Tredje møte i Nasjonalt forskningsnettverk for palliasjon i primærhelsetjenesten fant sted 4. og 5.november 2019 i Trondheim. Mange gode faglige diskusjoner om palliativ plan, pårørendes erfaringer, hjemmedød. forhåndssamtaler og mye mer. Det var omlag ti stipendiater og forskere som deltok på samlingen. Nettverket har planer om å presentere nettverket på Landskonferansen i palliasjon 2020.
Neste møte i nettverket er planlagt 16. og 17.mars i Trondheim. Interesserte kan melde seg til leder Anne Fasting, anne.fasting@ntnu.no.
Fra vesntre; Katrine, Cheneso, Anne Kristine, Anne Sofie, Anne F, Anett, Lillian og Bardo, alle medlemmer i nettverket
Personer med demens opplever tap som truer både deres autonomi og evne til å bidra i samfunnet. De har ofte uttalt funksjonstap, og frykt for fremtiden, samtidig som de er avhengig av hjelp fra andre. En økende mengde forskning fokuserer på hvordan mennesker med demens søker etter mening og opprettholdelse av livskvalitet, og hvordan de finner strategier for å leve med demens.
Målet med denne systematiske metasyntesen var å tolke og syntetisere kunnskap om hvordan personer med demens opplever mestring.
Studien indikerer at personer med demens mestrer sin sykdom på ulike måter, og bruker flere parallelle strategier. To essensielle ressurser for mestring som var gjennomgående for hele materialet var bruk av humor og sosial/emosjonell støtte. Humor er en viktig personlig ressurs som kan brukes aktivt for å håndtere symptomene på demens. Ved å le i stedet for å gråte, kan humor brukes som en beskyttelse i overveldende situasjoner. En kan på denne måten redusere stress og fremkalle positive følelser. Sosial og emosjonell støtte er eksterne ressurser til mestring og beskriver støtte og praktisk hjelp mottatt fra andre; familie, venner og andre forhold. Sosial støtte er viktig for å takle økende krav i livet for personer med demens
Denne artikkelen bidrar med en innsikt som er viktig i demensomsorgen for å legge til rette for et støttende miljø.
Forskerne fant at alle pasientene som deltok i studien hadde multimorbiditet, definert som minst to samtidige kroniske sykdommer av en liste på 40. Gjennomsnittlig hadde pasientene 4,7 kroniske lidelser. På denne bakgrunnen har forskerne så modellert hva det vil kreve av oppfølging i allmennpraksis hvis retningslinjene for hver enkelt av disse kroniske tilstandene skal følges.
Artikkelen trekker fram tre eksempler på oppfølgingsregimer: ett eksempel hvor pasienten har få samtidige lidelser, ett som representerer gjennomsnittet og ett som representerer de pasientene med størst sykdomsbelastning, målt i antall samtidige sykdommer. Forskerne fant at oppfølgingsopplegget ble utfordrende selv for de pasientene med lavest sykdomsbelastning . For pasienter med et høyt antall samtidige sykdommer er oppfølgingsregimet åpenbart uhåndterlig. I diskusjonen introduserer forskerne begrepet « lege-pasient forholdets kapasitet,» en akse for analyse og forståelse som så langt har fått liten oppmerksomhet i utviklingen av kliniske retningslinjer.
Årets Nidaroskongress er den 16. i rekken, arrangeres i Trondheim og samler leger og medarbeidere i primærhelsetjenesten fra hele landet til faglige kurs, samt trivelige sosiale arrangement uka igjennom. Allmennmedisinmiljøet fra NTNU bidro til flere kurs på kongressen.
Emnekurset «Helhetlig helseforståelse» ble ledet av Irene Hetlevik og Anna Luise Kirkengen fra AFE Trondheim, og både Linn Getz og legestudentene Ida F Gundersen og Elin Stranden, bidro med foredrag. Kurset har fått svært god omtale og ble arrangert for 2.gang, og settes trolig opp igjen til neste år på Primærmedisinsk uke 2020.
Ida og Elin presenterer fra sin hovedoppgave om Livshistorier og fedme Foto: Linn Getz
På dagskurset Legen og medarbeideren som samlet både leger og helsesekretærer, hadde Bente Prytz Mjølstad et foredrag om Kommunikasjonsprinsipper. «Tønderopprøret» bidro også med et innlegg denne dagen ved universitetslektorene Harald Sundby og Finn Høivik.
Forskningsdagen gikk av stablen torsdag og ble arrangert av NTNU (Bjarne Austad, Bente Mjølstad) og UiTø (May-Lill Johansen). Det var 20 presentasjoner av allmennmedisinske forskningsprosjekter med stor bredde i tema. Stipendiatene Anne Fasting, Marianne Rønneberg og Cheneso Moumakwa presenterte sine phd-prosjekter
Cheneso, Anne og Marianne presenterer på Forskningsdagen prosjekter som «alle trenger fastlegen» Foto: Bente Mjølstad
En komite ledet av Anna Luise Kirkengen, leder i AFU, vurderte alle presentasjoner/prosjekter og delte ut to priser. AFU-prisen gikk til Juan Carlos Aviles Solis fra AFE Tromsø for presentasjonen «Prevalence and diagnostic value of wheezes and crackles in the general population».
Reisestipendet fra AMFF gikk til Nilam Shakeel for phd-prosjektet «Depressive symptomer i svangerskap og etter fødsel, betydningen av etnisitet, integrering og fysisk aktivitet«
Anders Forsdahls minnepris ble delt ut av Nasjonalt senter for distriktsmedisin og gikk i år til Rolf Martin Tande, mangeårig stabil allmennlege/fastlege og kommuneoverlege/samfunnsmedisiner i Masfjorden. I begrunnelsen ble det blant annet trukket frem hans sentrale rolle i etablering av stillinger for allmennleger i spesialisering (ALIS), som nå er utrulling i stor skala nasjonalt.
Rolf Martin Tande holder sitt prisforedrag på Forskningsdagen
Praksisnett hadde stand på kongressen (Egil Fors og Pål Jørgensen) og holdt i tillegg et innlegg på Forskningsdagen.
Praksinett Midt holder innlegg på Forskningsdagen
Sist men ikke minst, fikk Linn Getz Nidarosprisen 2019 (se annen omtale på bloggen)
Professor Linn Getz er verdig vinner av Nidarosprisen 2019. Prisen deles ut til en allmennmedisiner som har gjort en fremragende innsats for utviklingen av faget, særlig når det gjelder utdanning, informasjon og fagutvikling innen allmennmedisinen.
Foto: NTNU
Prisen ble utdelt på Nidaroskongressen i Trondheim. Det var fastlege Torgeir Fjermestad, tidligere leder av Nidaroskongressen gjennom mange år, som overrakte prisen. I begrunnelse ble blant annet følgende trukket frem: «Linn Getz har bred klinisk erfaring fra allmennmedisin, psykiatri og arbeidsmedisin, og ett nøkkelord for hennes faglige engasjement har vært bærekraft i helsetjenesten. Hun disputerte i 2006 med avhandlingen ”Sustainable and responsible preventive medicine; conceptualising ethical dilemmas arising from clinical implementation of advancing medical technologi ”. I et portrettintervju i Tidsskriftet for den norske legeforening i 2010 med overskrift ”Et åndsmenneske med kritisk blikk på praksis” skriver journalisten: «Etter å ha tilbragt 3 timer med Linn Getz på en av hovedstadens hyggelige kafeer føler jeg meg underlig oppløftet og plutselig opplyst. Hun er åpenbart et av disse menneskene som har evnen til å løfte deg ut av hverdagen og tilføre et nytt perspektiv»
Foto: Nidaroskongressen
Linn holdt som alltid en forrykende flott pris-forelesning på høyt faglig nivå, med noen eksempler fra sin forskning og bidrag til allmennmedisinsk fagutvikling. Vi gratulerer med velfortjent pris!
Kjerstin Elisabeth Tevik ved AFE Trondheim, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, disputerte 4.oktober med avhandlingen ”Alcohol consumption and use of drugs with addiction potential in older adults – a population-based study”
Tittel på prøveforelesningen (oppgitt emne) var: ”Evidens for alkoholforebygging i primærhelsetjeneste: implikasjoner for behandling og oppfølging av eldre pasienter”.
Kjerstin Tevik, foto: privat
Kandidatens veiledere har vært professor Anne-Sofie Helvik og professor Arnfinn Seim, NTNU, og professor Geir Selbæk og professor Knut Engedal, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Professor Anne G. Vinsnes ledet disputasen og komité bestod av:
Professor Frans Boch Waldorff, Syddansk Universitet, første opponent
Førsteamanuensis II Torgeir Gilje Lid, Universitetet i Stavanger, andre opponent
Postdoktor Melanie Rae Simpson, NTNU
Kjerstin Tevik, Anne Vinsnes, Frans B Waldorf, Torgeir G. Lid, Anne S Helvik. Foto: Privat
Kjerstin Tevik, Torgeir G Lid, Anne S Helvik, Melanie Simpson, Anne Visnes. Foto: Privat
Stipendiat og lege Rune Aakvik Pedersen ved AFE Trondheim ble i dag på Helse Midt-Norges forskningskonferanse i Kristiansund tildelt Helse Midt- Norges forskningspris. Prisen består av et Diplom og 150 000 kr. Prisen ble tildelt av Brukerutvalgets leder Snorre Ness. Rune, som fortiden er på et forskningsopphold i Cambridge, deltok via Skype.
Foto: Rune Aakvik Pedersen (privat)
I sin begrunnelse nevnte Ness at forskningsprosjektet setter oppmerksomheten på oppfølgingen av en viktig pasientgruppe, med fokus på retningslinjer og overganger i helsetjenestene.
Rune formidlet i sin takketale at han følte på en ekstra stor ydmykhet og en ekstra sterk inspirasjon for videre arbeid, fordi prisen kommer fra brukerne. I phd-prosjekt har Rune identifisert pasientene i sykehusene for så å følge dem over i allmennpraksis, noe som gir en god posisjon for å undersøke blant annet overganger i helsetjenestene. Prosjektet ser på hvordan oppfølgingen faktisk foregår og identifiserer elementer av betydning for oppfølgingen slik som kompleksitet og kommuniksjon. Rune avsluttet med å takke Allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU som representerer hans akademiske tilknytning, og Aure rehabiliteringssenter som har nominert han til prisen.
Den nasjonale forskerskolen i allmennmedisin går over tre år – og har som mål å heve kvaliteten på den allmennmedisinske forskningen i Norge.
Tre phd-stipendiater fra AFE Trondheim deltok på høstens samling på Leangkollen, sammen med sine veiledere.
Stipendat Marianne Rønneberg presenterte poster om sitt prosjekt under tittelen «Understanding the medical relevance of patients’ lifestories – a focus group study among GPs tutors in general practice»
Stipendiat Cheneso Moumakwa presenterte også poster som sitt prosjekt: «To what extent do patients with pulmonary cancer have contact with a GP in Norway? A registery study protocol»
Stipendiat Anne Fasting presenterer både en valgfri artikkel -her Engel’s artikkel om «The biopsychosocial model» – og var gjennom en «mini-disputas» i tilknytning til eget prosjekt «A Norwegian study of GP’s role in palliative care».
Anne Fasting presenterer på NAFALM samling
NAFALM seminarene har blitt avviklet på Leangkollen – her er Anne og Cheneso forann hovedbygningen
Den danske Weekendavisen har også skrevet om artikkelen i et innlegg med overskriften «De sidste raske», hvor Henrik også er intervjuet. Han sier blant annet:
»Teknologien udvikler sig sådan, at hvis vi vil, kan vi underlægge vores kroppe en slags totalitær medicinsk overvågning. Men gør vi det, vil vi også opdage rigtig meget om vores kroppe, som egentlig ikke er væsentligt, men som alligevel vil tage vores opmærksomhed, bekymre os og kræve handling og ressourcer,«