Medea: offer for moderniteten?

Var trollkvinnen Medea et uhyre som drepte både sin bror og sine egne barn? Eller var hun en brikke i maskulin maktkamp og et offer på modernitetens alter? Medea-myten er av de mer saftige i gresk mytologi. Den omhandler kongedatteren Medea som i sin ville lidenskap - i både kjærlighet og hat - dreper for fote, og til slutt sine egne barn.

Medea (skal bety den vitende) var prinsesse av Kolkhis i Lille-Asia. Hun var trollkvinnen Kirkes (kjent fra Odysseen) niese og beste elev, og hun skal ha dyrket den eldgamle kvinnelig jordgudinnen Hekate. I Kolkhis treffer hun helten Jason som er på leting etter Zevs' gylne og hellige bukkeskinn som Medeas far har i sin besittelse. Medea blir lidenskapelig og hemningsløst forelsket i Jason og bruker sine trolldomskunster for å hjelpe ham å få fatt i skinnet. Sammen rømmer de til havs, og når faren og broren tar opp forfølgelsen, kutter like gjerne Medea broren i småbiter.

Vel hjemme i Jasons hjemland, Jolkos i dagens Thessalia, gir Medea Jasons far evig ungdom, mens hun - i sin fortsatt altoppslukende kjærlighet til Jason og alt som hans er - sørger for at svigerfarens bror og rival blir skåret i småbiter av sine egne, intetanende døtre. Etter dette må Jason og Medea flykte til Korinth med sine to barn. Her får Jason, stadig støttet av Medeas trolldomskunster, en høy stilling. For å sikre seg fortsatt makt og velstand, gifter han seg med Korinth-kongens datter Glauke. Dette vender Medeas glødende kjærlighet til et like glødende hat. Hun dreper Glauke, og deretter sine to barn. Avkommet etter en så svak og troløs far skal ikke få leve, og hun vil ribbe Jason for alt som er hans, slik han har ribbet henne.

I noen overleveringer forsvinner Medea her ut av historien. I andre drar hun til Athen, der hun gifter seg med kongen, får et barn med ham og prøver å drepe mannens sønn fra forrige ekteskap. Deretter blir hun tvangssendt tilbake til Kolkhis. Her får hun etter hvert en slags helgenstatus ved at hun hevner sin drepte far, og siden nekter å fullbyrde et menneskeoffer til gudene. Deretter hersker hun og sønnen over Kolkhis, i harmonisk samforstand med gudene. Ringen er sluttet.

Den fredelige Medea

En i hovedsak rystende historie, får man vel si. Men den finnes også i en annen versjon - hvor hun tilkjennes langt større ære og mindre drapslyst enn i den mest befestede versjonen. Der er det Jason som i vinnings hensikt dreper Medeas bror, mens Medea selv prøver å arrangere et forsoningsmøte mellom de to. Og Medeas to barn blir drept av korintherne som frykter hennes trolldomskunster. Selv tar hun bare - helt rimelig etter antikkens tankegang - livet av sin rivalinne og sin fars morder. - De to versjonene tegner to helt ulike bilder av kvinnen Medea, sier professor Bernd Neumann ved Germatistisk institutt.

- Det gamle grekerne gjorde altså Medea til symbol på to helt ulike ting, sier Neumann. - I den ene versjonen er hun rett og slett en lidenskapelig kvinne fra en tid før de mannlige gudene kom på tronen, og et eksempel på hvordan uhemmet og utemmet lidenskap kan tas i bruk av mannen i hans maskuline maktkamp. I den andre versjonen er hun en barbar og et monster som dreper både bror og barn.

Det er i møtet med den maktglade Jason at Medeas lidenskap bryter løs og får slike voldsomme konsekvenser. For Medea er erotikken alt, for Jason er den bare en brikke han kan kanalisere inn i sitt eget maktspill. - Eros tapte for logos da Jason valgte å gifte seg med kongedatteren Glauke for å beholde posisjonen. Det var en diplomatisk og fredelig løsning, så å si modernitetens seier, sier Neumann.

Han mener at de gamle greske mytene i sin tid var en form for sosialiseringsakt, der samspillet mellom mennesker og guder, mann og kvinne, konflikter mellom drivkreftene vi har i oss på den ene siden og samfunnets krav på den andre, blir drøftet. - Tolkningen av mytene måtte bli retningsgivende når et helt bysamfunn gikk i teater og så den samme tragedien, påpeker han.

Medea i dagens Tyskland

Christa Wolf er en østtysk feministforfatter som under det gamle regimet nærmest ble geniforklart i Vest-Tyskland. Etter murens fall har de samme kritikere kommet til at hun nok ikke var noe videre tess som forfatter likevel.

Wolf har tidligere brukt gresk mytologi i sine bøker, for å speile samfunnsproblemer. Nå har hun skrevet en romen, "Medea. Stimmen", der hun leverer et brennende forsvar for "den andre" Medea, urkvinnen, samfunnsforbedreren, hun som ble misbrukt og ofret.

- Christa Wolf vil selv gjerne skape en myte, nemlig at det gamle DDR var et godt samfunn. For henne blir Medeas Kolkhis, landet i øst, et bilde på det beste ved DDR. Korinth i vest er derimot Vest-Tyskland på sitt verste, et komplekst, fremmedgjort, mannsdominert samfunn, styrt av økonomiske motiver. Kolkhis (DDR) representerer mythos, helheten. Mens Korinth (Forbundsrepublikken) representerer logos, enkeltelementene. Logos har glemt mythos, som var dens mor, forklarer Neumann.

Medea-myten speiler for Christa Wolf det samlede Tysklands problemer. Og Christa Wolf ser seg selv som Medea. Vesttyske kritikere har først elsket og siden slaktet hennes forfatterskap: "De har drept mine barn!"

Medea som identifikasjonsfigur - myter og samtidskritikk i Christa Wolfs siste roman
Fredag 17. januar, ca. kl. 11.00, Auditorium X, Dragvoll.

LISA OLSTAD