Med fredfull jul i sikte
Dette skulle være et juleintervju, så vi husket å
spørre Spjøtvoll om hva han ønsker seg til
jul. Men vi glemte å spørre ham om han har noe nyttårsforsett.
Det måtte kanskje være å snakke mindre om
Orgut? Båndopptakeren vår registrerte et hørlig
sukk (formodentlig av lettelse) da vi midtveis under intervjuet
foreslo å snakke om noe annet.
For øvrig fikk vi en klar følelse av at det var en
mer selvsikker rektor, mindre opptatt av å formulere seg
rundt og forsiktig, vi møtte denne gangen. Det kan jo ha
sammenheng med at mannen ikke behøver å bekymre seg
for gjenvalg.
Emil Spjøtvoll ønsker seg bok til jul. Får
NTNU-rektoren sitt ønske oppfylt, vil denne boka ligge
under juletreet i år: «De nasjonale strateger»
av Rune Slagstad, et monumentalt verk over det moderne politiske
Norge gjennom de siste 150 år.
Så spørs det om hans ønsker for jobben blir
like lette å oppfylle:
- Det må vel bli en fredelig jul. Jeg kommer til å
bruke juleferien til å samle krefter, men også til å
samle tankene om hva vi skal gjøre neste år. Den
vanlige arbeidsdagen er så fylt av gjøremål at
det blir lite tid til grundigere gjennomtenkning av mer
strategiske spørsmål. Da er det fint med slike pauser
som en juleferie er.
- Når du ser tilbake på høstsemesteret: Hva
er du mest fornøyd med?
- Det må opplagt være at Orgut-prosjektet er på
plass. Vi har fått etablert strukturene for den framtidige
organisasjonsmodellen, nå gjelder det å sette dette ut
i livet. Vi kommer nok til å jobbe på en litt annen måte
enn hittil, folk vil nok få merke en viss kulturendring når
det gjelder arbeidsstil.
- Hva tenker du på?
- Fram til nå har vi mer jobbet gjennom komiteer, sendt
saker ut på høring og den slags. Nå vil det være
mer snakk om å jobbe mye mer direkte, gjennom møter
med de valgte lederne. Dessuten vil vi forvente at ting blir
avklart mye fortere enn tidligere. Jeg syns tidligere det har vært
snakk om en viss ansvarsfraskrivelse, man har saker ting ute på
høring, og så skjer ting for seint.
- Men er ikke høringer og komitéarbeid en del av
den demokratiske prosessen?
- Både og. Stortinget jobber ikke slik, selv om det
kanskje ikke er helt sammenlignbart. I nasjonalforsamlingen brukes
høringer i liten grad. Så vil jeg også peke på
at komiteer jo ikke er valgte organer, de består av personer
som ikke nødvendigvis ligger på den linjen som er
pekt ut gjennom valg.
Ledergrupper
Det vil nå bli etablert egne ledergrupper, som kommer i
tillegg til de valgte styrene. Foruten NTNU-rektoren, skal
universitetsdirektøren og samtlige dekaner, pluss to
studentrepresentanter, være representert. Denne ledergruppen
skal ha mye av ansvaret for den daglige styringen av
universitetet, mens Kollegiet etter planen mer skal beskjeftige
seg med strategiske spørsmål. Også på
lavere nivå vil det bli etablert slike ledergrupper. Disse
ledergruppene blir liggende parallelt med de valgte organene -
Kollegiet, samt fakultet- og instituttstyrer.
- Innebærer ikke dette en avdemokratisering av
universitetspolitikken, ved at makt flyttes fra de demokratiske
organer til grupper som ikke er etablert gjennom valg?
- Jeg er fullstendig uenig i den beskrivelsen. For det første
vil alle grupper jobbe under de restriksjoner som styrene har
lagt. For det andre er de funksjoner som disse gruppene er
tiltenkt, blitt ivaretatt også tidligere: Først og
fremst i admunistrasjonen og administrasjonen i samarbeid med
rektor, dekaner, og instituttledere, eller i komiteer. Det har
altså skjedd i organer som ikke er demokratisk valgte.
- Hvordan vil det gå med kvinnerepresentasjonen her?
Regelen om at begge kjønn skal ha minst førti
prosent av representantene, gjelder ikke for disse ledergruppene.
Dermed risikerer man at kvinner blir stående utenfor grupper
som er tiltenkt en svært sentral posisjon i styringa av
universitetet?
- Så lenge vi ikke har nok kvinnelige instituttstyrere, så
blir dette vanskelig. Vi har denne situasjonen også i dag:
Dekanmøtene kan foregå uten kvinner til stede. Så
det er her vi må jobbe, med å få flere kvinner
inn som dekaner og instituttstyrere.
- Den sentrale ledergruppen - den ser ut som Kollegiet minus
representanten fra de teknisk-administrativt ansatte?
- Men disse gruppenes representasjon er ivaretatt gjennom
styrene og gjennom reglene om samråderett. Det er ingen
selvfølge at samtlige grupper skal være representerte
også i de mer operative organene.
Rekruttering
Vi lar Orgut være for en stund. NTNU-rektorens politiske
hverdag består av mer enn omorganisering. Så hvilke
andre saker vil Spjøtvoll jobbe spesielt med neste år?
- Rekruttering av vitenskapelig personell vil opplagt være
en viktig sak. Det har vært en stor avgang av folk, samt at
det på visse områder har vist seg vanskelig å
rekruttere nye. Da tenker jeg spesielt på IT og medisin.
Delvis er folk misfornøyd med arbeidsbetingelsene, på
ressursene som stilles til rådighet. Vi er helt avhengige av
å tiltrekke oss de beste forskerne, de beste lærerne.
Får vi ikke dette til, vil vi tape mye. Derfor er vi nødt
til å se nærmere på de lønns- og
arbeidsbetingelser vi tilbyr i dag, for om mulig å endre på
disse.
Trondheim som studentby har meget godt ry på seg. Spjøtvoll
er opptatt av å få fagmiljøet opp på
tilsvarende nivå.
- Vi har fra før et meget godt studentmiljø, og
dette gjør sitt til å tiltrekke gode studenter. Dette
er viktig for å skape et godt fagmiljø - noe som
naturligvis bidrar til å skape gode betingelser også
for lærerne og forskerne. Men lønnsmidlene og midler
til drift og utstyr er det dårlig stelt med. Dette er i første
rekke et pengespørsmål: Vi benytter ikke hele lønnsskalaen
i dag, det er sjelden vi går helt til topps. Dersom vi
skulle bruke mer penger til dette, må fakultetene ofre noe
annet. Så dette er et vanskelig spørsmål.
I den sammenheng kan det være aktuelt å gå til
næringslivet, sier NTNU-rektoren.
- Jeg har vært i kontakt med industribedrifter som har
sagt seg villige til å støtte opp under utsatte områder.
Det vil være snakk om å betale deler av den totale lønna,
som tilleggslønn, eller på annen måte. Vi har
jo også bedrifter som bidrar økonomisk til utstyr.
Dette gjelder som sagt spesielt innen informasjonsteknologi og
helse. Her ser bedriftene spesielt godt faremomentene forbundet
med sviktende satsing. Dårlig læringsmiljø fører
til dårlige studenter som fører til dårlige
kandidater, og dette kan skade næringslivet på lengre
sikt.
Nye inntektskilder
Ved siden av å lete etter nye inntektskilder, blir man nødt
til også å se på hvordan de vitenskapelig
ansatte bruker tida si i dag, sier Spjøtvoll.
- Svært mye av tida deres går med til undervisning.
Vi er tvunget til å vurdere andre måter til å
gjennomføre undervisningen - undervisningsformer som ikke
er så ressurskrevende på lærersida.
- Som for eksempel?
- Som for eksempel å bruke studenter til å lære
opp studenter, her ligger det et uutnyttet potensial. Studentene må
ta større ansvar for egen læring. Video og Internett
må tas mer i bruk. Det fins muligheter hvor flere læresteder
går sammen om å etablere felles undervisningstilbud.
Videooverførte forelesninger er ett eksempel. Jeg håper
vi kan engasjere studentene i dette, at de selv er kreative i å
finne løsninger. Jeg tror den tradisjonelle
forelesningsformen vil forsvinne - iallfall innen deler av
realfagene. Det er en undervisningsform hvor læreren tar for
seg veldig mye detaljer, i plenum hvor mange studenter hører
på. Jeg ser i stedet for meg en læresituasjon hvor
studentene selv bestemmer hvilken lærdom de trenger til
hvilken tid. Da kan det eksempelvis være aktuelt å
legge forelesningene ut på nettet.
Teknologiprofil
Professor Per Hernæs ved Historisk institutt ble for ei
tid tilbake foreslått som ny NTNU-representant i NUFU -
nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning.
Spjøtvoll valgte en annen person, med den begrunnelse at
professor Hernæs som ikke-teknolog ikke representerer NTNUs
hovedprofil. Dette fikk dekan ved historisk-filosofisk fakultet, Håkon
With Andersen, til å anklage Spjøtvoll for å søke
å vekke til live gamle motsetninger.
- Hva kan vi vente oss med hensyn til markering av hovedprofilen
i tida som kommer?
- Det som ligger i strategidokumentet, er at vi skal markere
enkelte områder, særlig overfor næringslivet,
samt overfor de beste utenlandske lærestedene, hvor vi har
ambisjoner om å hevde oss helt i tet innenfor våre
hovedområder. Vi skal være meget synlige
internasjonalt her. Når det så gjelder de nasjonale
utvalgene, er det som jeg har sagt tidligere, et problem at
teknologi er til dels dårlig representert. Dette er viktig
for landet og for det nasjonale kompetansemiljøet som sådant.
Ved NTNU har vi et særlig ansvar for å sørge
for at også teknologi er behørig representert i disse
fora. Det er ingen andre som vil gjøre det.
- Men betyr det at NTNU - som det eneste universitetet med klar
teknologiprofil - skal påta seg hele ansvaret for slik
representasjon? Vil det føre til at det ikke er plass for
ikke-teknologer som NTNU-representanter i slike fora?
- Nå må det sies at disse utvalgenes aktiviteter er
ikke avhengig av hvem som til enhver tid sitter representert der.
Det betyr heller ikke at for eksempel NUFU- prosjekter ikke vil gå
til SV- og HF-miljøet ved NTNU, selv om disse miljøene
ikke er representert i utvalget. Jeg vil snarere si tvert i mot,
fordi i Trondheim foreligger det mulighet for å kople disse
miljøene mot teknologifag.
- Håkon With Andersen hevder du med din beslutning i denne
saken søker å gjeninnføre gamle motsetninger.
Hvilken kommentar har du til det?
- Jeg vil jo si at ved å formulere seg på den måten,
er det han som gjør det han anklager meg for. Men det er jo
ikke slik at ikke-teknologer ved NTNU er stengt ute fra nasjonale
fora. Det må være en konkret vurdering i hvert enkelt
tilfelle: Vi har en annen sak som kommer opp nå og som
gjelder representasjon i Senter for høyere studier i Oslo.
Her vil vi foreslå representasjon fra det ikke-teknologiske
miljøet.
- Det nye kollegiets sammensetning må vel sies å være
mer Orgut-fiendtlig enn det forrige: Med Orgut-entusiasten
Hallvard Ødegård som forsvant ut, og den erklærte
Orgut-motstander Trond Andre-sens inntreden?
- Jeg har ikke tenkt på det på den måten. Nå
er jo Orgut allerede vedtatt, så det er ikke noe tema for
det nye kollegiet. Andresen har uttalt at han er opptatt av å
begrense Orguts skadevirkninger - og det er noe vi alle er
opptatte av. Min overbevisning er at de positive virkninger langt
overskygger eventuelle negative effekter. Men vi trenger
konstruktive kritikere. TEKST:
TORE OKSHOLEN |