18. og 19. mars møttes forskningsnettverket for andre gang, og samlet 11 fagpersoner til gode diskusjoner om palliasjon. AFE Trondheim var vertskap for møtet, og det planlegges nå en nettside med informasjon om nettverket og kontaktinformasjon til deltagerne. Nettverket har planer om å møtes 1-2 ganger pr år.
Linn Getz har sammen med John-Arne Skolbekken og Bjørn Hofmann skrevet «Letter to Editor» med tittelen «The name of the game; Is preventing screening «cancer screening»?» om betydningen av språk og terminologi når vi diskuterer screening. Du finner lenke til artikkelen HER
«In relation to screening, terminology truly matters. When searching for factors that can potentially cause or develop into cancer, we should not name them after the cancers we try to prevent. Instead, in order better to explain what we are doing, we should name the screening after what we actually are doing, for example “polyp screening” or “Human Papilloma Virus surveillance.” Otherwise, we may make the same mistake that we criticize in early detection screening «
Lenke til artikkelen som kommenteres; » Time to abandon early detection cancer screening» av Adami og kollegaer – finner du HER.
Anna Luise Kirkengen har sammen med Johanna Lynch bidratt til et kapittel i en ny bok. Lynch J, Kirkengen AL. Biology and experience intertwined: trauma, neglect and physical health. In: Benjamin R, Haliburn J, King S (eds). Humanising Mental Health Care in Australia – Introducing a Trauma-informed Approach. A textbook. London: Routledge, 2019. Les mere HER
Egil Fors fra AFE Trondheim har bidratt til en ny antologi fra Nasjonalbiblioteket om lidelse, lindring og behandling i norsk medisinsk historie; Blod og Bein. Antologien består av 14 tekster skrevet av: Aina Schiøtz, Mina Adampour, Wasim Zahid, Egil A. Fors, Anne Spurkland, Anne Kveim Lie, Gro Nylander, Preben Aavitsland, Ragnar Stien og Espen Dietrichs, Espen Stueland, Ellen Støkken Dahl, Camilla Stoltenberg,og Hanne Nøkleby, Finn Skårderud, Bjørn Godøy. Boka finner du HER
Egil Fors holdt foredrag om dette 6.mars 2019 – se nettsiden til Nasjonalbiblioteket
Anna Luise Kirkengen fra AFE Trondheim er å høre i podcast’en «Pia og Psyken», 28.februar 2019 sammen med psykiater Finn Skårderud. Tema er Anna Luises bok «Hvordan krenkede barn blir syke voksne».
Lenke til podcast’en finner du HER
Fra introduksjonen til episoden:
» I ukas episode har vi besøk av Anna Luise Kirkengen, blant annet kjent for boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne»: Det finnes ingen følelse som ikke har et kroppslig uttrykk; hvorfor og hvordan har da kropp og sinn blitt skilt? Når skal vitenskapen begynne å ta følelsene innover seg, og forholde seg til at alt henger sammen med alt? Vi venter på en revolusjon, og vår gjest står i front av denne revolusjonen».
Mellom 30-40 % av pasienter på fedmeklinikken ved St Olavs hospital har overspisningslidelse. Lidelsen knyttes ofte til vonde livserfaringer og pasientene havner ofte mellom to stoler i helsevesenet. Men nå har denne pasientgruppen fått et nytt psykologisk tilbud ved DPS på Stjørdal.
At fedme kan knyttes til vonde livserfaringer stemmer overens med internasjonal forskning, og et nytt NTNU-forskningsprosjekt. Legestudentene Ida Foyn Gundersen og Elin Stranden har i sin hovedoppgave gått i dybden på livshistorien til en rekke fedmepasienter, og finner at fedme ikke bare bunner i matinntak, fysisk aktivitet, gener og tilgang til kalorirk mat.
Prosjektet ble nylig omtalt i et medieoppslag i NRK – se lenke HER
Prosjektet er veiledet av Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad ved AFE Trondheim. Faglige medarbeidere er Anna Luise Kirkengen og Kai Brynjar Hagen. Prosjektet vil danne grunnlag for en vitenskapelig artikkel
Forskningsnettverk i primærhelsetjenesten (PraksisNett) rekrutterer nå legesentre fra hele landet. I den forbindelse har ledelsen for PraksisNett skrevet en artikkel i Tridsskriftet. Du finner lenken HER. Egil Fors fra AFE Trondheim er leder av PraksisNett Midt (NTNU) og sammen med Pål Jørgensen arbeider han med å rekruttere legesentre fra Midt-Norge.
PraksisNett vil gjøre det mulig å forske på problemstillinger i allmennpraksis på en helt ny måte. Klinisk medisinsk forskning er kjennetegnet av studier på selekterte pasientgrupper i høyspesialiserte sentre. PraksisNett er et nytt nasjonalt nettverk for forskning i primærhelsetjenesten, der fastleger knyttes sammen med allmennmedisinske forskningsmiljøer (www.praksisnett.no)
Anna Luise Kirkengen ved AFE Trondheim har skrevet et essay som omhandler en viktig kilde til sykdom; belastende barndomserfaring. Leseren tas med på en historisk reise som starter i London i 1854 med John Snow, og slutter i San Francisco i vår tid, der legen Nadine Bruke Harris bor og arbeider. Lenke finner du HER
Mer fra artikkelen: «Reisen berøre steder som kan kalles faglige utsiktspunkter, steder som tillater oversikt eller innsikt i denne viten som er blitt skapt gjennom de siste tre årtier. Reisen gjengir i en viss forstand min egen faglige dannelsesreise i et voksende kunnskapsfelt som jeg selv også har bidratt til. Reisen kommer til å slutte i San Francisco, der Nadine Bruke Harris bor og arbeider. Men den begynner i London»
Kronisk (langvarig) smerte er et stort helseproblem, men har i motsetning til akutt smerte vært lite forstått, og det har vært manglende konsensus om årsakssammenhenger og behandling. Hele det kommende nummeret i tidsskriftet PAIN er satt av til den nye klassifikasjonen av kronisk smerte i ICD-11 i spesialisthelsetjenesten og ICPC i primærhelsetjenesten med bruk av begrepene primary & secondary pain. Egil Fors ved AFE Trondheim er medforfatter på artikkelen om anvendbarheten i primærhelsetjenesten, for eksempel om ICD-11 er kompatibelt med ICPC (eller «Read code» i UK). Lenke til artikkelen finnes HER
Les mer om arbeidet her:
Et internasjonalt arbeid har vært initiert av WHO for å klassifisere kronisk smerte i ICD-11 og ICPC-systemet (pluss andre klassifikasjonssystemer i primærhelsetjenesten som f.eks «Read code» i Storbritannia), samt å lage disse kodene kompatible med hverandre, slik at en smerte-fenotype oppleves likt i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
ICD-11 har foreslått å ha en kode for «kronisk primær smerte» hvor kronisk smerte er sykdommen, og 6 koder for kroniske, sekundære smerte syndromer, hvor smerte er utviklet i sammenheng med en annen sykdom. Denne artikkelen skriver om bakgrunnen for dette arbeidet, men først og fremst hvordan en slik ny forståelse og koding kan benyttes i primærhelsetjenesten. Er det mulig å overføre denne nye tankegangen om primær- og sekundær smerte til f.eks. ICPC? Dette diskuteres i artikkelen.
Hvis dette lar seg gjøre gir det mulighet for rutinemessig standardisert koding av kroniske smerter i alle helsesystemer. I primærhelsetjenesten vil dette gi mange viktige, nye fordeler over nåværende eller fraværende kodingssystemer og kroniske/langvarige smerter vil bli anerkjent og forstått som en sentral og viktig tilstand i primærhelsetjenesten. Det stemmer jo også med prevalensundersøkelsert og den kliniske oppfatningen til allmennleger om at smerter er et stort helseproblem, og at de fleste smertepasientene finnes i primærhelsetjenesten. Det antas i artikkelen at et bedret kode-system vil kunne bidra til å måle prevalens og konsekvenser av smerte bedre, noe som igjen kan identifisere nødvendige behov og tiltak for å håndtere kronisk smerte best mulig i primærhelsetjenesten.
For 2 år siden, 27. januar 2017, tok Henrik Vogt, allmennlege og forsker ved AFE Trondheim, iniativ til å starte nettverket Recovery Norge. Nettverket består av personer som er blitt friske av «medisinsk uforklarte» lidelser som kronisk utmattelsessyndrom (ME), tinnitus, fibromyalgi gjennom teknikker eller behandlinger som omhandler tenkning, handling og/eller mellommenneskelig interaksjon.
Nettverket ønsker å skape håp og forståelse for dem som har blitt friske av denne typer lidelse. Recovery Norge ble lanseres offentlig som et nettverk gjennom en kronikk i Aftenposten (“Lytt til dem som er blitt friske”). Litt senere ble Recovery Norges offentlige nettside lansert