. Er det mulig å overføre denne nye tankegangen
om primær- og sekundær smerte til f.eks. ICPC? Dette diskuteres i artikkelen.
Hvis dette lar seg gjøre gir det mulighet for rutinemessig standardisert koding av kroniske smerter i alle helsesystemer. I primærhelsetjenesten vil dette gi mange viktige, nye fordeler over nåværende eller fraværende kodingssystemer og kroniske/langvarige smerter vil bli anerkjent og forstått som en sentral og viktig tilstand i primærhelsetjenesten. Det stemmer jo også med prevalensundersøkelsert og den kliniske oppfatningen til allmennleger om at smerter er et stort helseproblem, og at de fleste smertepasientene finnes i primærhelsetjenesten. Det antas i artikkelen at et bedret kode-system vil kunne bidra til å måle prevalens og konsekvenser av smerte bedre, noe som igjen kan identifisere nødvendige behov og tiltak for å håndtere kronisk smerte best mulig i primærhelsetjenesten.
For 2 år siden, 27. januar 2017, tok Henrik Vogt, allmennlege og forsker ved AFE Trondheim, iniativ til å starte nettverket Recovery Norge. Nettverket består av personer som er blitt friske av «medisinsk uforklarte» lidelser som kronisk utmattelsessyndrom (ME), tinnitus, fibromyalgi gjennom teknikker eller behandlinger som omhandler tenkning, handling og/eller mellommenneskelig interaksjon.
Nettverket ønsker å skape håp og forståelse for dem som har blitt friske av denne typer lidelse. Recovery Norge ble lanseres offentlig som et nettverk gjennom en kronikk i Aftenposten (“Lytt til dem som er blitt friske”). Litt senere ble Recovery Norges offentlige nettside lansert
Linn Getz fra AFE Trondheim, NTNU, holdt 3. januar 2019 plenumsforedrag om «Multimorbiditet i primærhelsetjenesten» på Norsk Smerteforenings (NOSF) fagkonferanse 2019 på Rikshospitalet. Egil Fors, også AFE/NTNU, deltok som ordstyrer, og over 400 deltok på Norsk smerteforenings årskonferanse. Lenke til nettsiden hvor konferansen omtales finner du HER
En nylig publisert studie i BMC Pregnacy and Childbirth viser at 95 % alle gravide kvinner på Island får utført tidlig ultralyd. Det er forskergruppens inntrykk at mange av undersøkelsene utføres på private gynekologiske klinikker, dvs ikke i regi av den offentlige svangerskapsomsorgen. På det tidspunktet studien ble gjennomført (2009-10) valgte 78 % av de gravide også å screene for fosteranomalier (hovedsakelig Downs syndrom). Publikasjonen er et resultat av en hovedoppgave skrevet av medisinstudentene Kristine Flo Halle og Maria Fjose ved NTNU, og er veiledet av Johann Sigurdsson og Linn Getz ved AFE Trondheim.
Henrik Vogt, fastlege og forsker ved AFE Trondheim satt i panelet – og hadde følgende innlegg: Fra Fastlegens perspektiv
Ellers i panelet satt: Asbjørg Stray-Pedersen: Hva er en gentest og hva kan de fortelle?
Stray-Pedersen er overlege ved Nyfødtscreeningen og leder av Norsk forening for Medisinsk genetikk.
Trude Lorentzen: Da jeg møtte meg
Lorentzen er journalist og forfatter.
Anne Kristin Vie: Det med liten skrift
Vie er fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet.
AFE Trondheim var vertskap når 14 stipendiatene og forskerne fra ulike deler av landet møtes 12. og 13. desember 2018 for å diskutere forskning på palliasjon i primærhelsetjenesten. Allmennmedisinsk Forskningsfond har bidratt med prosjektmidler, og møtet var det første i det nye forskningsnettverket «Palliasjon i primærhelsetjenesten». Gruppen tar sikte på å møtes igjen i mars 2019. Stipendiat Anne Fasting leder forskningsnettverket,
Stipendiat Rune Aakvik Pedersen ved AFE Trondheim har publisert artikkelen «Stroke Follow-up in primary care: a prospective cohort study on guideline adherence» i BMC Family Practice. Medforfattere er Halfdan Petursson og Irene Hetlevik.
The purpose of this study was to investigate to what degree patients who have suffered a stroke are followed up in general practice, if recommendations in the national guidelines are followed, and if patients achieve the treatment goals recommended in the guidelines. The study included patients with cerebral infarction in two Norwegian local hospitals. In total 51 patients participated. They were listed with general practitioners in 18 different clinics. The material consists of the general practitioners’ (GPs’) medical records for these patients in the first year of follow-up; in total 381 consultations.
Of the 381 consultations during the first year of follow-up, 71 (19%) had stroke as the main topic. The blood pressure (BP) target value < 140/90 mmHg was reached by 24 patients (47%). The low density lipoprotein (LDL) cholesterol target value < 2.0 mmol/L was reached by 14 (27%) of the 51 patients. In total six patients (12%) got advice on physical activity and three (6%) received dietary advice. No advice about alcohol consumption was recorded.
Conclusions
The findings support earlier claims that the development and distribution of guidelines alone is not enough to implement a certain practice. Despite being a serious condition, stroke gets limited attention in the first year of follow-up in general practice. This can be explained by the complexity of general practice, where even a serious condition loses the competition for attention to other apparently equally important issues.
«The rapid dominance of evidence-based medicine has sparked a philosophical debate concerning the concept of evidence. We urge that evidence-based medicine, if it is to be practised in accordance with its own mandate, should also acknowledge the importance of understanding causal mechanisms. The undersigned include 42 clinicians and philosophers from interdisciplinary research networks working specifically on questions related to causation in medicine worldwide»
