Kan vi bli lykkelige uten å ødelegge planeten med økt forbruk?
Når nordmenn blir spurt hva som er viktigste element for lykke kommer familie øverst på listen, på annen plass kommer helse. Langt ned på listen kommer økonomi og inntekt.
Alle ønsker å være lykkelig, og nordmenn flest er ganske- eller veldig lykkelige. Mens forbruket i Norge har vokst kraftig de siste tretti årene, og medført store negative miljø- og sosiale konsekvenser, har graden av lykke vært relativt konstant.
Det viktigste elementet i lykke for nordmenn er sosiale forhold som inkluderer familie, barn, venner og kjærlighet. På annen plass kommer fysiske forhold som å ha god helse og være frisk. Disse er alle elementer som er forenelige med bærekraft. Vi må se nærmere hva lykke innebærer for folk, hvordan vi måler lykke og hvordan vi kan oppnå lykke uten å ødelegge planeten.
Vi ønsker vekst, men den trenger ikke å måles i BNP
Det mange definisjoner på lykke og hvordan vi måler lykke. Temaet har vært diskutert siden Aristoteles tid, flere hundre år før Kristi fødsel, og det er fremdeles ikke noen enighet. Lykke måles også på mange ulike måter og derfor varierer funnene.
Myndigheter og politikere arbeider for en lykkelig befolkning, men det de måler er lands utvikling i brutto nasjonalprodukt, eller BNP. BNP benyttes for å måle et lands «suksess», samtidig som slik vekst ikke nødvendigvis gjør folk lykkeligere. Allerede på syttitallet hevdet samfunnsøkonomen Richard Easterlin at BNP og lykke ikke nødvendigvis var korrelerte. Dette betyr ikke at vi ikke ønsker vekst, det er bare at veksten må være mot et mål som er bærekraftig.
Bedre økonomi gir ikke automatisk mer lykke
BNP ble «oppfunnet» i 1930 årene av økonomen Simon Kuznets for å måle et lands økonomiske utvikling. Han påpekte selv at dette ikke var et godt mål-instrument for hvor godt befolkningen har det. I Amerika ser vi, etter mange år, at lykke og BNP utvikler seg i motsatt retning. BNP går opp, mens lykke går ned. Negative konsekvenser av økt inntekt, som overvekt, avhengighet, ensomhet og depresjon, er noe av grunnen til dette.
Funn spriker når det gjelder lykke. Noen mener at mer arbeid gjør folk lykkeligere, samtidig viser andre studier at mer arbeid fører til mindre tid med venner og familie, som igjen har negativ innvirkning på lykke. Ekstra fritid kan føre til både mer og mindre lykke. Det avhenger av hva man benytter tiden til. Bruker man den til å ligge på sofa alene og se på TV, blir man ikke lykkeligere.
Hva er egentlig lykke?
I lys av at dagens forbruk og økonomisk vekst ikke er bærekraftig, har flere land og organisasjoner begynt å måle befolkningens lykke og utvikling av denne. OECD måler «well-being», Bhutan måler BNH (Gross National Happiness) og britiske økonomer har laget det de kaller en Happy Planet Index.
Felles for disse målingene er at de definerer hva lykke er fra utsiden, ved bruk av predefinerte variabler. De måler lykke gjennom indikatorer som inntekt, arbeid, forventet levetid, kultur, styre, likhet, ytre miljø og sikkerhet. FNs World Happiness Report publiseres også årlig, men her måles grad av «best possible life», og ikke «happiness». «Happiness», «best possible life» og «well-being» er tre forskjellig ting.
Det som betraktelig færre har sett på er hva lykke faktisk oppfattes som fra individers ståsted. Det er det denne studien gjør. Her er et representativt utvalg av nordmenn spurt om hva lykke betyr for dem.
I denne studien er et representativt utvalg av nordmenn blitt bedt dem nevne de tre viktigste elementene i lykke. På første plass kommer familie, på annen plass kommer helse. Sosiale forhold som barn, venner er og også sentrale sammen med trygghet. Langt ned på listen kommer økonomiske forhold som økonomi, penger og inntekt. For kvinner er det sosiale enda mer viktig enn for menn, og helse blir ikke overraskende mer og mer viktig etter hvert som vi blir eldre.
Egen lykke oppfattes ofte i forhold til hvordan vi tror andre har det
Når vi spør om grad av lykke, ser vi at en stor del av den norske befolkningen føler seg ganske- eller veldig lykkelige. Til hvilken grad det er en sammenheng med lykke og inntekt har vært diskutert lenge og funnene spriker. I denne studien stiger lykken med inntekt oppover til en million, men ikke lenger. Opplevelse av lykke øker med alder, og de som er mellom 30-39 er de minst lykkelige. Menn og kvinner er generelt like lykkelige.
De fleste av oss anser oss som like lykkelige som andre, men det er flere som svarer at de tror de er mer lykkelige enn andre enn de som tror de er mindre lykkelige enn andre. Det er viktig. Hvis folk tror at de rundt seg har det bedre enn dem, blir de mindre lykkelige. Hvis man tror de rundt seg er mer lykkelige enn seg selv påvirker det egen lykke negativt. Tror en at en er lykkeligere enn de rundt, blir man mer lykkelig. Kjønn har ikke noen innvirkning på om man føler seg lykkeligere enn andre eller ei.
Det å føle seg lykkeligere enn andre henger derimot sammen med utdannelse, jo mer utdannelse jo flere føler seg lykkeligere enn andre. Blant eldre er det flere som følger seg mer lykkelige enn andre enn mindre lykkelige enn andre.
Vi har ikke blitt lykkeligere, selv om forbruket vårt har mangedoblet seg
Så hva kan vi lære av dette? Det er viktig å se nærmere på og følge opp lykke. Hva er det som gjør oss lykkelige og hvordan kan vi bli lykkelige og samtidig oppføre oss bærekraftig?
I Norge har grad av lykke vært relativ uendret siden 1990 samtidig som vårt forbruk har mangedoblet seg. Dette indikerer at forbruk i seg selv ikke er det som gjør oss lykkelige, og åpner opp for muligheten av å være både lykkelige og leve bærekraftig. Vi må ha mer fokus på hvordan vi kan oppnå denne kombinasjonen.
Dette er et sammendrag av foreløpige funn fra studien «What is happiness to Norwegians – and how happy are they» av Caroline D Ditlev-Simonsen. Kronikken er først publisert i Forskersonen, og gjengitt med tillatelse av forfatteren.
Foto: Caroline D. Ditlev-Simonsen, tatt av Eva H. Murvold.
Caroline D. Ditlev-Simonsen
Caroline D. Ditlev-Simonsen er professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI. Hun har bred og internasjonal erfaring fra næringslivet innen samfunnsansvar og bærekraft, og har blant annet jobbet med dette overfor FN i New York.
Ditlev-Simonsen har også styreerfaring fra blant annet WWF og Handelshøyskolen BI og oppnevnt av Regjeringen til å utarbeide Åpenhetsloven og også vært del av Stiftelsesklagenemda. Hun jobber også som rådgiver for bedrifter innen bærekraft.
I AFINO er Ditlev-Simonsen leder av WP , Illustrative Nordic cases on sustainability.
