I 2017 gjennomførte Helvik en studie om bruken av psykofarmaka blant 1.163 sykehjemsbeboere. Den viste at bruken er høy – 73 % av sykehjemsbeboerne fikk slike legemidler. Bruken var høyere blant de med demens, enn de uten. Undersøkelsen viste også vedvarende høy bruk over tid. Den høye forekomsten viser at bruken ikke er i samsvar med de anbefalinger som gis til behandling av eldre med demens og psykiske utfordringer, sier Helvik.
Utdrag fra intervjuet nedenunder hele intervjuet kan du lese HER
«Det er dessverre ikke uvanlig at eldre i sykehjem ofte står på ulike former for psykofarmaka, sier professor Anne-Sofie Helvik ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.Psykofarmaka er legemidler som påvirker psykiske funksjoner, og dermed brukes i behandlingen av psykiske lidelser.Studier viser at slike legemidler har generelt begrenset effekt og kan gi alvorlige bivirkninger på personer med demens. Legemidlene kan i stedet forverre den kognitive svikten ved demens, svekke muligheten til å klare daglige aktiviteter og øke risikoen for at pasienten kan falle.Høy forekomst av antipsykotika også øker risikoen for død.Så bruk av slike midler over lang tid er alarmerende, advarer Helvik»
Fredag 3. september dukket Jonas Gahr Støre opp på spontanbesøk til ISM, Fagenhet Allmennmedisin og Medisinsk Etikk. Bakgrunnen for besøket var Dagens Medisins fagseminar «Helsedagen 2021» i Oslo som ble arrangert dagen før.
Fra ISM bidro både Aslak Steinsbekk og NTNU-tilknyttede fastlege/forsker Tor Magne Johnsen. Sistnevntes foredraget om utfordringene i Fastlegeordningen vakte åpenbart stor interesse – med påfølgende oppslag i Dagens Medisin: «Vi mister mesterne i faget!» Du kan se foredraget til Tor Magne via samme lenke.
Fredag 3. september møtte Tor Magne og kollega Børge Lønnebakke Norberg på ISM i 3.etasje for å arbeide videre med et artikkelmanuskript. Men ikke før var de kommet i hus, så ringte telefonen med spørsmål om Jonas Gahr Støre kunne få treffe Tor Magne Johnsen. Ettersom Johnsen hadde forskningsdag og ikke var i klinisk praksis, ga dette opphav til et timeslangt, akademisk praksisbesøk ved ISM.
Innledningsvis hilste Jonas Gahr Støre på seniorer og stipendiater som befant seg på stedet (bilde 1).
Bilde 1: Støre i samtale med seniorer og stipendiater
Deretter satte han seg ned med de to fastlegeforskerne for å drøfte utfordringene i Fastlegeordningen (bilde 2). I motsetning til de senere års oppmerksomhet på fastlege-krise, ble det i dag en samtale om muligheter, framtidsvisjoner, og ikke minst om betydningen av å tegne gode «veikart» av en bærekraftig helsetjeneste med lik adgang for alle. For å tegne gode kart må man ha god kunnskap om terrenget. Støre fikk høre om viktig internasjonal forskning som viser betydningen av en sterk primærhelsetjeneste. I tillegg ble det klart at ISM bidrar til kunnskapsutviklingen med egen originalforskning. I følge med Støre var et knippe rådgivere, samt TV2 og Aftenposten.
Bilde 2: Støre i samtale med Tor Magne og Børge
Tor Magne og Børge Nordberg er begge fastleger som har fått AFU-stipend og har tidligere publisert følgende artikler om fastlegeordningen:
Børge Nordberg er nylig tatt opp som Phd-kandidat i et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Nasjonalt Senter for E-helseforskning, hvor han skal forske videre på egnethet av videokonsultasjoner i allmennpraksis.
Førsteforfatter er masterstudent Thea Ingebjørg Gjertsen som er veiledet av Anne Helvik og Ingrid Følling.
Essens av artikkelen: Frisklivssentralene i Norge er et tilbud for å bistå med endring til mer helsefremmende livsvaner. Deltakerne i Frisklivssentralens tidligere livserfaringer og det sosiale nettverkets kvaliteter er knyttet til deres ønsker om bistand fra Frisklivssentralene. Deltakere med tyngre (mer belastende) livserfaringer og begrenset sosialt nettverk har ønske om og behov for mer bistand fra Frisklivssentralen, en bistand som ofte ligger utenfor det som Frisklivssentralene kan bistå med innenfor sine ordinære rammer.
Rune Aakvik Pedersen forsvarte 7. mai 2021 sin avhandling for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.
Tittelen på avhandlingen: Challenges in the follow-up of patients with stroke in general practice
Tittel på prøveforelesning: ”Kognitive og emosjonelle vansker etter hjerneslag. Diagnostikk, behandling og oppfølging i allmennpraksis”
Kandidatens veiledere har vært professor emerita Irene Hetlevik og forsker Halfdan Petursson, samt prodekan forskning Henriette Thune fra UiS.
Følgende bedømmelseskomité har vurdert det innleverte arbeidet:
Professor Marjukka Mäkelä, Københavns universitet, førsteopponent Førsteamanuensis Stéfan Hjörleifsson, Universitetet i Bergen, andre opponent Førsteamanuensis Hanne Ellekjær, NTNU
Professor Linn Okkenhaug Getz ledet prøveforelesning og disputas.
Foto: Øverst til venstre stipendiat Rune Pedersen. Nede fra venstre opponentene Marjukka Mäkelä, Stéfan Hjörleifsson og Hanne Ellekjær,
Følgende tekst finnes på nettsiden til Universitetsforlaget: «Fjerde utgave er gjennomgående revidert for å gi plass til nye forskningsresultater, nye historier og den nyeste kunnskapen om hvilke virkninger tidlig krenkelseserfaring har på kroppens fysiologi og celler. Kjernetemaene fra førsteutgaven i 2005 er i økende grad blitt dokumentert av et flerfaglig forskningsfelt som viser helsefølgene av belastende erfaringer gjennom livet. Boken handler om samspillet mellom de tre fenomenene kropp, erfaring og erfaringens betydning. Eller sagt på en annen måte, den handler om medisinens store dilemma: forholdet mellom den objektive, medisinske sannhet og pasientens subjektive erfaringer. Forfatterne opplever at klinisk praksis fortsatt ikke tar tilstrekkelig hensyn til dette samspillet. De spør seg om medisinfaget har den rette kunnskapen for å kunne behandle mennesker som har blitt syke av krenkelser. Boken retter seg mot studenter og praktikere innenfor helsefag, medisin og psykologi. Forfatterne håper dessuten at personer som selv har blitt krenket, kan ha nytte av boken på to måter: til selv å forstå sammenhenger i eget liv, og til å hjelpe sine behandlere til å forstå hvilke følger erfaringene har fått.»
Lenke til nettsiden finner du som hyperlenke i teksten og HER
Retningslinjen for palliasjon ser ikke ut til å være godt implementert blant fastleger, og de ser ikke ut til å ha tatt i bruk de arbeidsmetodene som anbefales, både når det gjelder symptomkartleggingsverktøy og bruk av strukturerte planer. Fastlegene ser ut til å jobbe på andre måter enn retningslinjen spesifiserer, noe retningslinjen ikke tar høyde for.
De har få palliative pasienter til enhver tid, og det er dermed vanskelig å holde ved like mer kompleks kunnskap som retningslinjen krever. Likevel viser det seg at halvparten av fastlegene ser seg som sentrale i palliasjon og at fastlegene i stor grad er tilgjengelig også utenfor arbeidstiden, noe som utfordrer Sintef-rapporten fra 2017 hvor fastlegene allerede i introduksjonen ble betegnet som «spilt av banen» i palliasjon. Studien indikerer at mange fastleger er engasjert i sine palliative pasienter, og funnene peker mot et stort potensial for fastlegen som sentral aktør i det palliative forløpet.
Bente Prytz Mjølstad, AFE Trondheim, deltok i Onsdagsdebatten på Samfunnet 14.april, som handlet om ungdom og slitenhet. Ungdom har tilsynelatende aldri hatt så mange muligheter i dag, likevel viser forskning av unge voksne har dobbel så stor sjanse for å bli utmattet i dag, som for 20 år siden. Hvorfor er det slik og hva kan eventulet gjøres med det? Panelet bestod av seniorrådgiver i NAV, Torkel Dahle, spesialist i allmennmedisin Bente Prytz Mjølstad, Leder for Velferdstinget Kenneth Stange og student Estela Andreetta. Ragnhild Skoglund var debatt-leder.
Fra venstre Torkel Dahle, Bente Mjølstad, Kenneth Stange og Ragnhild Skoglund som ledet debatten. foto.samfundet.no
Debatten ble filmet og kan sees HER Den sendes også på P2 i etterkant .
Anna Luise Kirkengen, AFE Trondheim, er i denne podcast’en intervjuet om sitt bidrag til boka CauseHealth, om sammenhenger mellom vonde livserfaringer og dårlig helse. Lenke nedenunder:
Linn Getz ved AFE Trondheim er intervjuet av Erfaringskompetanse.no om hvordan forstå menneskers plager, om sammenhengene mellom livserfaringer og helse, og utdyper hva den biopsykososiale tenkingen innebærer.
– Vi må tenke mer helhetlig, og vi må se hvordan helse og sykdom skapes i samspill mellom våre biologiske forutsetninger, de livserfaringene vi gjør, det miljø vi lever i, de andre menneskene i våre liv og det livet byr oss, sier Getz.
Året 2020 har vært preget av koronapandemien. Totalt har det blitt noen forsinkelser i AFEs aktiviteter, men ikke verre enn at vi regner med å hente oss inn. Samtidig har vi også lært mye, ikke minst om potensialet i digitale samarbeidsformer. Og vi er stoltere enn noen gang av areanene vi arbeider for å styrke og videreutvikle; den norske primærhelsetjenesten og velferdsstaten 2020.
Årsmeldingen 2020 fra AFE Trondheim viser at vi har mange og gode resultater både innen forskning og formidling. Noen nøkkeltall: 22 vitenskapelige originalartikler, 3 lederartikler/kronikker i vitenskapelig tidsskrift, 5 publiserte protokoller, proceedings, postere, abstracts, 1 fagbok (norsk), 7 vitenskapelige bokkapitler (1 norsk, 6 engelsk), 2 rapporter, 28 faglige foredrag / konferansebidrag, 34 Kronikker i media/ forskerportretter – sammen med en rekke andre bidrag i sosiale media.
Den overordnede forskningsstrategien for AFE Trondheim har ligget fast siden oppstarten i 2006, er todelt og inkluderer både praksisnær empirisk forskning og primærmedisinsk teoriutvikling.
Den praksisnære forskningen spenner fra store registerstudier (bl.a. Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT) via surveyundersøkelser blant fastleger til kvalitative studier av pasienters og fagfolks erfaringer. Tema i 2020 har inkludert svangerskapsomsorg i allmennpraksis, fastlegens rolle overfor ungdom inkludert unge asylsøkere, årsaksfaktorer bak overvekt, diagnostikk av medisinsk uforklarte sympromer og plager, palliative forløp, dren i ørene hos barn og kognitive terapiteknikker ved utmattelse. Dertil kommer flere tilknyttede prosjekt relatert til aldring.
Primærmedisinsk teoriutvikling. Ved å framheve begrepet teori, retter vi oppmerksomheten mot den vitenskapsteoretiske tenkningen og de foreståelsesmodeller som ligger til grunn for klinisk arbeid i primærhelsetjenesten. Kort oppsummert undersøker vi premissene for «den biosykososiale modellen» som generelt anbefales som utgangspunkt for god allmennmedisin. Hva innebærer bio-psyko-sosial tenkning for en fastlege? Og, i den sammenheng, i hvilken grad er dagens praksis og retningslinjer i samsvar med et oppdatert og valid biopsykososialt kunnskapgrunnlag?
Her følger noen utvalgte eksempler på aktuelle prosjekter fra 2020.
Studie av hvordan primærhelsetjensten evnet å tilpasse driften til COVID-pandemien
Det AFE-veiledete AFU prosjektet Fastlegeordningen 2.0 (Børge Norberg og Tor Magne Johnsen) ble i April 2020 videreført i form av en dugnads-basert survey omnorske fastlegers arbeidssituasjon under pandemien, med vekt på: 1) pandemiens påvirkning på fastlegers praksis, inkludert håndtering av mulig smitte, 2) erfaringer med bruk av videokonsultasjoner (vitenskapelig publikasjon registrert i Cristin 2021). Dataene om fastlegers arbeidsformer og håndtering av smitteutfordringene ble vurdert som så tidsaktuelle at de ble delt via massemedia
Sammenhenger mellom vonde og vanskelige livserfaringer og helse har vært et sentralt tema innen AFEs strategi for å bidra til teoriutvikling i allmennmedisinen. Da artikkelen om belastende livserfaringers betydning for utvikling av sykelig overvekt ble publisert, ble fastlege og overlege ved Fedmepoliklinikken i Bodø, Kai Brynjar Hagen, intervjuet i Dagens medisin. Han skrev også et bokkapittel om tema, i bokaRethinking Causality som også ble utgitt i 2020, av tre vitenskapsfilosofer ledet av Rani Lill Anjum. Anna Luise Kirkengen bidro også med et kapittel til den samme boka og har i tillegg i 2020 utgitt bokaSammensatte lidelser. Et samfunnsspeil(Fagbokforlaget, 2020) sammen med fysioterapeut ElineThornquist.
Kompleksitetsteoretisk tilnærming til klinisk allmennpraksis
Sammen med norske og internasjonale kolleger fra hhv Danmark, Australia, Canada, USA og Skottland har Linn Getz arbeidet med teoriutvikling der målet er å belyse klinisk allmennmedisin fra et kompleksitetsperspektiv. Samarbeidet innen disse gruppene har senere ledet til tre vitenskapelige artikler.
TenkeTanken ved AFE Trondheim – en vitenskapsteoretisk tankesmie
Et spesielt teoriutviklingsprosjekt innen AFE er den interdisiplinære «TenkeTanken» som ble etablert i 2008 med Anna Luise Kirkengen som prosjektleder. Dette teoretiske arbeidet omfatter en kritisk analyse av medisinens modeller for å forstå person, kropp og kunnskap. I 2020 publiserte tre av Tenketankens medlemmer Getz, Kirkengen og Ulvestad et bokkapittel om livserfaringers innvirkning på biologien i boka Sykdommers sosiale røtter, redigert av prof. emeritus ved UiB John Gunnar Mæland.
