Oversikt over naturtypen myr (inkludert kilder) i Norge bygger for en stor del på datamateriale ved NTNU Vitenskapsmuseet. Gjennom arbeidet med verneplan for myr (1969-85) ble det samlet informasjon om flere enn 1000 lokaliteter i Sør-Norge. Det ble utarbeidet i alt 44 fagrapporter i denne perioden, og en oversikt over disse rapportene finner du nederst på siden. En oversikt over lokaliteter med henvisning til rapporter og tilsvarende lokaliteter i finner du i Naturbase.  Vi har i senere år jobbet mye med oppgradering, sikring og tilgjengeliggjøring av materialet fra verneplanarbeidet.

Vårt datamateriale fra myr, som stadig suppleres gjennom nye registreringer og kartlegginger, brukes i forskningsprosjekter og i utredningsarbeid som faggrunnlag for ulike myrtyper, rødlister, Natur i Norge (NiN), Naturindeks og naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse.

Faggrunnlag og utredninger

Vi har i siden 2011 utarbeidet faglige grunnlag for nasjonale handlingsplaner for typisk høgmyr, oseanisk nedbørmyr (kystmyr), rikmyr og slåttemyr, samt gjennomført et litteraturstudie og sammenfatning av kunnskap om myr i Nord-Norge.

I 2014 evaluerte vi på oppdrag fra Miljødirektoratet tre kategorier myr for å gi en faglig vurdering av hva som er nødvendig for å oppnå god nok beskyttelse for disse typene innen det europeiske nettverket av verneområder «Emerald Network». I 2015 fortsatte dette arbeidet på ytterligere fire kategorier myr. En utredning om konsekvenser av moderne, industrielt torvuttak på naturmangfold og andre viktige økosystemtjenester fra myr ble utarbeidet i 2017.

Vi deltar i utviklingen av Natur i Norge (NiN), hovedtypegruppe våtmark (myr, kilde og flommark). Arbeidet gjøres på oppdrag for Artsdatabanken og ledes av professor Rune Halvorsen ved Universitetet i Oslo (UiO). Første versjon av NiN ble ferdigstilt i 2009, versjon 2 i 2016. Pågående arbeid inkluderer utarbeiding av «Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse» og rødliste for naturtyper basert på NiN, der vi har ansvaret for våtmarkstypene.

Vi gir også innspill til Naturindeks for Norge. Fra 2016 deltar vi i flere prosjekter som har som mål å forbedre indikatorsettet for hovedøkosystem våtmark. Vi deltok i utredningsarbeidet om god økologisk tilstand, der A. Lyngstad hadde ansvaret for våtmark i Ekspertrådet for økologisk tilstand. I 2018 videreføres arbeidet med indikatorer.

Overvåkning og kartlegging

Arbeidet i disse prosjektene gjøres i nært samarbeid med naturforvaltningen.

Fra 2012 har vi arbeidet med kartlegging av høgmyr ved hjelp av flybildetolking. Så langt er Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder kartlagt, og det langsiktige målet er å kartlegge hele landet. Som en oppfølging av handlingsplan for oseanisk nedbørmyr arbeider vi med et opplegg for overvåking også av denne naturtypen.

Fra 2011 har vi gjennomført registreringer av slåttemyr i Sør- og Nord-Trøndelag og deler av Østlandet og Vestlandet. Formålet har vært å få bedre oversikt over forekomst og tilstand, samt å finne de beste lokalitetene i Sør-Norge. Resultatene fra kartleggingen er beskrevet i våre rapporter (lenker under). Eksisterende kunnskap om slåttemyr i Nord-Norge ble gjennomgått i 2016, og inkludert i faggrunnlag for slåttemyr i Norge.

Viktige studieområder for slåttemyr, i tillegg til Sølendet i Røros og Tågdalen i Surnadal (se eget prosjekt på langtidsstudier), er Øvre Forra i Levanger og Garbergmyra i Meldal. I disse områdene har vi utarbeidet skjøtselsplaner og driver faglig oppfølging av skjøtselen, blant annet gjennom faste prøveflater som ble lagt ut før skjøtselen startet. Vi følger også opp skjøtsel av slåttemyrer i Hudningsdalen i Røyrvik (ved Myrmo og Langslåtten), Rosåsen i Høylandet og Kvamsfjellet i Steinkjer. I Kvamsfjellet skal vi i 2018 utrede mulighetene for restaurering av grøfter i artsrik slåttemyr.

Restaurering og klimautslipp

I 2015 gjennomførte vi, i samarbeid med NIBIO, et prosjekt i Sætremyrane naturreservat i Hornindal der det langsiktige målet er restaurering av myra og binding av karbon. Vegetasjon og torvmengder ble kartlagt, og forslag til overvåking og restaureringstiltak ble gitt.

På oppdrag fra Miljødirektoratet utredet vi i 2015 metoder for å beregne endringer i klimagassutslipp ved restaurering av myr i Norge. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Greifswald Mire Centre ved Universitetet i Greifswald.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vurderer restaurering av myr i tre verneområder på Fosen, og vi gjennomfører et prosjekt med forundersøkelser av disse myrene. Dette rapporteres våren 2017.

I 2016 utførte vi forundersøkelser av myr i tre verneområder på Fosen med tanke på restaurering. Dette bidro til at restaurering av to myrer i Hildremsvatnet naturreservat i Bjugn startet i 2017.

I 2017 startet vi opp en forstudie og etablering av overvåkingsmetodikk med mål om restaurering av Høstadmyra i Trondheim, i samarbeid med Trondheim kommune og Miljødirektoratet.

Internasjonalt samarbeid

Vi samarbeider med mange myrforskere, blant annet gjennom International Mire Conservation Group. Det arbeides med flere prosjekter i samarbeid med forskere bl.a. fra Tyskland, Tsjekkia og Polen.

«European Mire Book» er en omfattende bok om myrenes egenart, variasjon og vern i Europa, som ble utgitt i 2017. 49 land og 120 medarbeidere er involvert. Asbjørn Moen er redaktør sammen med to forskere fra Universitetet i Greifswald, og er forfatter på flere kapitler, bl.a. Myr i Norge. Boka, som er på over 700 sider i stort format, er utgitt på det anerkjente forlaget E. Schweizerbart.

I perioden 2013-2016 foregikk mye av vår internasjonale aktivitet gjennom prosjektet «MIRACLE – Mires and climate: towards enhancing functional resilience of fen peatlands», et bilateralt EØS-prosjekt ledet fra Universitetet i Warszawa. Hovedformålet var å utvikle modeller som kan forutsi effekten av endringer i klima på rikmyrsystemers resiliens (motstandsdyktighet mot endringer). NTNU Vitenskapsmuseet hadde ansvaret for tre (av 10) arbeidspakker der Sølendet og Tågdalen er viktige studieområder: «Nutrient availability and biodiversity», «Spatial and temporal variability» og «Ecosystem modelling». Prosjektet er er avsluttet, men flere publikasjoner fra prosjektet er under arbeid.