NTNU Bærekraft
NTNU Bærekraft
Bærekraft er i sin natur en global utfordring. Målet om å bekjempe fattigdom og urettferdighet, samtidig som man ivaretar det lokale og det globale miljøet for nåværende og fremtidige generasjoner, er vår tids største samfunnsmessige utfordring. NTNUs forskning på bærekraftig samfunnsutvikling omfatter i sin videste forstand miljømessige, økonomiske og sosiale forhold.
SusRes@NTNU
SusRes@NTNU er forkortelsen for det nye programmet "Sustainability Research at NTNU" som ble startet i 2021 og er koordinert av NTNU Bærekraft. Programmet omfatter 11 tverrfaglige forskningsprosjekter med tilsammen 47 PhD og PostDoc kandidater, og er innrettet mot å utvikle bedre systemforståelse av de transformative endringer som trengs for et mer bærekraftig samfunn. Du kan lese mer om prosjektene og personene som dette omfatter her - SusRes@NTNU.
Arrangement
Forskningsstrategi
Programmet består av en rekke kjernepartnere fra forskningsmiljøer som utmerker seg innen miljømessig bærekraft. I tillegg er tilknyttede partnere aktivt med i programmet på prosjektbasis. Mot utgangen av 2018 vil programmet fokusere på fire forskningstema, som kombinerer elementer fra tre tversgående dimensjoner:
- Forskning på innovative metoder, løsninger og teknologier
- Forskning på modellering, analyse og miljøkonsekvensanalyser
- Forskning på forbrukeratferd og styresett for å realisere forbedringspotensiale
Forskningsområder
Endringer i arealbruk og forbruk av varer og tjenester legger stadig større press på biologisk mangfold og økosystemtjenester. Klimaforstyrrelser, forurensning og overhøsting av ressurser er drivere som øker dette presset. For å kunne bevare biodiversitet og opprettholde godene vi kan høste fra naturen kreves en velkoordinert sammfunnsinnsats innen politikk, teknologi og økonomi. NTNU Bærekraft vil forske på effekter av menneskeskapte aktiviteter på biologisk mangfold og økosystemtjenester for å bidra til velinformerte beslutninger. Målet er å forstå hvordan politiske, økonomiske og sosiale endringsprosesser og interessekonflikter påvirker endringer i naturmiljøet, og hvilke virkemidler som kan forebygge og stoppe tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester. Sentrale forskningstemaer vil være naturbaserte løsninger, metoder og teknologier for overvåkning, verdsetting og modellering av biologisk mangfold og økosystemtjenester.
Kunnskapsområder: Biologi, naturhistorie, geografi, samfunnsøkonomi, arkeologi og kulturhistorie, sosiologi og statsvitenskap, etikk, industriell økologi, arkitektur, byforming og planlegging.
Forskningsleder område A Anders Finstad.
Klimaendringer er en av vår tids største globale utfordringer. For å holde temperaturøkningen under 2 grader kreves en tosidig innsats for å redusere utslipp og samtidig bidra til at mennesker kan tilpasse seg et klima i endring. Hovedmetoder for å oppnå utslippsreduksjoner gjelder endringer i forbruksmønstre og mer effektiv industri, transport og bymiljø. Reell utslippsreduksjon er viktig, derfor bør forskning på faktisk forbrukeratferd ligge til grunn for å sikre effektive klimatiltak. Klimatilpasning dreier seg i stor grad om forsterkning eller omlegging av infrastruktur og naturbaserte løsninger i bygget miljø. Eksempler kan være ny håndterig av overflatevann og grøntområder på hustak og fasader.
Kunnskapsområder: Industriell økologi, samfunnsøkonomi, byforming og planlegging, geografi, sosiologi, statsvitenskap, psykologi, tverrfaglige kulturstudier.
Forskningsleder område C Tomas Moe Skjølsvold.
Innen 2050 er det forventet at hele 70 prosent av verdens befolkning vil bo i byer. Dermed vil målrettet planlegging og omlegging til lavutslippsbyer være en svært effektiv måte å prioritere ressursene på for å gi størst mulig effekt. Vekst i fremvoksende økonomier har et spesielt stort potensiale for helhetlige smarte løsninger, ettersom infrastruktur og byutforming kan planlegges fra et tidlig stadium. Ettersom energibruk og utslippsnivå i stor grad er avhengig av hvordan byene utformes, vil både nybygg og omforming av eldre bygg og infrastruktur bli sentralt. Smarte og bærekraftige bymiljø setter innbyggerne i sentrum med fokus på livskvalitet, helse og funksjonalitet. Satsningen vil dermed tilrettelegge for bærekraftig økonomisk vekst og sosial fremgang i et bredt spekter av ulike urbane miljøer.
Kunnskapsområder: Arkitektur, bygningsvern, byforming og planlegging, bygg, anlegg og transport, datateknikk og informasjonsvitenskap, geografi, sosiologi, statsvitenskap, psykologi, tverrfaglige kulturstudier.
Forskningsleder område D Annemie Wyckmans.
Kjernepartnere
Biologi-clusteret ved NTNU består av følgende aktører:
Center for Biodiversity Dynamics (CBD) er et Senter for Fremragende Forskning (SFF/CoE) finansiert av Norges Forskningsråd. Målet med CBD er å analysere dynamikken i biologiske systemer i tid og rom og å identifisere generelle mønstre som kan brukes til å forutsi endringer i biologisk mangfold. Dette vil føre til bedre forståelse av hvordan menneskelig påvirkning, endringer i arealbruk og klimaendringer påvirker biologisk mangfold.
Kontakt: Ivar Herfindal
Mer informasjon om CBD
Environmental Toxicology group (ENVITOX) er lokalisert ved institutt for biologi. Forskninggruppen fokuserer på nivåer og effekter av forurensende stoffer i organismer, med hovedfokus på økotoksikologi, eller effekten forurensende stoffer har på dyreliv og organismer. Hensikten med ENVITOX er å undersøke økologisk relevante effekter av forurensende stoffer. Dette er kunnskap som er viktig for å sikre bærekraftige økosystemer, bærekraftig uttak av matressurser og bærekraftige produksjonssystemer. Denne innsikten kan sikre menneskers helse og velferd i både urbane og landlige miljøer.
Kontakt: Bjørn Munro Jenssen
Mer informasjon om ENVITOX
Forskningsgruppen for økologi holder til ved institutt for biologi er vert for det største EU-prosjektet på NTNU for øyeblikket, AfricanBioServices. Det er en nær tilknytning mellom økologigruppen og det nevnte Center for Biodiversity Dynamics (CBD). Et nært samarbeid med eksterne forskningsmiljø gjør dette til et dynamisk og tverrfaglig forskningsteam. Økologigruppen gir forskningskapasitet på biologisk mangfold av mose, marine miljøer, ferskvann, tundra og skogsøkologi.
Denne forskergruppen er knyttet til det nyopprettede senteret for serviceinnovasjon, entreprenørskap og finansteknologi, som ligger ved Institutt for internasjonal forretningsdrift på NTNU i Ålesund. Forskningen skal støtter offentlige og private beslutningstakere for å fremme innovasjon i næringslivet. Senteret samarbeider tett med forskningsgruppen Grønn Verdiskaping (GVC) ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, samt Nettverk for Grønn Vekst ved NTNU Ålesund. Forskningstema med særskilt fokus er miljøledelse; livssyklusperspektiv og verdikjeder; harmoniserte rapporteringssystemer; produktkrav og produktdokumentasjon og grønne anskaffelser.
Kontakt: Hans Solli-Sæther og Annik Magerholm Fet
Mer informasjon Business Transitions to Sustainable Development (BTSD)
CeBES er et forskningsenter etablert av NTNU, SINTEF, NINA og NIBIO, med Vitenskapsmuseet som vertskap. De viktigste forskningsområdene er menneskelige aktiviteters effekter på biologisk mangfold og økosystemtjenester; klimaendringer, land og vannbruk; historiske bærekraftperspektiv og overvåking, verdsettelse og modellering. Politiske, økonomiske og sosiale endringer prosesser som tiltak for å stoppe tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester er sentralt for å binde disse feltene sammen. CeBES tar sikte på å syntetisere vitenskap som integrerer naturlige og sosiale perspektiver på bærekraftig bruk og bevaring av biologisk mangfold og økosystemtjenester. Et sterkt grensesnitt mot beslutningstakere fasiliterer kunnskapsformidling for å fremme overgangen til miljømessig bærekraft.
Kontakt: Reidar Andersen og Anders Finstad
CenSES - Senter for Bærekraftige Energistudier - er en FME (Forskningsenter for Miljøvennlig Energi) finansiert av Norges Forskningsråd. Hovedmålet for CenSES er å gjennomføre forskning som støtter offentlige og private beslutningstakere i strategiske beslutninger og politikk som vil fremme miljøvennlige energiteknologier og føre til et bærekraftig energisystem. Forskning på CenSES som bidrar spesielt til miljømessig bærekraft er de fokusområdene " Politikk og overgangsstrategier", "energisystem og markeder" og "scenarioutvikling". De fleste av prosjektene ved CenSES er tverrfaglige av natur, og opererer i grenselandet mellom disipliner som samfunnsvitenskap og teknologi. Forskningssenteret har sterke forbindelser til industri, offentlig sektor og forskningspartnere.
Dette forskningsclusteret har et nært samarbeid med det tilsvarende clusteret i samfunnsvitenskap og økonomi.
Program for etiske perspektiver (PAE) er et tverrfakultært program som er finansiert med støtte fra Norges Forskningsråd. Tilknyttede forskningsområder er "Miljøhistorie" og "Media, miljø og klimaendringer". PAE har som målsetning å bidra til utviklingen av kompetanse innen etiske perspektiver i forskning og utdanning, og prioriterer forskningsspørsmål innen miljøetikk; demokratisk styringrett av naturressurser; global rettferdighet og fremtidige generasjoner, samt ansvarlig forskning og innovasjon (RRI).
Kontakt: May Thorseth
Mer informasjon om PAE
Senter for energi, klima og miljø (CEEC) ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ble etablert for å koordinere den voksende forskningsaktiviteten innen energiforbruk, miljøstyring og forbrukeratferd. Senteret har sterke koblinger til internasjonale prosjekter og samarbeider tett med de største sentrene ved NTNU innen miljømessig bærekraft. Samspill med andre samfunnsfag (som psykologi, økonomi og statsvitenskap), humaniora (filosofi og anvendt etikk), arkitektur og ingeniørfag er viktig for forskningsaktiviteten. Senteret spesialiserer seg på bærekraftig forbruk og forbrukeratferd, interessentdialog og klimapolitikk, klimaendringer, bærekraftig energiforbruk samt smarte og bærekraftige byer.
Kontakt: Marianne Ryghaug og Marius Korsnes
Mer informasjon om CEEC
Dette internasjonalt sterke forskningsclusteret består av følgende aktører:
Consumption, Environment and Traffic (CET) er en forskningsgruppe ved Institutt for psykologi forsker på kompleks forbrukeratferd i sammenheng med fysiske/ teknologiske, sosiale og styringsrettede strukturer. Ressursforbruk, energibruk, natur- og biologiske systemer, transport, investeringer, miljøkommunikasjon og atferdsendringsprosesser er sentrale temaer. CET-gruppen forener kompetanse fra samfunnsvitenskap, humaniora, naturfag og ingeniørfag, og deltar aktivt i European Energy Research Alliance (EERA).
Kontakt: Christian A. Klöckner
Mer informasjon om CET
Energy, Environment and Sustainable Development (EESD) er en forskningsgruppe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. EESD forsker på styresett, institusjoner, ledelse og offentlig politikk som verktøy for å oppnå en bærekraftig utvikling. Forskere ved EESD spesialiserer seg på energipolitikk og beslutningsverktøy på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Gruppen fokuserer på fornybar energi, karbonfangst og lagring (CCS), energisikkerhet, bærekraftig havfiske og akvakultur. Forskning på koblingen mellom klimaforstyrrelser og konflinkter som borgerkrig og migrasjon er spesielt sterk, med historisk sterke bånd til Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo.
Kontakt: Jennifer L. Bailey
Institutt for geografi ved fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap representerer et aktivt og globalt forskningsmiljø innenfor både natur- og samfunnsgeografi. Instituttets forskere fokuserer på kunnskapsbidrag for å møte samfunnsutviklingen, og spre ny viten i den internasjonale fagdebatten. Spesielt relevant for miljømessig bærekraft er følgende satsningsområder: Klima, sårbarhet og tilpasning; miljø, ressurser og forvaltning, samt mobilitet, transnasjonalisme og ulikhet. Sterk interaksjon mellom satsningsområdene gjør den helhetlige tilnærmingen spesielt viktig for å sikre god forståelse av systemendringer.
Kontakt: Karoline Daugstad
Mer informasjon om Institutt for geografi
Institutt for samfunnsøkonomi og NTNU Handelshøyskolen utforsker økonomisk og økologisk samspill, blant annet ved å kombinere økonomisk teori med bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og økosystemtjenester. Spesialfelt knyttet til miljømessig bærekraft er bioøkonomi, naturressursøkonomi, miljøøkonomi og mikroøkonomi. Forskere ved disse instituttene bidrar aktivt til offentlig debatt i sine spesialfelt, og flere av de ansatte fungerer som rådgivere for norske politiske beslutningstakere.
Kontakt: Anders Skonhoft (Institutt for samfunnsøkonomi) og Jon Olaf Olaussen (NTNU Handelshøyskolen)
Mer informasjon om Institutt for samfunnsøkonomi og NTNU Handelshøyskolen
Program for Industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk har fasilitert tverrfaglig forskning og utdanning innen miljømessig bærekraft ved NTNU siden slutten av nittitallet. IndEcol har en internasjonalt etablert forskergruppe som bidrar aktivt til store globale initiativer som FNs miljøprogram (UNEP) og FNs Klimapanel (IPCC). Sterkt fokus på metodiske fremskritt og konkrete resultater, samt sterke nasjonale og internasjonale nettverk, har gjort IndEcol til en svært vellykket bidragsyter i forskningsprosjekter. Et eksempel er Norges forskningsråds nylige rangering av IndEcol som en av de tre beste teknologiforskningsgruppene i Norge. Forskningen ved IndEcol bygger på bærekraftanalyser som har et bredt bruksområde; fra ressursutvinning og resirkulering til energisystemer, bygg, forvaltning av økosystemer, livsstil og styrerett.
Kontaktperson: Anders Hammer Strømman
Mer informasjon om IndEcol
NMRC ligger ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk på NTNU i Gjøvik. Dette tverrfaglige forskningsenteret tar sikte på å gi et kompetanseløft i norske produksjonssystemer. Forskningen på datastyrte, optimaliserte løsninger for å forbedre effektiviteten og redusere bivirkninger gir merverdi til den norske industrisektoren. NMRC bruker miljømessige, økonomiske, sosiale og teknologiske perspektiver i komplekse produksjonssystemer. Systematisk modellering av produksjonssystemer (f.eks. additiv produksjonsprosess, 3D-printing) og samspill mellom produksjonssystem, bygget miljø og økosystemer er et sentralt forskningstema. Videre er modellering av miljøpåvirkning av aktiviteter i produksjonssystemer med livssyklusperspektiv i en ESG-kontekst prioritert. Digitalisering av produksjonsprosessen over forsyningskjeden (f.eks. autonom komponentproduksjon) for å øke effektiviteten i produksjonsprosessen og informasjon for beslutningstaking er et satsningsområde. Til slutt er Big Data-styrt optimalisering av teknologiløsningene (for eksempel nullfeilproduksjon, nye materialer og prosesser) for beslutningstakere et nytt og spennende forskningsfelt.
Dette clusteret samler ledende aktører fra en rekke fakulteter og institutt, så vel som systematisk samarbeid med Trondheim Kommune og andre partnere. Clusteret består av følgende aktører:
NTNU Smart Sustainable Cities (SSC) ved Fakultetet for arkitektur og design ble opprinnelig dannet for å øke suksessraten på EU-prosjektsøknader på høyt nivå og med omfattende krav om internasjonalt samarbeid. I 2017 - 2018 skal SSC utvikle et nytt program for smart urban transformation, hvor ambisiøse miljømål kombineres med krav om en sunn, helhetlig livsstil og god interessentdialog. SSC har ledende roller i en rekke EU-fora og initiativ internasjonalt.
Zero Emission Neighborhoods in Smart Cities (ZEN) er et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME/ CEER) finansiert av Norges Forskningsråd. ZEN bygger på ekspertisen fra det tidligere senteret Zero Emission Buildings (ZEB), nå utvidet til nabolag og med sterkere fokus på tverrfaglighet. ZEB / ZEN samarbeider allerede med NTNU Smart Sustainable Cities og Bygningsvernsenteret ved NTNU.
NTNU Wood er et nyopprettet kunnskapsenter grunnlagt av NTNU og TreSenteret. Senteret skal styrke båndene mellom utdanning og forskning innen trebaserte bygningsmaterialer ved NTNU, og koble disse med næringer innen treforedling og skogbruk. NTNU Wood koordinerer også NTNUs bidrag til ARENA Skog Innovasjonssenter og Ledergruppen for norsk treindustri.
Bygningsvernsenteret ved NTNU ble etablert i 2016 for å være en kunnskapsressurs for bevaring og utvikling av verneverdige bygningsmiljøer. Senteret samarbeider med privat og offentlig virksomhet, samt andre universitets- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt om en bærekraftig bruk av den bygde kulturarven. Vern og utvikling av eksisterende bygninger og bygningsmiljø er i økende grad en del av byers bærekraftstrategi både med hensyn til sosial, økonomisk og økologisk bærekraft.
Mer informasjon om Bygningsvernsenteret
Det samlede byplanmiljøet ved Fakultet for Arkitektur og Design representert ved fagområdene Byforming, Fysisk Planlegging og Urban Ecological Planning er relevante bidragsytere for å oppnå inkluderende, trygge, holdbare og bærekraftige byer og bosettinger.
Kontakt: Annemie Wyckmans
Forskningsleder område A: Biodiversitet
Forskningsleder område B: Sirkulær Økonomi
Forskningsleder område C: Klimaendringer
Forskningsleder område D: Bærekraftige byer
Forum of Young Scholars in Sustainability
Forum of Young Scholars in Sustainability (FYSS) er et tverrfaglig nettverk for unge forskere med interesse for bærekraft ved NTNU. Formålet med FYSS er å fremme bærekraftig utvikling ved å dele ideer, engasjere seg i aktiviteter og utvikle prosjekter i samarbeid med både interne og eksterne interessenter.