Tolv tankevekkende historier om egenerfart tillit forfattet av toppledere fra Viken fylkeskommune la grunnlaget for Kristian Alms kurs om tillitsbasert ledelse.

– Tillit i teori og praksis, sier Alm om historiene, som la grunnlaget for hans kurs og senere rapport med tittelen «Tillitsbasert ledelse i et etisk perspektiv».
Kristian Alm er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen BI og leder for arbeidspakke 6 i AFINO, «The Nordic Sustainable Innovation Dialogue Series».

Førsteammanuensis ved Handelshøgskolen BI, Kristian Alm


Teoretiske fortolkninger

Han har gjennom flere år jobbet med tematikken tillitsbasert ledelse, både gjennom forskning og undervisning.  
I oppdraget fra Viken fylkeskommune, hvor han samarbeidet med BI-kollega Donatella de Paoli, integrerte Alm historiene fra de tolv topplederne om egenerfart, tillitsbasert ledelse i kursopplegget. Under seminaret gikk han i nær dialog med historiene, samtidig som han fortolket dem teoretisk. Teoriene er først og fremst veletablerte teorier om tillit, men også en sentral etisk teori.


Anonyme gullkorn

– Det var flott å bli vist tillit ved å motta disse historiene. Flere av dem var gullkorn, forteller Kristian Alm.
I god tid før kurset fikk han Odd Viggo Nilsen, spesialrådgiver i HR-avdelingen i Viken fylkeskommune til å utfordre topplederne til å sende inn en selvopplevd historie om tillitsbasert ledelse. Forespørselen fikk god respons, og Alm mottok mange interessante historier med et bredt tematisk innhold.
I innhenting av historiene var det et poeng at topplederne kunne dele sine erfaringer anonymt.
– Hadde ikke historiene blitt anonymisert ville folk neppe vært så åpenhjertige som de var, sier Alm.


Erfaringer og teori

Etter å ha innhentet historiene fra topplederne, begynte BI-forskeren den kreative jobben med å lete frem teorier som kunne kaste lys over historiene, for deretter fortolke dem.
– På seminaret ble det en fin opplevelse å først fremlegge historiene i fullversjon, med sitatform, og deretter gi de teoretiske fortolkningene, selv om jeg ikke visste hvem som eide hvilke historier. Mange av tilhørerne møtte altså sin egen stemme i min stemme, uten at jeg visste hvem det var. Og de skjønte forhåpentligvis at ved å bruke faglig sett veletablerte teorier på historiene forsøkte jeg å gi inntrykk av at jeg ville ta dem mest mulig seriøst, forteller Alm, og anbefaler samtidig denne metoden å jobbe på til andre.
– Det var spennende, og kastet mye av seg, sier han, og legger til at tilbakemeldingene fra kursdeltagerne tydet på at opplegget ga utbytte.
– Jeg fikk utelukkende gode tilbakemeldinger. Noen av historiene satt som skudd i veggen. Det virket med andre ord som om de gjerne ville benytte seg av anledningen til å ytre seg fritt ved å gi uttrykk for sterke ting hva angår tematikken, forteller han.


Inspirert av AFINO-arbeid

BI-forskerens plan for kurset var fra starten at deltagernes egne synspunkter måtte tas alvorlig, for at de kunne få ytre seg helt fritt om seminarets tema. Denne baktanken var blant annet preget av en kritisk artikkel Alm skriver med sin kollega i AFINO, David Guttormsen. Han er styreleder i arbeidspakke 6, som handler om vitenskapsteoretiske perspektiver på at marginaliserte grupper ikke har fått komme til orde i sitatets form når man fortolker deres livserfaringer fra næringslivs kontekster.
– Det er tilfelle gjennom de tjue siste år i topptidsskriftene Journal og Business Ethics og Business Ethics Quarterly. Forskerne gjør dem snarere til tause objekter når de skriver om marginaliserte grupper. Vi ønsker å ta et oppgjør med denne marginaliseringen av deres stemmer, forteller Alm.
I dette arbeidet ville han derfor gjøre det annerledes.
– Jeg ville gjøre det motsatte av den objektiveringen vi har sett i tidsskriftene. Jeg ville la dem få komme fritt til orde, først i den muntlige presentasjonen og så i den faglige teksten, for å skje hva som da skjedde, sier BI- og AFINO-forsker Kristian Alm.

I etterkant av kurset oppsummerte Alm innholdet i en rapport. Denne vil bli brukt til videre lederutvikling i Viken Fylkeskommune.