Vil ha folkelig forsknings-TV
Forsker Jack Ødegård ved Sintef
materialteknologi er bekymret for rekrutteringen til
teknologifagene. Ødegård mener at fjernsyn er
tingen, og har allerede etablert kontakt med TV2.
Jack Ødegård akter ikke å si et stygt ord om
verken Schrødingers katt eller Newtons hage, som begge går
på NRK. Men han legger ikke skjul på at han tror at
«Katta» i for stor grad retter seg mot folk som
allerede er teknologiinteresserte. Han mener også at Newton
ikke helt har «truffet planken», og virker for
springende. Han ser i stedet for seg en blanding av gamle dagers
«Fysikk på roterommet» og TV2-suksessen «Gutta
på tur» - i teknologiens verden.
Trøndersk Multimedia Produksjon
Sammen med gode venner og kolleger har Ødegård gått
svanger med TV-prosjektet over lengre tid. For en stund siden fikk
han anledning til å presentere ideen for
produksjonsselskapet Trøndersk Multimedia Produksjon (TMM),
noe som førte til full tenning hos fjernsynsfolkene. Siden
TMM ikke disponerer sendetid, har Ødegård siden vært
i kontakt med TV2 i Bergen, og i disse dager er en delegasjon fra
TV2 i Trondheim for å diskutere opplegget med Ødegård,
NTNU og Sintefs informasjonsavdelinger. TV2 skal senere også
ha et møte med TMM.
- Idealet er vel egentlig de gamle dagers «Fysikk på
roterommet» på NRK. Ikke minst fordi humor og
nysgjerrighet var sentrale virkemidler, og fordi publikum fikk se
eksperimenter og forsøk i praksis. Om eksperimentene
fungerte etter hensikten, eller ikke, var ikke så viktig.
Poenget var at det stimulerte nysgjerrigheten og interessen for
teknologi og naturvitenskap , sier Jack Ødegård.
Ikke fornøyd
Jack Ødegård mener at forskernes måte å
kommunisere med omverdenen på, er for dårlig. Forskere
makter ikke å fortelle «den gode historien», og
om de samfunnsmessige konsekvensene av forskning, selv om det de
holder på med til daglig er både spennende og
interessant.
Ødegård mener videre at en slik TV-satsing ikke bør
rette seg bare mot ungdom i den videregående skolen, men også
mot barn.
- Å få småungene interessert i teknologi, bør
være målet. I videregående har mange allerede
bestemt seg for hva de skal studere eller jobbe med. Ungene,
derimot, kan komme til å få øynene opp for hvor
artig teknologi kan være, og naturlig velge denne
interessen. For øvrig gjør det ingen skade om ungdom
ellers og også voksne har glede av programmene.
- Skal slagmarka være laboratoriene på NTNU og
Sintef?
- Det er naturlig å tenke på vårt nærmiljø
i første rekke, men dette skal jo bli et nasjonalt
TV-program, og vi må etter hvert involvere andre
forskningsmiljøer, både fra høgskolemiljøene
og næringslivet.
Åpen for andre
Foreløpig har TV-prosjektet arbeidstittelen «Tekno»,
noe som indikerer hvilket innhold det skal bli i sendingene,
samtidig som Ødegård tror tittelen kan vekke
nysgjerrighet, ikke minst hos ungdom. Ødegård er -
tittelen til tross - ikke fremmed for at også andre deler av
universitetet kan bidra.
- Dette er noe vi får komme tilbake til, men når den
«gode historien» skal fortelles, kan det godt tenkes
at humaniora og samfunnsfagene bør bidra.
- Hva er den gode fortellingen?
- Fortellingen om oljen, for eksempel. Fra sedimenter på
havbunnen som gjennom flere tusen år blir olje, hvordan vi
har teknologi til å finne den, bringe den til overflaten og
på land, hvordan vi utnytter råstoffet og foredler det
til plast, bensin, gass osv.
På lufta i år 2000
Det redaksjonelle ansvaret for programserien vil ligge hos TV2,
men Ødegård regner med at innspill fra forskningsmiljøene
som har tatt initiativet, vil ha stor innflytelse på
innholdet.
Ødegård antar at programmet neppe vil være på
skjermen før i år 2000. Først skal opplegges
diskuteres nærmere, økonomien i prosjektet må
avklares, og prøveproduksjon settes i gang. Når
serien forhåpentligvis starter på nyåret år
2000, ligger mange episoder ferdigprodusert.
EINAR MYRENGET
|