Bente Prytz Mjølstad

Hvem bør ta HPV-vaksine? Hør gynekolog Ingrid Baasland i podcasten Familierådet

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 16. mars 2023

Ingrid Baasland, gynekolog og forsker ved AFE Trondheim og Livmorhalsprogrammet er intervjuet i en episode i podcasten Familierådet. Ingrid forklarer og svarer på en rekke spørsmål om HPV, celleforandringer og livmorhalskreft: Hvordan er forløpet fra HPV-infeksjon til livmorhalskreft? Hva er fordelene med HPV-vaksine? Og er det noen symptomer på celleforandring?

Nedenunder finner du noen faktaopplysninger om HPV og livmorhalskreft.

Livmorhalskreft-sykdommen kan utryddes

HPV (humant papillomavirus) er en gruppe virus som det er vanlig å være smittet med en eller flere ganger i løpet av livet. Som ved en lett forkjølelse, vil de fleste infeksjoner gli over av seg selv uten at vi merker noe til det. Noen typer av viruset smitter ved seksuell kontakt. Infeksjonen kan medføre celleforandringer, som over tid kan gi kreft i livmorhals, endetarmsåpning, skjede, munnhule, svelg, penis og vulva (kjønnslepper).

Hvem bør ta HPV-vaksine?

Dette kan FOREBYGGES! Kondom beskytter til en viss grad mot smitte, men mest effektivt er det å ta HPV-vaksine. Den største effekten ser vi ved vaksinasjon hos jenter og gutter før seksuell debut, men også voksne og eldre kan ha nytte av vaksinen. Det er ingen øvre aldergrense for å ta HPV-vaksinen!

Verdens helseorganisasjon (WHO) har som mål å utrydde livmorhalskreft, definert som færre enn 4 nye tilfeller per 100.000 kvinner per år.

Jo flere som tar vaksinen, desto mindre smitte blir det i samfunnet. HPV-vaksinen beskytter ikke mot alle HPV-infeksjoner, så det er fremdeles viktig at alle kvinner 25-69 år følger screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet).

Du finner lenke til episoden i podcasten Familierådet HER

Stikkord celleforandringer, hpv, livmorhals, livmorhalskreft, screening

Tidsskriftsartikkel

Ny studie viser effekt av intervensjon på foreskrivning av vanedannende legemidler

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 26. januar 2023

En ny studie med tittelen Prescription of potentially addictive medications after a multilevel community intervention in general practice ble nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfatter er fastlege Muhunthan Navaratnam fra Molde. Studien er et resultat av et lokalt prosjekt i Molde kommune hvor det i 2018 og etter initiativ fra fastlegene, ble igangsatt tiltak i lokalsamfunnet for å redusere foreskrivning av vanedannende medisiner. Intervensjonen var rettet mot fastleger, pasienter og publikum og viste seg å ha god effekt på foreskrivning av vanedannende medisiner. Sammendrag av studien finnes du lenger ned i innlegget.

Bilde av Muhunthan Navaratnam
Foto: Privat

Høy forskrivning av vanedannende legemidler er både et folkehelseproblem og en hyppig utfordring i allmennpraksis. Ved feil bruk kan vanedannende legemidler gi alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient, dens nære relasjoner og samfunnet for øvrig.

I Molde ble det satt fokus på dette gjennom intervensjoner rettet mot fastleger, pasienter og lokalsamfunnet. Etter intervensjonen i Molde ble det foreskrevet 26% mindre opioider, 38% mindre benzodiazepiner og 16% mindre z-hypnotika.

Både antall daglige brukere og samtidig bruk av vanedannende legemidler ble redusert, og reduksjonen i forskrivning vedvarte i tre år. I artikkelen finner du en grundig oversikt over tiltakene som ble gjennomført i Molde som vi håper kan inspirere andre kommuner.

Medforfattere på studien er Gunnhild Vie, Thea Brevik, Bjarne Austad, Cato Innerdal, Linn Getz og Håvard Skjellegrind.

Stikkord addictive medication, Allmennmedisin, general practice, general practitioner, municipality, prescription, vanedannende medisiner

Tidsskriftsartikkel

Hvordan opplever fastleger endringene i Livmorhalsprogrammet?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 29. november 2022

En ny artikkel med tittelen «Do they cope or mope? A survey of GPs’ experiences with the changes in the Norwegian Cervical Cancer Screening Programme» ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Førsteforfattere er de nyutdannede NTNU-legene Sofie Afseth og Anna Bowe og artikkelen bygger på deres hovedoppgave i medisin. Veiledere/medforfattere er Ingrid Baasland, Bente Prytz Mjølstad og Gunnhild Åberge Vie, alle ved AFE Trondheim. Et norsk sammendrag av studien finner du nedenunder.

Førsteforfatterne Anna Bowe og Sofia Afseth

Bakgrunn

Siden Livmorhalsprogrammet ble introdusert i 1995 har det gjennomgått flere endringer. I 2015 startet man med et prøveprosjekt for bestemte fylker hvor man gikk over fra cytologibasert til HPV-basert screening for kvinner mellom kvinner mellom 34-69 år. Med overgangen til en mer sensitiv testmetode, som HPV-basert screening er, har testintervallet for denne aldersgruppen økt fra 3 til 5 år. Fastlegen har en essensiell rolle i Livmorhalsprogrammet. Sett i lys av at kompleksiteten i oppfølgingsalgoritmene har økt betydelig, kan faglig oppdatering være en utfordring for fastlegene. Målet med studien var å undersøke om fastlegene syntes endringene har vært utfordrende å henge med på, samt å identifisere utfordringer knyttet til endringer i Livmorhalsprogrammet.

Metode

Vi sendte et elektronisk spørreskjema til deltakerne på Oppdalsuka i 2020, et årlig kurs som gir et bredt spekter av kurs for både ALIS og spesialister. I spørreskjemaet svarte de på både kvalitative og kvantitative spørsmål om deres erfaring med Livmorhalsprogrammet.

Resultater

De fleste av fastlegene syntes ikke det var utfordrende å holde tritt med endringene i Livmorhalsprogrammet. Dette var uavhengig av om de var fra fylker som hadde gått over til HPV-testing som primær screeningmetode eller ikke. På spørsmål om hvilke utfordringer fastlegene hadde med programmet, var utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter som hadde unormale testresultater, hyppig rapportert. Det var heller ikke her forskjell mellom fastleger fra fylker som hadde startet med HPV-basert screening sammenlignet med fastleger som fortsatt hadde cytologibasert screening.

Konklusjon

Dette er en av få studier som har undersøkt fastlegers erfaringer med overgangen fra cytologi- til HPV-basert screening. Den gir en verdifull innsikt i hvordan fastleger har opplevd endringene i Livmorhalsprogrammet. Det at fastlegene ikke fant endringene spesielt utfordrende, kan forklares med at innføringen av HPV-basert screening i Norge har vært en gradvis prosess. I tillegg gir laboratorier og gynekologer ofte anbefalinger om tidsintervall for oppfølging av unormale prøver. I mer kompliserte tilfeller, som ved tidligere unormal prøve, referer laboratoriene av og til kun til nasjonale retningslinjer eller ber kliniker selv vurdere videre tiltak. Noen fastleger i vår studie rapporterte disse tilfellene som den største utfordringen. Det kan derfor synes ønskelig at norske laboratorier og gynekologer gir konkrete anbefalinger om tid for neste prøvetaking sammen med pasientenes prøvesvar.

Stikkord Allmennmedisin, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Hvordan skaper unge enslige flyktninger god helse?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 25. november 2022

Stipendiat Gjertrud Moe har publisert sin første artikkel med tittelen «Health and meaning through “doings”: A qualitative study with young unaccompanied refugees in Norway». Artikkelen er publisert i Social Science & Medicine i november 2022.

Ingen helse uten aktivitet, tilhørighet og mening

Unge enslige bosatte flyktninger trenger å delta på inkluderende møteplasser for å skape en sunn og meningsfull hverdag. Unge enslige flyktninger som bosetter seg i et nytt land har en økt risiko for å utvikle helseproblemer som depresjon, angst og PTSD. Dette er ungdommer som har flyktet fra krig og konflikt, men hatt ressurser til å flykte for å forsøke å få et godt liv et nytt sted. Å bosette seg i et nytt og fremmed land uten sine nærmeste og med minimalt nettverk gjør det utfordrende å skape et meningsfylt liv. I denne studien utforsket vi hvordan disse ungdommene skaper helse i hverdagen og hva de opplever at fremmer deres helse.

I denne studien fant vi at de unge enslige bosatte flyktningene skaper helse gjennom å delta og bidra inn i aktiviteter som gir anerkjennelse og verdsettelse. For å få til dette er de avhengig av at strukturer som skole, jobb, treningssenter og lokalmiljø gir de muligheter til å delta. Hjemmet var for dem et sted som de ønsket å tilbringe minst mulig tid ettersom dette var et sted de følte på ensomhet. Våre funn peker på at helse er ikke noe disse ungdommene kan skape alene. Helse er et relasjonelt fenomen og skapes gjennom aktiv deltagelse i sosiale fellesskap som engasjerer.

Mediebidrag

To dagsaktuelle podcaster med Anna Luise Kirkengen

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 15. november 2022

Anna Luise Kirkengen, professor emerita i allmennmedisin ved AFE Trondheim, er dagsaktuell og invitert som gjest i to ulike podcaster høsten 2022.

I en episode av podcasten Kaffedoktor forteller Anna Luise Kirkengen om sitt liv og hva som drev henne i retning av forskning. Podcasten er laget av allmennlege Lina Linnestad og psykiater Kristin Lie Romm.

Du kan lytte til episoden HER.

Episoden har tittelen Traumatiserte mennesker blir syke i kroppen – med Anna Luise Kirkengen – med følgende introduksjon;

«Professor emerita Anna Luise Kirkengen, har en dagsaktuell, personlig historie å fortelle. Verden er preget av uro, og barn vokser opp med krig og traumer tett på livet. Det er problematisk, uavhengig av hvilken side familiene befinner seg på. Anna Luise vokste selv opp i en liten tysk landsby med familier som var på begge sider under krigen. Hennes egen far var ved fronten, og både fortielse og skam farget barndommen. Den påvirket også hennes virke som fastlege på Frogner for deler av motstandsbevegelsen, og senere forskning på traumatiserte mennesker, og deres kroppslige plager. Vi har vært så heldige å få bli med på en spennende reise i etterkrigshistorie og Anna Luises kamp for å øke bevisstheten rundt traumers betydning for utvikling av kroppslige plager.«

Den andre podcasten heter «Barndommen varer i generasjoner» og er laget av Inga Marte Thorkildsen. Anna Luise er med i tredje episode som har fått med tittelen «Kroppen husker» som du kan høre HER med følgende introduksjon:

«Anna Luise Kirkengen, Anders Dovran, Carolina Øverlien, Kari Killén og Iris Steine forklarer hva det er med traumatiske barndomserfaringer som gjør dem så spesielle. En mor forteller hvordan det som beskrives i forskningen ser ut i det virkelige livet, når overgrep i egen barndom preger svangerskapet og tilværelsen som nybakt mamma.«

Stikkord barndom, belastende livserfaring

Tidsskriftsartikkel

Hvordan forstår fastleger den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 7. september 2022

Marianne Rønneberg, fastlege, spesialist i allmennmedisin og stipendiat ved AFE Trondheim har publisert sin første artikkel med tittelen; «Perceptions of the medical relevance of patients` stories of painful and adverse life experiences: a focus group study among Norwegian General Practitioners»

Illustrasjonsbilde Foto: Anne LIne Bakken, NTNU

Det er godt dokumentert at belastende og krenkende livserfaringer øker risikoen for å utvikle helseproblemer og sykdom. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre. Imidlertid vet vi lite om hvilke erfaringer fastleger har med å jobbe med å håndtere disse sammenhengene. I denne studien utforsket vi hvordan allmennleger forstår den medisinske relevansen av pasienters historier om smertefulle og krenkende livserfaringer og hvilke faktorer som hindrer eller fremme arbeidet med slike historier.

Vi fant blant annet at deltakerne i studien har ulike syn på den medisinske relevansen av pasientenes historier om vonde og krenkende opplevelser. Vår analyse avdekket to distinkte tilnærminger til slike historier, henholdsvis en ‘confident-accepting stance’ og en ‘ambivalent-conditional stance’. Fastlegene støtte på flere barrierer mot å utforske belastende historier: skepsis på vegne av den medisinske disiplin, skepsis på vegne av pasientene og usikkerhet knyttet til hvordan de kunne adresserer historier om vonde og krenkende erfaringer i konsultasjonene. Arbeid med vonde historier ble best fasilitert dersom fastlegen fremstod åpen og tilgjengelig og der pasientene hadde et tillitsfullt forhold til sin fastlege.

Stikkord Allmennmedisin, belastende livserfaring, general practice, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Ny studie; Hva tenker fastleger om egen rolle i palliasjon?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 23. august 2022

Stipendiat, spesialist i allmennmedisin og overlege i palliasjon Anne Fasting har nylig publisert en ny artikkel med tittelen: “Finding their place – General Practitioners’ experiences with palliative care – a Norwegian qualitative study». Artikkelen belyser fastlegers erfaringer med palliasjon i allmennpraksis.

I studien deltok tilsammen 25 fastleger fra Midt-Norge i 4 ulike fokusgrupper. Målsetningen med studien var å få innblikk i hvordan fastlegene er involvert i omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter, og hvordan de ser på rollen sin i dette arbeidet.

Fastlegene var generelt positive til palliasjon som fagfelt, og fremholdt flere styrker de mente kunne være nyttig for de palliative pasientene, deriblant kontinuitet, koordinator-rollen, og at de hadde personlig kjennskap til pasientene og også familiemedlemmer. Likevel varierte graden av involvering i palliasjon fra å være sterkt involvert, svakt involvert, eller svært lite involvert i dette arbeidet. Fastlegenes syn på rollen så ut til å bestemmes av en rekke ulike faktorer i et komplekst samspill, deriblant hvordan de palliative teamene spesielt samhandlet med kommunehelsetjenesten.

Studien er den 2. artikkelen i Anne Fasting sin doktorgrad – den første artikkelen har tittelen: «Palliative care in general practice; a questionnaire study on the GPs role and guideline implementation in Norway»

Stikkord Allmennmedisin, palliasjon, primary care, primærhelsetjeneste

Tidsskriftsartikkel

Kan gamle psykoterapeutiske begreper ha relevans på fastlegekontoret i dag?

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 28. juni 2022

En artikkel med tittelen « Å se mennesket. Kan innsikt i psykoterapi bidra til bedre møter hos fastlegen?» ble publisert i Michael Journal nr 2, juni 22. Kari Thori Kogstad er fastlege og førsteforfatter med AFU-stipend. Hennes veileder, Linn Getz NTNU, er medforfatter.

Kari Thori Kogstad, spesialist i allmennmedisin og fastlege på Gjerdrum

Artikkelen tar sikte på å forklare de psykoterapeutiske begrepene i en språkdrakt tilpasset allmennleger og andre med interesse for faget. Videre følger kasuistikker fra førsteforfatters praksis , som illustrerer begrepene.

Budskapet i artikkelen er situasjoner der fenomener som bekreftelse, tilknytning, motstand, overføring og motoverføring, spiller seg ut hos fastlegen hver dag. Ved å erverve seg innsikt i begrepene vil norske fastleger både kunne møte den enkelt pasienten på en mer hensiktsmessig måte og legen vil også kunne forstå mer av seg selv og sin egen fungering. Dette har igjen flere gevinster: Pasientene føler seg sett og akseptert og faren for feil fra legens side minsker når irrasjonelle krefter i større grad er avdekket.

I artikkelen spørres det også om dette finnes det også et mer hverdagslig språk for de psykoterapeutiske fenomenene som fastleger selv kan oppdage å videreutvikle. «Å slå seg på såret» kan være et folkelig uttrykk for for sårbarhet, som fastlegen kan bruke i kommunikasjonen med pasientene .

Les mer i artikkelen som ligger åpent på nett – lenke HER

Stikkord Allmennmedisin, general practice, psykoterapi

Deltakelse på kurs og konferanser

Nordisk kongress i allmennmedisin 2022 i Stavanger

Innleggsforfatter Av Bente Prytz Mjølstad
Publiseringsdato 27. juni 2022
Klebrig innlegg

Nordisk kongress i allmennmedisin (22nd Nordic congress of general practice) ble i juni 2022 arrangert i Stavanger. 870 deltagere fra 17 nasjoner var samlet i tre dager for å dele og høre det siste innen allmennmedisinsk forskning.

NTNU var sterkt representert med forskere fra ulike forskningsgrupper; Allmennmedisinsk forskningsenhet, Helsetjenesteforskning, Epidemiologi, Barn og unges helse og velferd og HUNT.

Deler av Trønder-delegasjonen fra venstre; Kristine Pape, Ellen Rabben Svedahl, Bjarne Austad, Linn Getz, Johan Håkon Bjørngaard, Bente P Mjølstad, Børge Nordberg, Christine Agdestein,
Tor Magne Johnsen og Håvard Skjellegrind

Johann Sigurdsson, leder av Nordic Federation of General Practice og professor emeritus ved AFE Trondheim, deltok i åpningen av kongressen. Der deltok også helsedirektør Bjørn Gulvog, tidligere helseminister og nåværende statsforvalter i Rogaland Bent Høie, og WONCA-president Anna Stavdal.

Programmet for kongressen var rikholdig med bl.a. en rekke spennende key note speakers med internasjonale størrelser som Trisha Greenhalgh, Christopher Dowrick og Deborah Swingelhurst – se programmet her NCGP 2022

Linn Getz og Bente Prytz Mjølstad fra AFE Trondheim var begge invitert som key note speakers fra Norge og holdt sine innlegg hhv under åpningssermonien og på kongressens siste dag.

Linn Getz åpnet kongressen presenterer sin key note; «Juming off and flying high»

Bente Prytz Mjølstad presenterer key note om tema «Continuity of care»

Her er noen glimt fra ulike bidrag fra NTNU under kongressen – tema favnet bredt – noen stikkord; Unge enslige flyktninger, psykoterapi på fastlegekontoret, B-preparat forskrivning, barselkontroll, fedme og belastende livserfaring, video- og e-konsultasjoner, utdanning/ rekruttering, PraksisNett, fastlegeordningen, syndemier, palliasjon, bruk av TV skjerm på venteværelset etc

Se abstraktboken for mer informasjon: NCGP-2022-Abstract_Book.pdf (gyroconference.no)

Gjertrud Moe presenterer sitt prosjekt om unge enslige flyktninger

Muhunthan Navaratnam presenterer prosjekt om forskrivning av B-preparater

Christine Agdestein presenterer prosjekt om barselkontroll hos fastlegen

Linn Getz og Bjarne Austad ledet work shop om video- og E-konsultasjoner

Bente Prytz Mjølstad og Halfdan Petursson deltok i workshop om fedme som ble arrangert av Nordic group of managment of patients with high BMI in general practice

Håvard Skjellegrind. NTNU sammen med Knut Eirik Eliassen, UiB deltok i workshop om rekruttering av allmennleger

PraksisNett var godt representert under kongressen.
Egil Fors fra NTNU til venstre i bildet.

Anne Jølle presenterer sitt prosjekt om syndemier

Stikkord Allmennmedisin, continuity of care, forskning